Programplaner og emneplaner - Student
MASYD4070 Research Methods, Qualitative Approach Course description
- Course name in Norwegian
- Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del
- Study programme
-
Master's Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development - Part Time 4 Years
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2016/2017
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emnet gir en innføring i hvordan en forbereder og planlegger forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign. Videre gir emnet en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Tema er: forskjellige typer design i kvalitative studier, forholdet mellom teori og empiri, hva forskerrollen innebærer og refleksjon over egen forforståelse. Metoder som belyses er observasjon, intervju (individuelle og gruppeintervju/fokusgrupper) og dokumentanalyse. Analyse og tolkning av data vektlegges. Studentene skal opparbeide inngående kunnskap om vurdering av troverdighet i kvalitativ forskning, gyldighet og pålitelighet, kritisk vurdering av forskningsresultater samt publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap. Emnet MASYK/D4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode bør være gjennomført og bestått før emnestart her.
Required preliminary courses
Opptak til studiet.
Learning outcomes
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om forskningsprosessen og forskningsetiske utfordringer i kvalitative studier
- kan anvende kunnskap om planlegging og gjennomføring av kvalitative studier
- har avansert kunnskap om de mest anvendte analysemetodene i kvalitativ forskning
- har inngående kunnskap om styrker og svakheter ved kvalitative studier
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
- kan forholde seg kritisk til tolkning av kvalitative data
- kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter
- kan presentere funn fra kvalitative studier på en systematisk måte
Generell kompetanse
Studenten
- kan presentere relevante problemstillinger for kvalitative design
- kan formidle kvalitative fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten
- kan kommunisere etiske betraktninger om formidling av helseforskning
Content
- Forskningsprosessen og forskningsetikk.
- Kvalitative forskningsdesign og -metoder.
- Datainnsamling, analyse og tolkning av kvalitative data.
- Presentasjon av kvalitative data.
- Arbeid med prosjektskisse (forarbeidet til masteroppgaven starter og går parallelt med metodekursene 4060/4070 i semesteret/ene før selve masteremnet og skal leveres før emnestart på masteroppgaven).
Teaching and learning methods
Forelesning, gruppearbeid, seminar og selvstudier.
Course requirements
For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være godkjent:
Individuell utførelse av intervju med individuell presentasjon
- Utvikle en semi-strukturert intervjuguide basert på valgfri problemstilling og/eller forskningsspørsmål, gjennomføre et intervju, transkribere innholdet, og analysere og presentere hovedfunnene fra intervjuet.
- Presentasjonens varighet: ca. ti minutter.
- Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærer (ca. ti minutter).
Assessment
Vurderingsform
Individuell hjemmeeksamen over tre dager.
Omfang: 3000 ord (+/- ti prosent).
Vurderingsuttrykk
Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.
Sensorordning
Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.
Pensumliste
Obligatorisk litteratur
Til sammen ca. 500 sider.
Debesay, J., Nåden, D. & Slettebø, Å. (2008). How do we close the hermeneutic circle? A Gadamerian approach to justification in interpretation in qualitative studies. Nursing inquiry, 15 (1), 57-66. Hentet frahttp://search.ebscohost.com.ezproxy.hioa.no/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=105870251&site=ehost-live (9 s.)
Ellingsen, S. & Drageset, S. (2008). Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning: En introduksjon og oversikt.Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 10 (3), 23-39. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/273570 (16 s.)
Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 3, 5, 6 og 12] (81 s.)
Graneheim, U. H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24 (2), 105-112. doi: 10.1016/j.nedt.2003.10.001 (7 s.) Fulltekst av Graneheim & Lundman
Heggestad, A. K. T., Nortvedt, P. & Slettebø, Å. (2013). The importance of moral sensitivity when including persons with dementia in qualitative research. Nursing Ethics , 20 (1), 30-40. doi:10.1177/0969733012455564 (11 s.) Fulltekst av Heggestad, Nortvedt & Slettebø
Knutsen, R. I. (2015). A discursive look at large bodies: Implications for discursive approaches in nursing and health research. Advances in Nursing Science, 38 (1), 45-54. doi: 10.1097/ANS.0000000000000060 (9 s.)Fulltekst av Knutsen 2015
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 9, 11, 13, 14, 16 og 17] (116 s.)
Lindseth, A. & Norberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18 (2), 145-153. Hentet frahttp://search.ebscohost.com.ezproxy.hioa.no/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=13125436&site=ehost-live (8 s.)
Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: Forutsetninger, muligheter og begrensninger.Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen, 122 (25), 2468-2472. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/618649 (4 s.)
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1-15] (97 s.)
Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40 (8), 795-805. doi: 10.1177/1403494812465030 (9 s.) Fulltekst av Malterud 2012
Moe, A., Tronvoll, I. M. & Gjeitnes, K. (2014). A reflective approach in practice research. Nordic Social Work Research , 4 (Suppl. 1), 14-25. doi:10.1080/2156857X.2014.982157 (11 s.) Fulltekst av Moe, Tronvoll & Gjeitnes
Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: Filosofi og vitenskapsteori for helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3 og 6] (37 s.)
Ollerenshaw, J. A. & Creswell, J. W. (2002). Narrative Research: A Comparison of Two Restorying Data Analysis Approaches. Qualitative Inquiry, 8 (3), 329-347. doi: 10.1177/10778004008003008 (18 s.)
Richards, H. M. & Schwartz, L. J. (2002). Ethics of qualitative research: Are there special issues for health services research? Family Practice, 19 (2), 135-139. doi: 10.1093/fampra/19.2.135 (4 s.) Fulltekst av Richards & Schwartz
Ruyter, K. W. (2003). Det informerte samtykke i medisinsk forsking. I K. W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 109-132). Oslo: Gyldendal akademisk. (23 s.)
Tjora, A. H. (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 3 og 5] (28 s.)
Selvvalgt litteratur
Til sammen ca. 200 sider.
Studenten velger selv aktuell litteratur som kan belyse tema for og utforming av arbeidskravet, samt eget masteroppgaveprosjekt.
Anbefalt tilleggslitteratur
Bratberg, Ø. (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere . Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Carey, M. A. & Smith, M. W. (1994). Capturing the Group Effect in Focus Groups: A Special Concern in Analysis. Qualitative Health Research, 4 (1), 123-127. doi: 10.1177/104973239400400108 Fulltekst av Carey & Smith
Creswell, J. W. (2013). Five Qualitative Approaches to Inquiry (3. utgave). Los Angeles: Sage. [Kap. 4]
Farbrot, A. (2013). Forskningskommunikasjon: Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap.1-6, 8 og 10]
Finlay, L. (2003). Through the looking glass: Intersubjectivity and hermeneutic reflection. I L. Finlay, & B. Gough (Red.), Reflexivity: a practical guide for researchers in health and social sciences (s. 105-119). Oxford: Blackwell Science. (14 s.)
Halkier, B. & Gjerpe, K. (2010). Fokusgrupper . Oslo: Gyldendal akademisk.
Hilden, P. K. & Middelthon, A.-L. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning - Et etnografisk perspektiv.Tidsskrift for Den norske legeforening , 122 (25), 2473-2476.
Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget.
Morgan, D. L. (1997). Focus groups as qualitative research (2. utgave). Thousand Oaks: Sage Publications.
Morgan, D. L. (2010). Reconsidering the role of interaction in analyzing and reporting focus groups.Qualitative Health Research, 20 (5), 718-722. doi: 10.1177/1049732310364627 Fulltekst av Morgan 2010
Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utgave). Philadelphia: Wolters Kluwer. [Kap. 25]
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utgave). Bergen: Fagbokforlaget.
Tjora, A. H. (2012). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk.
(Pensumliste ajour: 31.08.16 Biblioteket P32/MN)