MASYD4050 Theory of Science and Research Methods Course description

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer, og det stimuleres derfor til å utvikle evne til å innta en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling. De mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ tilnærming til forskning presenteres.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming

Ferdigheter

Studenten

• kan resonnere seg fram til og argumentere for et vitenskapsteoretisk standpunkt
• kan planlegge og gjennomføre datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må én av følgende oppgaver være utført og godkjent:

Oppgave 1

Velg en review artikkel knyttet til et relevant tema innen din utdanning. Drøft artikkelens innhold i forhold til eget fagområde/praksisutøvelse.

• Utføres i gruppe på normalt fire til åtte studenter.
• Omfang: 1500 ord (+/- ti prosent).
• Pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Muntlig fremlegg i gruppe.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Eller:

Oppgave 2

Vurder en faglig retningslinje for praksis (evt. deler av en slik retningslinje) opp mot aktuell forskningskunnskap (en review artikkel eller tre til fire primærstudier).

• Utføres i gruppe på normalt fire til åtte studenter.
• Omfang: 1500 ord (+/- ti prosent).
• Pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Muntlig fremlegg i gruppe.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Vurderingsform

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: 3000 ord (+/- ti prosent).

Vurderingsuttrykk

Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Obligatorisk pensum

Til sammen ca. 600 sider.

Aalen, O. O. & Frigessi, A. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 5] (96 s.)

Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3 s. 41-50, kap. 9 og 10] (34 s.)

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utgave). Oslo: Abstrakt. [Kap. 1-5, 19-22, 24-26] (168 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 5, 6, 7, 8 og 12] (93 s.)

Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (3. utgave). Oslo: Universitetsforl. [Kap. 1, 2, 3, 5, 11, 13, 16, 17, 19 og 20] (64 s.)

Olsson, H. & Sörensen, S. (2003). Forskningsprosessen: Kvalitative og kvantitative perspektiver . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4] (9 s.)

Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 7] (130 s.)

Anbefalt tilleggslitteratur

Selvvalgt pensum for ABIO, kreftsykepleie, master i empowerment og helsefremmende arbeid, og master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Til sammen ca. 200 sider.

Beresford, P. (2013). From ¿other¿ to involved: User involvement in research: An emerging paradigm. Nordic Social Work Research, 3 (2), 139-148. doi: 10.1080/2156857X.2013.835138 (9 s.) Fulltekst av Beresford 2013

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 1. Nursing Standard, 24(50), 47-56. Hentet fra https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=105087923&site=ehost-live (8 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 2. Nursing Standard, 24(51), 47-58. Hentet fra https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=105088015&site=ehost-live (11 s.)

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1 og 3] (28 s.)

Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I H. Grimen, & L. I. Terum (Red.),Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191-220). Oslo: Abstrakt. (31 s.)

Guillemin, M. & Heggen, K. (2009). Rapport and respect: Negotiating ethical relations between researcher and participant. Medicine, Health Care and Philosophy, 12 (3), 291-299. doi: 10.1007/s11019-008-9165-8 (10 s.) Fulltekst av Guillemin & Heggen

Hummelvoll, J. K. (2010). Praksisnær forskningsetikk. I J. K. Hummelvoll, E. Andvig, & A. Lyberg (Red.),Etiske utfordringer i praksisnær forskning (s. 17-32). Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.)

Kevern, J. & Webb, C. (2001). Focus groups as a tool for critical social research in nurse education. Nurse Education Today, 21 (4), 323-333. doi: 10.1054/nedt.2001.0563 (11 s.) Fulltekst av Kevern & Webb

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3 og 15] (47 s.)

Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 358 (9280), 483-488. doi: 10.1016/S0140-6736(01)05627-6 (6 s.) Fulltekst av Malterud 2001

Pallant, J. (2016). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS (6. utgave). Maidenhead: McGraw Hill. [Part 4] (8 s.)

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [216-235 og 249-265] (27 s.)

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0121 (12 s.) Fulltekst av Reinar & Jamtvedt

Richards, D. A. & Borglin, G. (2011). Complex interventions and nursing: Looking through a new lens at nursing research. International Journal of Nursing Studies, 48 (5), 531-533. doi: 10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 (3 s.) Fulltekst av Richards & Borglin

(Pensumliste ajour: 30.06.16 v/MN)