MASYD4000 Clinical Nursing Science Course description

Gjennom emnet skal studenten opparbeide seg kunnskap og kompetanse i forhold til klinisk forskning og fagutvikling, herunder kritisk vurdering av sykepleiefaglig praksis. Med utgangspunkt i klinisk praksis belyses sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres. Forholdet mellom teori og empiri utdypes og diskuteres ved å belyse ulike posisjoner innenfor vitenskap og forskning.

Studenten skal gjennom emnet tilegne seg kunnskap om hovedretninger innen kunnskapsbasert praksis, og forholdet mellom klinisk erfaring, brukermedvirkning og forskning drøftes. Det legges vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter i litteratursøk, kritisk vurdering av kilder samt akademisk skriving og argumentasjon.

Emnet tematiserer også pedagogiske og organisatoriske utfordringer knyttet til implementering av ny praksis på bakgrunn av forskning og fagutvikling i klinikken. I dette inngår belysning av sentrale funksjoner som veiledning og undervisning av kollegaer og studenter, samt initiering og ledelse av faglige endringsprosesser.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sykepleie som fag og vitenskap
• har avansert kunnskap om ulike kunnskapssyn og betydningen av kontekstuelle forhold for forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om kunnskapsbasert praksis samt forståelse for de verdier og perspektiver som ligger til grunn for slik praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre systematiske litteratursøk, kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap og anvende funnene i analyse av kliniske problemstillinger
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende kildene i faglig argumentasjon
• kan anvende kunnskap om pedagogisk tenkning i veiledning og formidling

Generell kompetanse

Studenten

• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid
• kan skape engasjement for å initiere forskning og fagutvikling
• kan analysere og reflektere kritisk rundt sykepleiefaglige problemområder
• kan formidle sykepleiefaglige problemstillinger, resonnementer og konklusjoner til kolleger og allmennheten

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg av oppgaver og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgaver være godkjent:

• Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 200 sider.
• Oppgave: Klinisk forskning og fagutvikling.

Oppgave

Klinisk forskning og fagutvikling

• Skriftlig oppgave i gruppe på tre til fire studenter.
• Omfang: 3000 ord (+/- ti prosent).
• Muntlig framlegg av oppgaven for medstudenter og lærer(e).
• Muntlige kommentarer fra medstudenter.
• Muntlig tilbakemelding fra lærer.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager.

Omfang: ca. 3000 ord (+/- ti prosent).

Vurderingsuttrykk

Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Obligatorisk litteratur

Til sammen ca. 600 sider.

Austvoll-Dahlgren, A. (2013). Pasientmedvirkning: Hvorfor? Tidsskrift for den norske legeforening, 133 (16), 1726-1728. doi: 10.4045/tidsskr.13.0533 Fulltekst av Austvoll-Dahlgren

Austvoll-Dahlgren, A. & Johansen, M. (2013). Pasienten som medvirker og kunnskapshåndterer. Norsk epidemiologi, 23 (2), 225-230. doi: 10.5324/nje.v23i2.1649 Fulltekst av Austvoll-Dahlgren & Johansen

Barratt, A. (2008). Evidence based medicine and shared decision making: The challenge of getting both evidence and preferences into health care. Patient education and counseling, 73 (3), 407-412. doi: 10.1016/j.pec.2008.07.054 Fulltekst av Barratt

Benner, P. (2004). Using the Dreyfus model of skill acquisition to describe and interpret skill acquisition and clinical judgment in nursing practice and education. Bulletin of science, Technology & society, 24 (3), 188-199. doi: 10.1177/0270467604265061 Fulltekst av Benner

Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie: En ressursbok . Oslo: Akribe.

Christiansen, B. og Bjørk, I. T. (i trykk): Godt- eller godt nok? Hvordan opplever sykepleiere idealer og realiteter i utøvelsen av yrket? Nordisk Tidsskrift for helseforskning. [Mer informasjon fra kursholder]

Christiansen, B. (2010). Why do nurses utilize textual knowledge sources at work? Nordic journal of nursing research, 30 (4), 4-8. doi: 10.1177/010740831003000402 (4 s.) Fulltekst av Christiansen 2010

Christiansen, B., Carlsten, T. C. & Jensen, K. (2009). Fagutviklingssykepleieren som brobygger mellom forskning og klinisk praksis. Sykepleien Forskning, 4 (2), 100-106. doi: 10.4220/sykepleienf.2009.0053Fulltekst av Christiansen, Carlsten & Jensen

Donaldson, S. K. (2000). Breakthroughs in scientific research: The discipline of nursing, 1960-1999. Annual review of nursing research, 18 , 247-311. **

Geurden, B. J. G., Stern, C., Piron, C. & Gobert, M. (2012). How relevant is the cochrane database of systematic reviews to nursing care? International journal of nursing practice, 18 (6), 519-526. doi: 10.1111/ijn.12012 Fulltekst av Geurden, Stern, Piron & Cobert

Greenhalgh, T. (2012). Att läsa vetenskapliga artiklar och rapporter: Grunden för en evidensbaserad vård . Lund: Studentlitteratur. [s. 21-22 og kap. 1, 2, 3, 4, 7, 9 og 10]

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander, & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71-85). Oslo: Universitetsforlaget.

Grimen, H. & Terum, L. I. (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse . Oslo: Abstrakt. [Kap. 10]

Kirkevold, M. (2013). Er det på tide å bygge bro over kunnskapskløften i sykepleiefaget? I H. Alvsvåg, Å. Bergland, & O. Førland (Red.), Nødvendige omveier: En vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70-årsdag (s. 265-274). Oslo: Cappelen akademisk.

Larsen, K., Adamsen, L., Bjerregaard, L. & Madsen, J. K. (2002). There is no gap 'per se' between theory and practice: Research knowledge and clinical knowledge are developed in different contexts and follow their own logic. Nursing outlook, 50 (5), 204-212. doi: 10.1067/mno.2002.127724 (8 s.) Fulltekst av Larsen, Adamsen, Bjerregaard & Madsen

Larsen, K. & Smeby, J.-C. (2011). Å relativere teori: En samtale med professorerne Kristian Larsen og Jens Christian Smeby. SPS-Nytt, 4. **

Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utgave). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Del 3]

Meleis, A. I. (2012). Theoretical nursing: Development and progress (5. utgave). Philadelphia: Lippincott Williams and Wilkins. [Kap. 3]

Melnyk, B. M. & Fineout-Overholt, E. (2015). Evidence-based practice in nursing & healthcare: A guide to best practice (3. utgave). Philadelphia: Wolters Kluwer Health.

Melnyk, B. M., Gallagher¿Ford, L., Thomas, B. K., Troseth, M., Wyngarden, K. & Szalacha, L. (2016). A Study of chief nurse executives indicates low prioritization of evidence based practice and shortcomings in hospital performance metrics across the United States. Worldviews on evidence based nursing, 13 (1), 6-14. doi: 10.1111/wvn.12133 (8 s.) Fulltekst av Melnyk, Gallagher-Ford, Thomas, Troseth, Wyngarden & Szalacha

Peterson, M. H., Barnason, S., Donnelly, B., Hill, K., Miley, H., Riggs, L. & Whiteman, K. (2014). Choosing the best evidence to guide clinical practice: Application of AACN levels of evidence. Critical care nurse, 34(2), 58-68. doi: 10.4037/ccn2014411 (10 s.) Fulltekst av Peterson, Barnason, Donnelly, Hill, Miley, Riggs & Whiteman

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing Research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [Kap. 1 og 2]

Valen, K., Ytrehus, S. & Grov, E. K. (2011). Tilnærminger anvendt i nettverksgrupper for kompetanseutvikling i det palliative fagfeltet. Vård i Norden, 31 (4), 4-9. doi: 10.1177/010740831103100402 Fulltekst av Valen, Ytrehus & Grov

Williams, C. (2010). Understanding the essential elements of work-based learning and its relevance to everyday clinical practice. Journal of nursing management, 18 (6), 624-632. doi: 10.1111/j.1365-2834.2010.01141.x Fulltekst av Williams 2010

Selvvalgt litteratur

Selvvalgt pensum tilsvarende 200 sider.

Anbefalt tilleggslitteratur Om sykepleietenkning

Elstad, I. (2014). Sjukepleietenking . Oslo: Gyldendal akademisk.

Annen litteratur om kunnskapsbasert praksis

Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk.

Brownson, R. C., Baker, E. A., Leet, T. L., Gillespie, K. N. & True, W. R. (2011). Evidence-based public health. Oxford: Oxford University Press

Cullum, N. (2008). Evidence-based nursing: An introduction . Oxford: Blackwell.

Glasziou, P., Aronson, J. K. & Irwig, L. (2008). Evidence-based medical monitoring: From principles to practice . Malden: Blackwell.

Graham, I. D., Straus, S. E. & Tetroe, J. (2013). Knowledge translation in health care: Moving from evidence to practice . Chichester: Wiley-Blackwell.

Greenhalgh, T., Humphrey, C. & Woodard, F. (2011). User involvement in health care . Chichester: Wiley-Blackwell.

Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2005). Litteratursøking i medisin og helsefag: En håndbok . Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Kunnskapsbasertpraksis. (2012). Om systematiske oversikter . Hentet fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/

Larrabee, J. H. (2009). Evidence-based practice . New York: McGraw-Hill Medical.

Law, M. & McDermid, J. (2008). Evidence-based rehabilitation: A guide to practice (2. utgave). Thorofare, N.J: Slack.

Manley, K., McCormack, B. & Wilson, V. (2008). International practice development in nursing and healthcare. Oxford: Blackwell.

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok . Oslo: Akribe.

Pearson, A., Field, J. & Jordan, Z. (2007). Evidence-Based Clinical Practice in Nursing and Health Care: Assimilating research, experience and expertise. Oxford: Blackwell

Straus, S. E. & Sackett, D. L. (2005). Evidence-based medicine: How to practice and teach EBM (3. utg.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

Strømme, H. (2007). Litteratursøking i evidensbasert praksis og forskning. Sykepleien Forskning, 1 (4), 264-265. doi: 10.4220/sykepleienf.2007.0008 (1 s.) Fulltekst av Strømme 2007

Om oppgaveskriving

Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K. & Ågotnes, K. (2007). Tekstens autoritet: Tekstanalyse og skriving i akademia . Oslo: Universitetsforlaget

Pettersen, R. C. (2008). Oppgaveskrivingens ABC: Veileder og førstehjelp for høgskolestudenter . Oslo: Universitetsforlaget.

Noter

* I kompendium.

** Deles ut av kursholder.

(Pensumliste ajour: 27.06.16 v/MN)