Programplaner og emneplaner - Student
MASY4150 Preparation for Master in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients Course description
- Course name in Norwegian
- Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter
- Study programme
-
Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency NursingMaster's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Anaesthesia NursingMaster's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Paediatric NursingMaster's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Intensive Care NursingMaster's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Operating Theatre Nursing
- Weight
- 5.0 ECTS
- Year of study
- 2022/2023
- Curriculum
-
FALL 2022
- Schedule
- Programme description
-
- Course history
-
Introduction
Emnet er et overgangsemne for studenter som har fått innpasset deler av tidligere avlagt videreutdanning inn i masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer. Disse studentene mangler noe teori innen forskningsmetode, kvalitetsarbeid og kildekritikk, samt en oppdatert prosjektbeskrivelse før selve masteroppgaven kan påbegynnes.
Required preliminary courses
Fysioterapeuter møter mennesker med unike livshistorier og ulike helsetilstander. For å utøve faglig forsvarlig fysioterapi kreves kunnskap om sykdomsforløp, og hvordan sykdom påvirker celler, vev og organer, samt hvordan leve med skader, sykdommer og/eller funksjonssvikt. Dette emnet tematiserer medfødte og ervervede skader og sykdommer med ulike prognoser i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet. Kompetanse til å beslutte hvilke tiltak som bør iverksettes for å styrke pasientens helsetilstand og gjenopprette funksjon og deltakelse forutsetter også at fysioterapeuter kan integrere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder. Personsentrert fysioterapi forutsetter også forståelse av pasientens livshistorie, perspektiv, erfaringer og ressurser, og tilrettelegging for brukermedvirkning og samvalg. I praksisstudier får studentene klinisk erfaring i samhandling med pasienter.
Learning outcomes
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten;;
- kan gjøre rede for og bidra i metoder for systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser;
;
Ferdigheter
Studenten;;
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer;for å løse kliniske og teoretiske problemstillinger;
- kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer;
- kan identifisere og belyse brukermedvirkningens betydning i forskningen;
- kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis;og;medvirke til utvikling av tjenesten;
;
Generell kompetanse;
Studenten;
- kan bidra til kvalitetsarbeid, nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis;;
- kan anvende og formidle fagkunnskap, relevant bruk av pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetodikk for å forebygge pasientskader faglig forsvarlig utøvelse av;spesialsykepleie;
Teaching and learning methods
Bestått første studieår eller tilsvarende
Course requirements
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (Læringsutbytter merket med tre stjerner (***) vurderes i praksis):
Kunnskap
Studenten kan
- beskrive patologiske prosesser ved metabolske tilstander, og ved skader og sykdom i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet, og beskrive årsaksmekanismer og gjenkjenne risikofaktorer
- redegjøre for ulike kliniske tilstander og relatere disse til skade og sykdom i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet
- redegjøre for sammenhengen mellom funksjonsforstyrrelser i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet og utførelse av dagliglivets aktiviteter
Ferdigheter
Studenten kan
- etablere allianse med pasienten gjennom samhandling og kommunikasjon***
- innhente relevante opplysninger om pasientens helsetilstand, personlige faktorer og erfaringer gjennom samtale/anamnese og klinisk undersøkelse***
- begrunne valg av undersøkelsesmetode og standardiserte kartleggingsverktøy for personer i ulike livsfaser med skade eller sykdom i nervesystemet, respirasjonssystemet og/eller hjerte- og karsystemet, samt anvende disse
- drøfte og fastsette mål, og planlegge fysioterapitiltak i samhandling med pasienten og praksisveileder***
- foreslå og begrunne behandlings- og rehabiliteringstiltak for personer med sykdommer/skader i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte-karsystemet, i ulike livsfaser og i samarbeid med relevante faggrupper
- gjennomføre og evaluere planlagte fysioterapitiltak i samråd med praksisveileder, samt redegjøre for sitt kliniske resonnement***
- anvende kunnskap om mestring og utnytte pasientens ressurser i veiledning og tiltak***
- dokumentere informasjon i pasientjournal i tråd med pasientjournalforskriften, og kan justere journal på bakgrunn medstudenters og faglærers tilbakemeldinger
- innhente informasjon om tekniske og ortopediske hjelpemidler, og med utgangspunkt i kasuistikker, begrunne hjelpemidler og miljøtilpasning som fremmer bevegelse, aktivitet og deltakelse
Generell kompetanse
Studenten kan
- innhente forskningsbasert kunnskap relatert til en klinisk problemstilling
- utføre arbeidsoppgaver i tråd med krav til faglig forsvarlighet, praksisstedets reglement (inkl. påkledning, hygiene og smittevern) og Norsk Fysioterapeutforbunds yrkesetiske retningslinjer***
- identifisere og reflektere over faglige og etiske dilemma med bakgrunn i praksiserfaringer og drøfte ivaretakelse av pasientrettigheter
Assessment
Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, muntlige studentpresentasjoner/-formidlingsoppgaver, ferdighetstrening, forelesninger og praksisstudier.
Praksisstudiene utgjør totalt 90 timer hvorav 60 timer er veiledet praksis. De resterende 30 timene er satt av til praksisforberedende arbeid.
Permitted exam materials and equipment
For å fremstille seg til avsluttende vurdering;del 3 må følgende være godkjent:
- minimum 80 prosent tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i timeplanen
- en anonymisert pasientjournal med utgangspunkt i praksierfaring, utarbeidet etter gjeldende kriterier
Grading scale
Kombinert vurdering
Del 1) Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene merket med tre stjerner (***) og den løpende vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden, omfang 60 timer. For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.
Del 2) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, flervalgsoppgaver, 1 time.
Del 3) Individuell muntlig eksamen, inntil 30;minutter.
Studenten kan gå opp til avsluttende vurdering i del 1, del 2 og del 3 uavhengig av hverandre. Alle delene må være bestått for å bestå emnet.
Vekting: Det gis en samlet karakter på del 2 og del 3 basert på følgende vekting. Del 2 individuell skriftlig eksamen vektes 25 prosent. Del 3 muntlig eksamen vektes 75 prosent.
Ny vurdering/eksamen: Dersom studenten ikke består en av delene må denne delen tas på nytt. Ikke bestått del 1 praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.
Det kan fremsettes klage over karakterfastsettingen på del 2 skriftlig eksamen.
Examiners
Del 1: Ikke relevant
Del 2 og 3: Ingen hjelpemidler tillat
Overlapping courses
Del 1: Bestått/ikke bestått
Del 2 og del 3: Gradert skala A-F
Gradert skala kommer til uttrykk på vitnemålet.