MASIN5100 Intensive and Critical Care Nursing Course description

Kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder til akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase er fokus i dette emnet. Betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk intensivsykepleie skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsforbedre og kvalitetskontrollere intensivsykepleien.

Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve intensivsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Kunnskap om spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres inngår også i emnet.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i dette emnet.

I dette emnet utgjør selvvalgt pensum til sammen 1000 sider.

Opptak til studiet.

MASINPRA10 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte helsetjenestens organisering og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling
• kan drøfte aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer intensivsykepleierens arbeid
• kan vurdere pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• kan analysere mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• kan vurdere ulike metoder for kommunikasjon med pasient og pårørende ved kritisk sykdom
• kan drøfte prinsipper om person- og familiesentrert omsorg
• kan drøfte betydningen av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av intensivsykepleie
• kan kritisk vurdere ulike systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte kartleggingsverktøy for å identifisere pasientens ressurser, problemer og behov, og forverret tilstand
• kan analysere betydningen av informasjonsflyt i pasientforløpet
• kan analysere behandlingsbegrensninger og symptomlindring ved palliasjon
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke pasienter
• kan drøfte fysiske og psykiske langtidsvirkninger etter intensivopphold
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid
• kan drøfte kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i intensivavdelingen
• kan kritisk vurdere risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader i intensivavdelingen
• kan drøfte lover, forskrifter og forordninger som regulerer bruk av digitale verktøy i intensivmedisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan drøfte intensivsykepleierens rolle ved beredskap- og krisehåndtering
• kan drøfte ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for intensivsykepleie
• kan drøfte forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av intensivsykepleie

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av intensivsykepleie
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens funksjon og ansvar i profesjonelle sammenhenger og til allmenheten
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til kritisk refleksjon, for å søke, vurdere og anvende ny kunnskap
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger som er relevante for intensivsykepleie

Forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.
• Individuell oppgave:Intensivsykepleierens funksjon og ansvar for å forebygge og behandle delirium.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelse. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra faglærer.
• Gruppeoppgave: Intensivsykepleierens funksjon og ansvar for å ivareta intensivpasientens ernæringsbehov
  • Studentene utarbeider problemstilling selv
  • Utføres i gruppe på inntil 3 studenter
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %)
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen. Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven som kan utføres individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter for enten et forskningsarbeid eller et kvalitetsarbeid basert på en litteraturgjennomgang og utarbeides i henhold til retningslinje for prosjektbeskrivelse til masteroppgave.

Studenter som velger å lage en systematisk litteraturoversikt;(Systematic;Review);i;prosjektbeskrivelsen, og planlegger å bruke denne;videre i masteroppgaven, må være minimum 2 studenter som skriver oppgaven sammen, på;grunn av metodekrav.;

Det gis 4 timer veiledning pr. oppgave. Ved stryk gis det tilbud om to nye veiledningstimer.

Omfang: 5000 ord (+/- 20 %).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Kunnskapsområdet omfatter barnehagepedagogiske temaer som bidrar til å skape et inkluderende fellesskap preget av omsorg, trygghet, anerkjennelse, medvirkning og utforsking. Gjennom kunnskapsområdet skal studenten utvikle sine faglige kritiske refleksjoner. Kunnskapsområdet legger særlig vekt på de yngste barnas utvikling, lek og læring. Ved å gå i dybden av barnehagens komplekse sammensatte arbeidsområder, rettes det særlig oppmerksomhet mot barnehagens profesjonshistorie, pedagogisk filosofi og profesjonsetiske dilemmaer.

Kunnskapsområdet tematiserer samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og omgivelser, og bidrar til utvikling av kritisk og demokratisk tenkning. En mangfoldig og flerkulturell barnehage der kunnskap om etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og globalisering er en forutsetning for demokratisk forståelse. Gjennom kunnskapsområdet skal studenten utvikle faglige kvalifikasjoner til pedagogisk ledelse og ledelse i barnehagen, og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet, og bruk av dømmekraft og faglig skjønn.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barn i vanskelige livssituasjoner og barn med behov for særskilt støtte og omsorg
• tverrfaglig samarbeid og ulike samarbeidspartnere
• de yngste barna i barnehagen
• overgang og samarbeid barnehage - skole
• pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning
• lovverk, barnehagens profesjonshistorie, pedagogisk filosofi og profesjonsetiske dilemmaer

Ferdigheter

Studenten kan

• utøve og vurdere egen profesjonalitet i sitt arbeid med barn ved å se, lytte, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke -og læringsopplevelser
• lede didaktiske refleksjonsprosesser i planlegging-, gjennomføring og evaluering av eget og andres pedagogiske arbeid
• kan praktisere akademisk skriving i forhold til kritisk teori og refleksjon, og kan reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• kan ta stilling til og vurdere barnehagens samarbeid med hjem og skole og interne overganger i barnehagen
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere pedagogisk ledelse og veiledning

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende profesjonell dømmekraft, pedagogiske kunnskap, og reflektere faglig over praktiske og teoretiske problemstillinger
• analysere og reflektere kritisk over maktforhold som har innvirkning på pedagogisk virksomhet
• vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon over barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling
• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon, planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, work shop, turer og ekskursjoner, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene

15 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.