MASBA5900 Master’s Thesis Course description

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of tools and methods used in lifesaving measures in clinical ambulance activities
• has knowledge of the ambulance and the most commonly used equipment
• has knowledge of the organisation of the ambulance service
• is capable of explaining the effect basic lifesaving diagnosis and treatment can have on the planning and performance of clinical ambulance activities
• is familiar with patient record documentation systems
• has knowledge of the storage and administration of drugs in the ambulance service
• is familiar with research in prehospital emergency medicine

Skills

The student can, under supervision,

• recognise signs and symptoms of possible serious illness or injury
• use simple standardised examinations and treatment guidelines
• plan, assess and carry out treatment measures adapted to the individual patient's needs
• assess the need to obtain assistance or refer the patient
• write ambulance patient records in accordance with the guidelines
• use the most common equipment available in the ambulance
• explore professional issues in a systematic, evidence-based and reflective manner
• document in writing and evaluate his/her own work in accordance with the practical training institution's procedures and guidelines
• use his/her transfer technique skills

General competence

The student

• can under supervision organise his/her own work and maintain order and hygiene
• can under supervision initiate patient treatment in order of priority in accordance with the applicable legislation, framework conditions and professional ethics guidelines
• demonstrates a willingness and ability to make use of supervision and feedback
• demonstrates empathy, care, understanding and respect in relation to patients, next of kin and colleagues
• is capable of identifying his/her own knowledge needs, demonstrating insight in relation to his/her own learning needs and obtaining new knowledge and skills
• is capable of reflecting on interdisciplinary cooperation
• can under supervision report patient information to other cooperating health personnel

The work and teaching methods comprise skills training in transfer techniques, supervised clinical training, group supervision approx. every four weeks organised by the contact lecturer at OsloMet, and writing reflection notes.

Practical training

Twelve weeks of clinical training and one week of practical training preparations. The content of the practical training periods will vary with the activities at the institution where the practical training takes place at any time, and will therefore offer varied arenas for clinical training in terms of problems, diagnoses and complexity.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen 
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling 
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

This course is a continuation of and specialisation in relation to the course Emergency Medicine A (PARA2000). The focus is on certain challenging treatment issues and patient groups with special needs.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has broad knowledge of tentative diagnosis and intervention linked to emergency medical conditions
• has knowledge of drug treatment for children and pregnant and breastfeeding women
• has knowledge of gynaecological conditions and obstetrics
• has knowledge of diseases and injuries that affect patient groups with special needs, such as newborn babies, children, the elderly, people with chronic illnesses and people with disabilities
• has knowledge of and can recognise neglect and abuse in vulnerable patient groups
• has knowledge of children's development
• has knowledge of normal physiological parameters in children
• has knowledge of how aging affects the development and treatment of emergency medical conditions
• has knowledge of how to practise the duty of confidentiality in relation to minors/persons without legal capacity
• has knowledge of the duty to report to other agencies (the police, child welfare service) in the event of e.g. suspicion of abuse or neglect
• has knowledge of Section 29 c of the Health Personnel Act Information to be used in learning work and quality assurance

Skills

The student

• is capable of assessing the connections between signs and symptoms in emergency medical conditions in one or more organ systems
• is capable of recognising and assisting in normal and complicated births outside a hospital setting
• is capable of examining, assessing and treating ill and injured children
• is capable of examining, assessing and treating very old patients and patients suffering from dementia
• is capable of explaining the differences between hospital levels, the municipal health service's care levels and the health trusts' division/centralisation of special functions in order to choose the correct destination in different clinical situations

General competence

The student

• is capable of planning and carrying out relevant emergency medicine tasks linked to ambulance call-outs
• has an efficient and expedient prehospital approach to a broad range of patients

The work and teaching methods vary between lectures, seminars, study groups, simulation and skills training and self-study.

Practical training

Simulation and skills training in simulator-based birth assistance, systematic patient examination and documentation, decision-making in emergency medicine, choosing treatment and transport strategies and the use of monitoring equipment.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• minimum attendance of 80% at seminars and study groups
• minimum attendance of 90% at simulation and skills training
• individual written assignment, up to 1,000 words

Exam content: The learning outcomes

Exam form: Supervised individual written exam, 4 hours