MASBA5200 Paediatric Nursing Course description

Programmering i skolen er et nettbasert studietilbud som inngår i Kompetanse for kvalitet - Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter i programmering og få innblikk i mulighetene programmering gir i skolen. Det blir lagt vekt på utforskende læring og algoritmisk tenking og hvordan kreativitet, samarbeid og dybdelæring kan støttes gjennom programmering. Studentene skal etter endt studium kunne ta i bruk programmering tilpasset elevenes behov og kompetanse som en del av sin undervisningspraksis. Studiet gir kompetanse til å integrere programmering i ordinære undervisningsfag på 5.-10. trinn, og å undervise i valgfag programmering i hht. foreliggende læreplan.

Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet og henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 5.-10. trinn, for integrering i fag og/eller undervisning i valgfag i programmering. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte barns normale utvikling og grunnleggende behov
• kan drøfte helsetjenestens organisering og barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder, egenart og samfunnets utvikling
• kan drøfte pasientens og pårørendes psykososiale behov, helsekompetanse og mestringsstrategier i et alders-, kjønns og kjønnsidentitet-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• kan drøfte aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer barnesykepleierens arbeid
• kan drøfte de hyppigst forekommende medisinske og kirurgiske sykdommer og tilstander hos barn
• kan analysere hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• kan drøfte nyfødtmedisinsk, pediatrisk, barnekirurgisk, nevrokirurgisk, ungdomsmedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn
• kan drøfte kunnskaper om farmakologi, spesielt farmakokinetikk og farmakodynamikk i medikamentell behandlingen av nyfødte og store barn
• kan gjøre rede for anestesiformer og ettervirkninger
• kan kritisk vurdere smerte- og kvalmebehandling av barn
• kan kritisk vurdere faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse
• kan analysere foreldre-barn tilknytning
• kan drøfte fysiologiske og patofysiologiske prosesser, sykdom og sykdomslære hos foster, premature, nyfødte, barn og ungdom
• kan drøfte prinsipper om personsentrert sykepleie og familiesentrert omsorg
• kan drøfte betydningen av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke og skadde pasienter
• kan drøfte helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester

• kan drøfte barns og foreldres juridiske posisjon og rettigheter i kontakt med helsetjenesten

• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan vurdere organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer som påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten
• kan vurdere spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres
• kan drøfte og kritisk vurdere bruken av digitale helsetjenester, informasjons- og velferdsteknologi
• kan kritisk vurdere faglig ledelse, organisering, ressursbruk, prioriteringer og bærekraft
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur, risikofaktorer i helsetjenesten, og tiltak for å fremme pasientsikkerhet
• kan kritisk vurdere prinsipper, funksjon, kontroll, bruk og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr som brukes i barnekirurgisk, nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn, samt drøfte lover og forskrifter knyttet til bruk av dette utstyret relevant for yrkesutøvelsen.
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av barnesykepleie
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan anvende teori og metoder innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn kritisk
• kan anvende teori og metoder til akutt og eller kritisk syke barn og unge
• kan anvende teori og metoder i barnepalliative forløp
• kan analysere og vurdere patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn

Generell kompetanseStudenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap

• kan kommunisere og fremme barnesykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av barnesykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp innen barnesykepleie

Læringsutbyttebeskrivelsene fremkommer i emneplanene.

Studiet i programmering for trinn 5-10 (15 studiepoeng) er organisert i følgende to emner à 7,5 studiepoeng:

• Innføring i programmering for lærere for trinn 5-10.
• Programmering for lærere for trinn 5-10.

Det første emnet gir en grunnleggende innføring i programmering og algoritmisk tenkning med fokus på skolekontekst og visuell programmering. Det andre emnet tar for seg mer avansert programmering og har større fokus på didaktiske tilnærminger til programmering. Studiet forutsetter at studentene har en micro:bit med tilleggsutstyr som det opplyses om ved studiestart.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Det vil også bli lagt til rette for flervalgsoppgaver for egenevaluering.

I hvert emne inngår to arbeidskrav. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplanene.

Programming in Education, Level 5-10

Videreutdanning for lærere, deltid

Studieprogramkode: PROGO

Emnekoder:

Emne 1: PRG6100

Emne 2: PRG6200

Godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2019

Siste revisjon utført 2022, høst

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

MASBAPRA10, Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.