MAPO4430 Supervision / Counselling Course description

Emnet fokuserer på veiledning av studenter og fagpersoner på individ- og gruppenivå. Emnet belyser og problematiserer veiledning som begrep og strukturert pedagogisk prosess, samt integrert veiledning. Rammer og føringer for studentveiledning, ansvarsfordeling mellom ulike parter, samt organisering av veiledning belyses. Ulike metoder og tradisjoner i veiledning som dialog, refleksjon og fasiliterende metoder (for eksempel logg, refleksjonsnotat, reflekterende team og situasjonsanalyse) fokuseres. Det legges vekt på utvikling av faglige og personlige ferdigheter som veileder gjennom egentrening og kritisk refleksjon. Vurdering og evaluering i veiledning problematiseres.

Admission to the programme.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om tradisjoner, teorier, modeller og metoder i veiledning
• har inngående kunnskap om rammer og føringer for studentveiledning

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre veiledning individuelt og i grupper
• kan anvende og kritisk vurdere sentrale veiledningsmetoder
• kan lede refleksjonsgrupper
• kan reflektere over utfordringer i veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere aktuelle faglige og etiske problemstillinger som gjenspeiles i veiledningsprosessen
• kan kritisk reflektere over og analysere kompetanse i egen og andres veiledning og gi konstruktive tilbakemeldinger
• kan vurdere utfordringer og muligheter til fagutvikling og forskning innenfor veiledning

The work and teaching methods in the course entail student-active work and teaching methods in addition to lectures.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• Passed qualifying arithmetic problems in the form of multiple choice questions within a set time before the exam

The student has up to three attempts to pass this requirement before the ordinary exam, and up to a further three attempts before a resit/rescheduled exam.

If a student takes more than one academic year to take the exam after the required coursework is approved, the faculty can order the student to repeat previously approved compulsory coursework before the student can take the exam in the course.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Hjemmeeksamen over to uker, individuell, på grunnlag av utdelt problemstilling. Omfang: 3000 ord (+/- ti prosent).

Sensorordning: Én intern og én ekstern.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Hjelpemidler til eksamen

Alle.

Pensumliste

Pensumlitteraturen omfatter ca. 1000 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart i emnet.

Bos, E., Alinaghizadeh, H., Saarikoski, M. og Kaila, P. (2015). Factors associated with student learning processes in primary health care units. A questionnaire study. Nurse Education Today, 35 (1) 170-175. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.nedt.2014.09.012

Caspersen, J., & Kårstein, A. (2013). Kvalitet i praksis: Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere (NIFU rapport 14/2013). Hentet fra: https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280417

Haddeland, K. og Søderhamn, U. (2013). Sykepleiestudenters opplevelse av veiledningssituasjoner med sykepleiere i sykehuspraksis. En fenomenologisk studie. Nordisk Sygeplejeforskning, 3 (1), 18-32. Hentet fra: https://www.idunn.no//nsf/2013/01

Hardy, S., Mushore, M. og Goddard, L. (2016). Supporting student mental health nurses in clinical placement through virtual in-practice support (VIPS): Innovation uptake and the «VIPS» project. Nurse Education Today , 46 , 133-138. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0260691716301800

Haugan, G., Aigeltinger, E. og Sørlie, V. (2012). Relasjonen til veilederen betyr mye for sykepleiestudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning, 7 (2), 152-158. Hentet fra:https://sykepleien.no/forskning/2012/06/relasjonen-til-veileder-betyr-mye-sykepleierstudenter-i-sykehuspraksis

Hauge, K. W. (2015). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic Journal of Nursing Research, 35 (1), 20-28. Hentet fra:http://journals.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.1177/0107408314560325

Hauge, K., Brask, O, Bachman, L., Bergum, I., Heggdal, W., Inderhaug, H., Grøbvik, C. og Julnes, S. (2016). Kvalitet i praksisstudier i sykepleier- og vernepleierutdanning. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 12 (1), 19-33. Hentet fra: http://dx.doi.org/10.7557/14.3772

Hauge, K. W., & Møreforsking Molde. (2015). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjenesten (Rapport 1514). Molde: Møreforsking Molde.

Henderson, A. og Eaton, E. (2013). Assisting nurses to facilitate student and new graduate learning in practice settings: What «support» do nurses at the bedside need? Nurse Education in practice , 13 (3), 197-201. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S1471595312001655

Holmsen, T.L. (2010). Hva påvirker sykepleiestudenters trygghet og læring i klinisk praksis? Vård i Norden ,30 (1), 24-28. Hentet fra:http://journals.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.1177/010740831003000106

Hughes, A. og Fraser, D.M. (2011). «There are guiding hands and there are controlling hands». Student midwives¿ experiences of mentorship in the UK. Midwifery , 27 (4), 477-483. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0266613810000410

Jansson, I. og Ene, K.W. (2016). Nursing students¿ evaluation of quality indicators during learning in clinical practice. Nurse Education in Practice , 20 , 17-22. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S1471595316300403

Kårstein, A. & Caspersen, J. (2013). Praksis i helse- og sosialfagutdanningene: En litteraturgjennomgang (NIFU rapport 16/2014). Hentet fra: https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280127

Prøitz, T.S. (2015). Læringsutbytte. Oslo: Universitetsforl.

Recker-Hughes, C., Wetherbee, E., Buccieri, K. M., Fitzpatrick Timmerberg, J., & Stolfi, A. M. (2014). Essential characteristics of quality clinical education experiences: Standards to facilitate student learning.Journal of Physical Therapy Education, 28 (Supp 1), 48-55. Hentet fra: https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=103952775&site=ehost-live

Sundler, Annelie J., Bjørk, M., Bisholt, B., Ohlsson, U., Engstrøm, A.K. og Gustafsson, M. (2014). Student nurses¿ experiences of the clinical learning environment in relation to the organization of supervision. A questionnaire survey. Nurse Education Today, 34( 4), 661-666. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0260691713002359

Taylor, M.A., Brammer, J.D., Camron, M. & Perrin, A.A. (2015). The sum of all parts. An Australian experience in improving clinical partnerships. Nurse Education Today, 35 (2), 297- 303. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0260691714003268

Tveiten, S. (2013). Veiledning: mer enn ord (4.utg.). Bergen: Fagbokforl.

UHR (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet.Sluttrapport fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014-2015. Oslo: Universitets- og høgskolerådet (UHR) Hentet fra:https://www.regjeringen.no/contentassets/86921ebe6f4c45d9a2f67fda3e6eae08/praksisprosjektet-sluttrapport.pdf

(Pensumliste ajour: 02.01.2018. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, kk. APA-stil.)