MAPO4070 Research Methods and qualitative Data Analysis Course description

Emnet gir en innføring i hvordan en forbereder og planlegger forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign. Videre gir emnet en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Tema er: forskjellige typer design i kvalitative studier, forholdet mellom teori og empiri, hva forskerrollen innebærer og refleksjon over egen forforståelse. Metoder som belyses er observasjon, intervju (individuelle og gruppeintervju/fokusgrupper) og dokumentanalyse. Analyse og tolkning av data vektlegges. Studentene skal opparbeide inngående kunnskap om vurdering av troverdighet i kvalitativ forskning, gyldighet og pålitelighet, kritisk vurdering av forskningsresultater samt publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap. Emnet MAPO4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode bør være gjennomført og bestått før emnestart her.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen og forskningsetiske utfordringer i kvalitative studier
• kan anvende kunnskap om planlegging og gjennomføring av kvalitative studier
• har avansert kunnskap om de mest anvendte analysemetodene i kvalitativ forskning
• har inngående kunnskap om styrker og svakheter ved kvalitative studier

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan forholde seg kritisk til tolkning av kvalitative data
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter
• kan presentere relevante problemstillinger og funn fra kvalitative studier som er relevante for fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid på en systematisk måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan presentere relevante problemstillinger for kvalitative design
• kan formidle kvalitative fag- og forskningsresultater som er relevante for fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid
• kan kommunisere etiske betraktninger om formidling av helseforskning

Forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være godkjent:

Individuell utførelse av intervju med individuell presentasjon:

• Utvikle en semi-strukturert intervjuguide basert på valgfri problemstilling og/eller forskningsspørsmål, gjennomføre et intervju, transkribere innholdet, og analysere og presentere hovedfunnene fra intervjuet.
• Presentasjonens varighet: Ca. ti minutter.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærer (ca. ti minutter).

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over tre dager. Omfang: 2500 ord (+/- ti prosent).

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Pensumliste

Obligatorisk litteratur

Til sammen 566 sider.

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1, 3, 5, 6 og 12] (81 s.)

Heggestad, A. K., Nortvedt, P. & Slettebø, Å. (2012). The importance of moral sensitivity when including persons with dementia in qualitative research. Nursing Ethics , 20 (1), 30-40. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/0969733012455564 (11 s.)

Hilden, P. K. & Middelthon, A.-L. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning - et etnografisk perspektiv.Tidsskrift for Den norske legeforening, 122 (25), 2473-2476. Hentet fra http://tidsskriftet.no/2002/10/tema-forskningsmetoder/kvalitative-metoder-i-medisinsk-forskning-et-etnografisk-perspektiv (4 s.)

Knutsen, R. I. (2015). A discursive look at large bodies ¿ Implications for discursive approaches in nursing and health research. Advances in Nursing Science, 38 (1), 45-54. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1097/ANS.0000000000000060 (9 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 9, 11, 13, 14, 15, 16 og 17] (107 s.)

Lindseth, A. & Norberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18 (2), 145-153. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1471-6712.2004.00258.x (8 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1-15] (97 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 3-14, 16-23] (223 s.)

Richards, H. M. & Schwartz, L. J. (2002). Ethics of qualitative research: Are there special issues for health services research? Family Practice, 19 (2), 135-139. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1093/fampra/19.2.135 (4 s.)

Ruyter, K. W. (2003). Det informerte samtykke i medisinsk forsking. I K. W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 109-132). Oslo: Gyldendal akademisk. (23 s.)

Selvvalgt litteratur

Til sammen ca. 200 sider.

Studenten velger selv aktuell litteratur som kan belyse tema for og utforming av arbeidskravet og eget masteroppgaveprosjekt.

Anbefalt tilleggslitteratur

Bratberg, Ø. (2017). Tekstanalyse for samfunnsvitere . (2. utg.) Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Carey, M. A. & Smith, M. W. (1994). Capturing the group effect in focus groups: A special concern in analysis. Qualitative Health Research, 4 (1), 123-127. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/104973239400400108

Creswell, J. W. & Poth, C. N. (2018). Qualitative inquiry & research design: choosing among five approaches(4. utg.). Thousand Oaks: Sage. [Kap. 4]

Debesay, J., Nåden, D. & Slettebø, Å. (2008). How do we close the hermeneutic circle? A Gadamerian approach to justification in interpretation in qualitative studies. Nursing inquiry, 15 (1), 57-66. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1440-1800.2008.00390.x

Farbrot, A. (2013). Forskningskommunikasjon: Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 1-6, 8 og 10]

Finlay, L. (2003). Through the looking glass: Intersubjectivity and hermeneutic reflection. I L. Finlay, & B. Gough (Red.), Reflexivity: A practical guide for researchers in health and social sciences (s. 105-119). Oxford: Blackwell Science.

Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40 (8), 795-805. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/1403494812465030

Moe, A., Tronvoll, I. M. & Gjeitnes, K. (2014). A reflective approach in practice research. Nordic Social Work Research , 4 (sup. 1), 14-25. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/2156857X.2014.982157

Morgan, D. L. (2010). Reconsidering the Role of Interaction in Analyzing and Reporting Focus Groups.Qualitative Health Research, 20 (5), 718-722. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/1049732310364627

Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: Filosofi og vitenskapsteori for helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3 og 6]

Ollerenshaw, J. A. & Creswell, J. W. (2002). Narrative Research: A Comparison of Two Restorying Data Analysis Approaches. Qualitative Inquiry, 8 (3), 329-347. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/10778004008003008

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research : generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [Kap. 25]

Tjora, A. H. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

(Pensumliste ajour: 28.06.2017 i APA 6th-stil v/hrt, Bibl. P32. Oppdatert 19.07.2017, KK/Bibl. Kjeller)