MANESPRA1 Clinical Studies in Nurse Anaesthesia, Level 1 Course description

Studenten skal gjennomføre ti uker veiledede kliniske studier. Studiene organiseres slik at studenten har hovedfokus på anestesi til pasienter klassifisert i ASA-gruppe 1 og 2 (fysisk klassifiseringssystem). Det forventes at studenten viser faglig progresjon, tar ansvar og i økende grad gjør selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie.

Opptak til mastergradsstudiet.

Ekvivalente emner

Emne MANESRA1 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 er 100 prosent overlapp med ANESTPRA1 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hvordan de vanligste anestesimetoder og anestesimidler virker og benyttes
• har kunnskap om de vanligste komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesi
• har inngående kunnskap om anestesiapparatet og det vanligste medisinske utstyret som brukes i behandlingen

Ferdigheter

Studenten kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor avgrensede områder relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder:

• Kan anvende anestesiapparatet og det vanlige medisinske utstyret som brukes i behandlingen, bevisst og forsvarlig.
• Kan, under veiledning, overvåke pasienter i regional anestesi og dyp sedasjon.
• Kan forebygge leieskader og andre komplikasjoner som følge av undersøkelser og behandling under veiledning.
• Kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende.
• Kan innhente/finne, vurdere og under veiledning anvende informasjon om pasientens tilstand fra skriftlige og elektroniske kilder.
• Kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon.
• Kan forebygge stress og angst hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø ved kirurgisk behandling og undersøkelser.
• Kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger under anestesi.
• Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen.

Generell kompetanse

Studenten

• kan, under veiledning, analysere etiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, under veiledning, analysere teknologiens muligheter og begrensninger
• kan ta imot veiledning og viser evne til å reflektere over egne handlinger

• Innledning, vedlikehold og avslutning av anestesi.
• Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner.
• Teknikk for, og utstyr til, å opprettholde frie luftveier.
• Anestesiapparatet, annet aktuelt medisinsk utstyr.
• Administrering av medisinske gasser, elektromedisinsk og gassteknisk utstyr.
• Dokumentasjon av anestesisykepleie.

Simulering og veiledede kliniske studier. Forelesninger. Gruppearbeid.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
• Test i legemiddelregning.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Tidspunkt: Avslutningsvis i 1. semester.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover ti prosent må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 prosent medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ ikke bestått fattes av høgskolen.

Pensumliste

Biddle, C. (2009). Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77 , 229-237.

Bull, R., & FitzGerald, M. (2006). Nursing in a technological environment: Nursing care in the operating room. International Journal of Nursing Practice, 12(1), 3-7.

Grixti, A., Sadri, M. & Watts, M. T. (2013). Corneal Protection during General Anesthesia for Nonocular Surgery. The Ocular Surface, 11 (2), 109-118.

Hasfeldt, D., Laerkner, E., Birkelund, R. (2010). Noise in the Operating Room - What do we know? A review of the literature. Journal of PeriAnesthesia Nursing , 25(6),380-386.

Hole, J., Hirsch, M., Ball, L. & Meads, C. (2015). Music as an aid for postoperative recovery in adults: a systematic review and meta-analysis. Lancet, 386, 1659-1671.

Hovind, I. L., (red.) (2011). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag.

Kap. 8: Smerte og smertelindring

Kap. 9: Postoperativ kvalme og oppkast

Kap. 10: Væskebehandling, elektrolytt -og syre-base-balanse

Kap. 11: farmakologi - forståelse og klinisk utøvelse

Kap. 12: Valg av anestesimetode

Kap. 13: Kliniske overvåking og monitorering

Kap. 14: Sikring av luftveier

Kap. 15: Anestesiapparatur og ventileringsmetoder

Kap. 16: Leiring av operasjonspasienten

Kap. 17: Smittevern

Kap. 18: Forebygging og behandling av anestesirelaterte komplikasjoner

Kap. 19: Stress og mestring

Kap. 20: Preoperativ informasjon og vurdering

Kap. 21: Mottak av pasient

Kap. 22: pasienter i generell anestesi

Kap. 23: Pasienter i lokalanestesi

Kap. 24: Rapport og overvåking etter generell anestesi

Kap. 25: Barn

Kap. 26: Gamle pasienter

Kap. 27: Hjertesyke pasienter

Kap. 28: Lungesyke pasienter

Kap. 29: Overvektige pasienter

Kose, S., & Mandiracioglu, A. (2007). Fear of blood/injection in healthy and unhealthy adults admitted to a teaching hospital. International Journal of Clinical Practice, 61(3), 453-457.

Krediet, A. C., Kalkmand, C. J., Bonten, M. J., Gigengack, A. C. M. & Barach, P. (2011). Hand-hygiene practices in the operating theatre: an observational Study. British Journal of Anaesthesia, 107 (4), 553¿558.

Rüsch, D., Eberhart, L. H., Wallenborn, J. & Kranke, P. (2010). Nausea and vomiting after surgery under general anesthesia: an evidence-based review concerning risk assessment, prevention, and treatment. Deutsches Ärzteblatt international, 107 , 733-741.

Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal, 127 , 231-237.

Til sammen: 383 sider.

(Pensumliste ajour: 1.12.16 Studadm.)