MANES5900 Master's Thesis Course description

Ingen

Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, seks timer.

Tidspunkt: 1. semester.

Hjelpemidler: Ingen.

Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Pensumliste

Bailey, P. (2016). Continuous oxygen delivery systems for infants, children, and adults. UpToDate; mars. (tilgjengelig på helsebiblioteet.no) (8 s.)

Bramness, J. (2016). G13 Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Brunvand, L. (2016). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Chou, R., Gordon, D. B., de Leon-Casasola, O. A., Rosenberg, J.M., Bickler, S., Brennan, T. ¿ Wu, C. L. (2016). Management of Postoperative Pain: A Clinical Practice Guideline From the American Pain Society, the American Society of Regional Anesthesia and Pain Medicine, and the American Society of Anesthesiologists' Committee on Regional Anesthesia, Executive Committee, and Administrative Council. The Journal of Pain , 17 (2): 131-157. (27 s.)

Einen, M. (2013). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Finnerty, C. C., Mabvuure, N. T., Ali, A., Kozr, R. A. & Herndon, D. N. (2013). The Surgically Induced Stress Response. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition. 37, Supplement 1: 21S-29S. (8 s.)

Folkehelseinstituttet. (2014). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) ¿ veileder for helsepersonell, Smittevernveilederen. Side 1-6. (6 s.) https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/stafylokokkinfeksjoner-inkl.-mrsa-i/

Folkehelseinstituttet. (2014). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens ¿ veileder for helsepersonell, Smittevernveilederen . Side 1-7. (7 sider) https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/antibiotikaresistens/

Flaatten, H. (2013). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 s.)

Flaatten, H. (2013). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 s.)

Giannoudis, P. V., Dinopoulos, H., Chalidis, B. & Hall, G. M. (2006). Surgical stress response. Injury , 37, Supplement 5: S3-S9. (6 s.)

Giæver, P. (2015). Lungesykdommer. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Kap. 4: Atelektase

Kap. 5: Respirasjonssvikt

Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus . Del 1 (3. utg.). Oslo: Medinova, Rikshospitalet. (20 s.)

Kap. 7: Når uhellet er ute ¿ ansvar

Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medinova Rikshospitalet. (136 s.)

Kap. 1: Innledning

Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger

Kap. 3: Elektrostatiske utladninger

Kap. 4: Apparatforstyrrelser

Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak

Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår

Kap. 7: Mekaniske skader

Kap. 8: Stråling

Kap. 9: Andre risiko-områder

Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning

Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. ( 20 s.)

- Rasjonell antibiotikabruk

- Antibiotikaresistens

- Inflammasjonsmarkører

http://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/

Johansen, P. W. (2016). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 s.)

Kung, G. C. og Triedman, J. K. (2015). Pathophysiology of left-to-right shunts. UpToDate; august. (tilgjengelig via helsebiblioteet.no) (9 s.)

Lindahl, S. G. E., Winsö, O. & Åkeson, J. (2016). Anestesi. Stockholm: Liber. Kap. 8: Apparatunderhåll og gasforsörjning. (4 s.)

Løge, I. & Foss, N. B. (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 s.)

Løge, I. & Hulting, J. (2015). Hypovolemisk sjokk. . I: Norsk elektronisk legehåndbok . Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 s.)

Malhotra, A., Schwartz, D.R. & Schwartzstein, R.M. (2016). Oxygen toxicity. UpToDate; august. (tilgjengelig via helsebiblioteet.no) (8 s.)

Melien, Ø., Staff, S., Haugaa, K. H. & Sioud, M. (2015). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 s.)

Myhr, K. (2016). G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (9 s.)

Nasjonalt folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. (2009). MRSA ¿ veilederen . Smittevern nr. 16. S. 7-25, 47-58. (29 s.)

Nordeng, H. og Sandnes, D. (2015). G8 Amming og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. AHLR på barn og spedbarn. Retningslinjer 2015 . (6 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) - voksne. Retningslinjer 2015 . (15 s.)

Piddock, L. (2012). The crisis of no new antibiotics ¿ what is the way forward? The Lancet Infectious Disease, 12 (3): 249-253. (5 s.)

Ruths, S. & Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2014). Menneskets fysiologi . 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (260 s.)

Kap. 4: Nervesystemet

Kap. 9 Sirkulasjonssystemet

Kap. 10: Blodet

Kap. 11: Immunsystemet

Kap. 12 Respirasjonssystemet

Kap. 16. Syre-base-regulering

Sandnes, D., Nordeng, H. & Stray-Pedersen, B. (2013). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 sider)

Schøyen, R. (2011) . Mikroorganismer og sykdom. Gyldendal Norsk Forlag AS. (295 s.)

Kap. 5: Patogenitet, virulens og patogenese

Kap. 7: Smitte og smittespredning

Kap. 8: Infeksjonsforsvaret og immunapparat

Kap. 9: Diagnostikk ved infeksjonssykdommer

Kap. 10: Antimikrobiell kjemoterapi

Kap. 11: Bakterier og bakterieinfeksjoner

Kap. 12: Virus og virusinfeksjoner

Kap. 13: Sopper og soppinfeksjoner

Kap. 14: Parasitter og parasittinfeksjoner

Kap. 15: Prioner og prionsykdommer

Kap. 16: Desinfeksjon og sterilisering

Kap. 18: Sykehusinfeksjoner

Sinatra, R. (2010). Causes and consequences of inadequate management of acute pain. Pain Medicine , 11: 1859-1871. (12 s.)

Spigset, O. (2013). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2013). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spigset, O. (2015). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Spillum, B. J., Jacobsen, D. & Beck, L. I. F. (2016). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Hva er smerte? I T. Rustøen og A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Fra nocisepsjon til livskvalitet . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1. (30 s.)

Tazmini, K. (2014/15). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (16 s.).

West, J. B. & Luks, A. M. (2015). Respiratory Physiology ¿ The Essentials. Tenth edition. Philadelphia: Wolters Kluwer. (107 s.)

Chap. 1: Structure and function

Chap. 2: Ventilation

Chap. 3: Diffusion

Chap. 4: Blod flow and metabolism

Chap. 5: Ventilation-perfusion relationships

Chap. 6: Gas transport by the blood

Wiklund, L. (2014). Postoperative smerter. I: Norsk elektronisk legehåndbok . Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (5 s.)

Til sammen: 1146 sider.

(Pensumliste ajour: 25.11.16 Studadm.)

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• har inngående kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teori og metoder
• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om analyse av forskningsdata
• har inngående kunnskap om forskningsetikk
• har inngående kunnskap om metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder og kan arbeide selvstendig med en teoretisk problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor anestesisykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen anestesisykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker anestesisykepleiens uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen anestesisykepleie

Det blir arrangert regelmessige seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Studenten(e) får oppnevnt en veileder på bakgrunn av problemstillingen som er valgt, og veilederen og studenten(e) skriver under på en gjensidig bindende avtale om veiledningsforholdet ved oppstart. Det gis tilbud om 20 timer veiledning pr. gruppe. Deler av veiledningstilbudet skjer i forbindelse med masteroppgaveseminarene.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Oppdatert godkjent prosjektbeskrivelse
• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminaret.
• Selvvalgt pensum på minimum 2000 sider må være godkjent av veileder før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Skriftlig masteroppgave utført individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter samt individuell

muntlig eksaminasjon. Oppgaven skal skrives ifølge gjeldende Masterhåndbok.

Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/¿ 20 %). Velges artikkelmanus, skal

fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/¿ 20 %). Velges et annet format, skal

omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/¿ 20 %). Kravet til omfang er det

samme for individuelle masteroppgaver og masteroppgaver skrevet i gruppe.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Hver masteroppgave vurderes av to sensor, hvorav en sensor må være ekstern.

Vibeke Lohne/Berit Taraldsen Valeberg