Programplaner og emneplaner - Student
MAMUS4200 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions - Part 2 Course description
- Course name in Norwegian
- Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager - del 2
- Study programme
-
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2023/2024
- Curriculum
-
SPRING 2024
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Language of instruction: Norwegian
This course builds on the course MAMUS4100. The course presents the knowledge basis for diagnostics, occurrence, risk factors, mechanisms, pathways and treatment for the most common forms of musculoskeletal conditions (MSDs). It takes a more in-depth look at the existing knowledge-basis for examination, treatment and preventive measures for the most common MSDs. The topics will be presented from a life course perspective.
Recommended preliminary courses
- En seminarpresentasjon. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer.
- En beskrivelse av masteroppgaveprosjektet, 3-5 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, skal leveres faglærer innen en gitt frist.
Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer. Hvis studenten ikke gjennomfører arbeidskravet mister han/hun retten til å gå opp til eksamen.
Required preliminary courses
The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a physiotherapist.
Learning outcomes
After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student
- can assess knowledge on function, symptoms and health-related quality of life relating to the most common MSDs
Skills
The student
- can apply and critically reflect on knowledge relating to diagnostics, occurrence, risk factors, mechanisms and pathways when working with patients with the most common MSDs
- can apply and critically reflect on the use of guidelines for treating the most common MSDs in clinical practice
- can analyse and discuss the results of assessments and examinations of children/adults/older adults with the most common MSDs
General competence
The student
- can implement up-to-date knowledge on diagnostics, examination and treatment/prevention of the most common MSDs
- can communicate up-to-date disciplinary knowledge to collaborative partners and the population at large
Teaching and learning methods
The course will use varied, student-active work methods. Teaching is organised as two one-week sessions on campus. Work methods comprise lectures, flipped classroom, seminars, presentations, group work and self-study. Presentations at the seminars are important to support the learning process.
Course requirements
Det obligatoriske emnet i Journalistikkforskning - teori og metode skal forberede studentene til forskningsarbeid innen journalistikk. Teoridelen i emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsområder innen faget og profesjonen journalistikk. Slik gir det en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemne og masteroppgavearbeid. Metodedelen gir studentene den nødvendige innføring og øvelse i kvantitative studier, dybdeintervjuer og tekstanalyser.
Assessment
Individual home examination over two weeks. Scope: 2,500 words (+/- 10%).
Permitted exam materials and equipment
All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.
Grading scale
Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har solid kunnskap om journalistfagets teori: samfunnsroller, markedsvilkår, historie, globalisering, kildearbeid, kjønnsaspekter, presseetikk, forholdet til vitenskap, nyhetsverdier, sjangrer, språk, tolkningsrammer og de utfordringene som ny teknologi innebærer
- har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikkforskningen og forholder seg kritisk til disse
- har solid bakgrunn for å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer og har tilegnet seg forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og anvende fagets teori, metoder og fortolkninger og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan vurdere andres forskningsarbeid kritisk
- har kompetanse til selv å planlegge og å gjennomføre datainnsamling og analysere dataene
- kan utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en prosjektskisse for masteroppgave
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
- har en god forståelse av journalistikkfagets egenart og utfordringer
- kjenner journalistikkfagets forskningstradisjon godt
- forstår ulike mediers innvirkning på journalistisk praksis
Examiners
Emnet er delt i to:
I teoridelen skal studenten tilegne seg en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan være til hjelp i planleggingen av masterstudiet, spesielt med henblikk på masteroppgaven.
I metodedelen skal studenten tilegne seg en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er spesielt relevante i journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogram.
Undervisningen består av forelesninger og seminarer.
I seminarene vil studenten få praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid.
Overlapping courses
Vurderingen består av en hjemmeeksamen og en muntlig prøve:
- Ti dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være ca. 15 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, og vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått.
- Vurderingen avsluttes med en muntlig prøve, der karakteren for den skriftlige besvarelsen kan justeres én karakter opp eller ned.
For å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon må den skriftlige eksamensdelen være bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.