Programplaner og emneplaner - Student
MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions - Part 1 Course description
- Course name in Norwegian
- Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager - del 1
- Study programme
-
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2023/2024
- Curriculum
-
FALL 2023
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Language of instruction: Norwegian
This course covers more recent knowledge on the most common musculoskeletal injuries, illnesses and conditions (MSDs) in a life course perspective from childhood to old age. Teaching and learning activities are based on a knowledge-based practice model, which incorporates theoretical and research-based knowledge, clinical experience, the patient’s preferences and contextual factors. The course has an emphasis on the critical assessment of current examination and treatment methods, the organisation and quality of the health services and the role of physiotherapists in interdisciplinary cooperation and interaction. It will also include teaching of implementation methods of documented knowledge and on physiotherapy in the primary health services of the future, for example physiotherapists’ tasks as part of a follow-up or primary health team.
Required preliminary courses
The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a physiotherapist.
Learning outcomes
Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred og yrkesrettet kompetanse i å organisere, gjenfinne, vurdere og formidle informasjon og kultur. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek og andre virksomheter der slike oppgaver står sentralt.
Studiet bygger på en lang fagtradisjon som har søkt å gjøre kunnskaps- og kulturproduksjon mest mulig tilgjengelig gjennom utvikling av samlinger, informasjonssystemer og formidlingspraksiser. I dag handler vesentlig kompetanse innenfor fagområdet om å kunne vurdere troverdighet og relevans i et enormt og digitalt medie- og informasjonslandskap, og om å stimulere til en bred og mangfoldig bruk av kulturen gjennom aktiv formidling. Kandidatene fra programmet jobber ofte i institusjoner med tydelige samfunnsoppdrag, basert på gjeldende kultur-, medie- og kunnskapspolitikk, men også i private virksomheter med behov for god og effektiv informasjonsflyt.
Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.
Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.
Teaching and learning methods
The course will use varied student-active work methods such as lectures, flipped classroom, seminars, presentations, group work and self-study. Presentations at the seminars are important to support the learning process and communication skills after completion of the course. Teaching is organised as two one-week sessions on campus.
Course requirements
The following must have been approved in order for a student to be permitted to take the examination:
- group work in groups of two to three students with submission of a written assignment. Scope: 1,500 words (+/- 10%).
- submission of written feedback on another group's assignment
Assessment
Kunnskaper
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
- har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer, teorier, og problemstillinger
- har god kjennskap til sentrale trekk innenfor medie- og teknologiutviklingen
- har god kunnskap om hvordan ulike typer medie- og dokumentsamlinger kan organiseres og formidles
- har god innholds- og sjangerforståelse innenfor litteratur og annet medieinnhold som typisk inngår i ulike typer bibliotek
- kjenner godt til oppbygningen av og prinsippene som ligger til grunn for moderne informasjonssystemer, søkemotorer og algoritmer
Ferdigheter
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
- behersker og kan anvende nye kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek og annen kultur- og informasjonsvirksomhet
- kan kritisk vurdere informasjon og kulturuttrykk, samt moderne teknologi- og medieutvikling
- kan organisere fysiske og digitale medie- og dokumentsamlinger
- kan anvende ulike metoder til å formidle informasjon, kunnskap og kultur
Generell kompetanse
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
- kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
- kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
- kan reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
- har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet
Permitted exam materials and equipment
Utdanningens første år gir en grunnleggende innføring i bibliotek- og informasjonsfaglige teorier, metoder og arbeidsmarked. De to påfølgende årene gir studentene anledning til å velge emner innenfor eller på tvers av to fordypningsområder. Emner innenfor fordypningsområdet Kultur, litteratur og politikk har humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til formidling av kultur, med særskilt vekt på litteraturen. Her tilbys det også emner om kultur- og kunnskapspolitikk. Emner innenfor fordypningsområdet Informasjonsteknologi, organisering og gjenfinning berører ulike former for behandling, gjenfinning, vurdering og bruk av informasjon. Dette inkluderer emner om metadata, klassifikasjon, databehandling- og analyse, profesjonell søking og bruker- og systeminteraksjon. Høsten tredje studieår skal studentene i tillegg til to emner som inngår i disse fordypningene velge ett av våre valgemner. Tilbudet av valgemner kan variere noe fra år til år, mens fordypningsemnene ligger fast. I oversikten har valgemnene koder som begynner med “BIBV”. Studiet avsluttes med en obligatorisk bacheloroppgave.
Grading scale
Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium.
Examiners
Praksis
I bachelorstudiet inngår fem ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.
Praksisperioden er lagt til andre semester i første studieår som en del av emnet BIB1541 Profesjon og praksis. I tillegg til den fastlagte praksisperioden inngår ulike former for arbeid og prosjekter med tilknytning til praksisfeltet i øvrige emner.
Overlapping courses
Femte semester av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et internasjonalt semester hvor studenter kan ha et utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske partnerinstitusjoner. Instituttet har avtaler innenfor Erasmus+- og Nordplus-programmene. Studentene kan også søke på OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om utvekslingsopphold finnes på OsloMets og fakultetets hjemmesider.
Flere av de valgfrie emnene i femte semester har engelsk som undervisningsspråk for å kunne tilby dem for internasjonale studenter fra våre partnerinstitusjoner. Med en blandet studentgruppe av norske og utenlandske vil også studenter som ikke reiser på utveksling få internasjonal erfaring.