MAME4530 Nutrition and Human Rights Course description

Students who are admitted to Master studies within the following subject areas are eligible to apply for admission to the course: nutrition, health sciences, environmental studies, development studies, agriculture/food production, law, political science, anthropology, sociology and interdisciplinary master programmes involving any of these subject areas.

Upon completion of the course the student will have obtained the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competencies:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge about the historical development of the international human rights system and the right to food "movement".
• has advanced knowledge about the key international human rights instruments, institutions, mechanisms and procedures relevant to economic, social and cultural rights, especially those pertaining to food, nutrition and health.
• has advanced knowledge about the content of the right to adequate food and the right to health and corresponding obligations of the state in promoting and protecting such rights.
• has thorough knowledge of the roles and responsibilities of non-state actors (civil society; international organizations; private sector) in what regards the protection, promotion and fulfilment of such rights.
• has thorough knowledge of important tools and critical issues for implementing the right to adequate food in a national context, as well as methods for monitoring and evaluation of human rights implementation.

Skills

The student

• can analyse and discuss the value-added of a human rights based approach to assessment, analysis and action, both nationally and internationally.
• can analyse and discuss the role of the right to food in a globalizing world, including contemporary issues such as economic globalization; the role of businesses and their impact on human rights; climate change; and food insecurity.
• can analyse and discuss the links between good/democratic governance and the right to food.
• can analyse and discuss the human rights dimensions of international development targets, such as the Millennium Development Goals and the Sustainable Development Goals.
• can analyse country situations, particular groups and specific themes where human rights perspectives to adequate food have been applied.

General competencies

The student

• can apply the knowledge and skills on human rights in project assessment, implementation and evaluation using the relevant terminology, key concepts and principles.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Emnet Pedagogikk i barnehagelærerprofesjonen vektlegger økte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse tilknyttet barnehagelærerprofesjonen. Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning, hvor pedagogikk vektlegges som sentralt og sammenbindende fag.

Emnet har et særlig fokus på ledelse av barn og personale i didaktiske prosesser, herunder er prosjektarbeid som arbeidsmåte vektlagt spesielt. Emnet vektlegger etisk og kritisk tenkning rundt relasjonelle samspill, syn på lek og syn på læring, med særlig fokus på kartleggingsverktøy og programmer. I arbeid med ledelse av prosjektarbeid tilknyttet barnehagens leke- og læringsmiljø, vil utvidet kunnskap om observasjon, pedagogisk dokumentasjon og didaktikk vektlegges. Særlig pedagogisk dokumentasjon som analytisk og kritisk arbeidsverktøy utforskes i forbindelse med prosjektarbeidet. Emnet skal videre bidra til å videreutvikle studentens kunnskap om veiledning, samt bidra til øvelse i ulike veiledningsmetoder. Hjem-barnehagesamarbeid og øvelse i foreldresamtaler vektlegges også i emnet, samt kunnskap om overganger med særlig vekt på overgang barnehage-skole. Barn i vanskelige livssituasjoner (BIV1) inngår som eget seminar i emnet. Kunnskaper om barnehagens leke- og læringsmiljø bygger videre på innhold fra emner knyttet til kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring i første studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap om barnehagelærerprofesjonen, pedagogikk, politikk og kritikk
• har utvidet kunnskap om pedagogisk dokumentasjon som refleksjons- og analyseverktøy i tilknytning til didaktiske prosesser og prosjektarbeid
• har begynnende kunnskap om pedagogisk ledelse av personale og veiledning av personale i barnehagen, samt utvidet kunnskap om hjem - barnehagesamarbeid
• har fordypet kunnskap om barnehagens leke- og læringsmiljø, og barnehagen som omsorgs- og danningsarena med vekt på barns medvirkning
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner og gjeldene lovverk
• har utvidet kunnskap om overganger, med særlig vekt på overgang barnehage-skole

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge og arbeide med barnehagens innhold på en faglig reflektert, helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• kan planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere etisk og kritisk over pedagogisk arbeid og tematiske prosjekter i lys av praksiserfaringer, teori og forskning
• kan lede og veilede pedagogiske prosesser og prosjektarbeid i samarbeid med barn og personale i barnehagen, samt vise evne til å utøve, undersøke og utvikle pedagogisk praksis
• har handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kan identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep
• kan samarbeide med foreldre og foresatte i åpne dialoger
• kan vise evne til ledelse av seg selv i studentrollen både relasjonelt, etisk, faglig og praktisk
• kan vurdere egen væremåte og samspill med barn, barnehagepersonalet, foreldre/foresatte, medstudenter, samt ansatte på campus i lys av fremtidig yrkesrolle

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende pedagogisk kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon rundt barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd, likestilling og livssituasjon
• kan analysere og tenke kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet tilpedagogisk arbeid med barns ulike forutsetninger og oppvekstforhold
• kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn
• kan vise profesjonsfaglig skjønn, respekt og lydhørhet i relasjon til foreldre og foresatte, samt legge til rette for faglig samarbeid med kolleger

Emnet krever faglig fordypning og inngår i studentenes danning til barnehagelærerprofesjonen. Studentene utvikler kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor dette emnet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesninger, praktiske oppgaver, øvelser, selvstudium, gruppearbeid, seminarer, prosjektarbeid og veiledning, inkludert profesjonsveiledning.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis 2. studieår (3. og 4. semester)

Praksisstudiene har et omfang på totalt 35 dager i 2. studieår. Det er 20 dager praksis i 3. semester, del 1, og 15 dager i 4. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 35 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 3. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav høst

• Skriftlig gruppeoppgave om barnehagelærerprofesjonen, omfang 1500 ord (+/- 10%). Gruppestørrelse om lag 4 personer.

Formålet med arbeidskravet er å videreutvikle studentens kunnskap om barnehagelærerprofesjonens kompleksitet og ansvarsområder.

Arbeidskrav vår

• Prosjektarbeid i gruppe med muntlig presentasjon, om lag 15 minutter. Prosjektarbeidet skal omhandle pedagogisk ledelse av prosjektarbeid tilknyttet barnehagens leke- og læringsmiljø. Gruppestørrelse om lag 4 personer.

Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentens kunnskap om ledelse av pedagogiske prosesser og prosjektarbeid i barnehagen.

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

• Veiledningsseminar med veiledningsøvelser (høst)
• Temadager og undervisningsøkter om barn i vanskelig livssituasjoner (BIV1) (vår)
• Deltakelse i praksisforberedelse og praksisoppsummering (høst og vår)
• Deltakelse i INTER1200: Seminar over 2 dager (vår)

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager, 2000 ord (+/-10 %).

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenter som ikke består ordinær hjemmeeksamen, leverer ny oppgave på grunnlag av ny oppgavetekst til ny/utsatt eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for nærmere informasjon om skikkethet.

Alle hjelpemidler tilgjengelig så lenge regler for kildehenvisning følges.