MALKA220 Behavioral Economics Course description

This course provides an overview of behavioral economics for students and professionals interested in behavioral science. Whereas the focus is on a behavior analytic framework of choice behavior and decision-making, the course is highly interdisciplinary, as it includes concepts and cases drawn from economic, psychological, and social sciences.

Admission to the study program

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student can

• describe and discuss the main distinctions between neoclassical economics, behavioral economics and behavior analysis, and define behavioral economics and describe the origins
• define the concepts of Homo economicus and bounded rationality
• define the core concepts of discounting
• define "beliefs, biases and heuristics" and describe typical heuristics
• define core principles in game theory

Skills

The student can

• discuss discounting in relation to the standard economic model and behavioral economics
• describe and discuss the concepts of rule-governed and contingency shaped behavior in the light of discounting
• discuss how nudging can affect choice behavior, and analyze nudging in behavioral analytic terms
• discuss the concept of selection at the behavioral and cultural level in relation to micro- and macroeconomics

Competence

The student can

• present core principles of behavioral economics to others in a way that meets the requirements of professional scientific communication
• present core principles of behavioral economics to the Public
• discuss how behavior analysis can contribute to the field of behavioral economics
• present evidence based research from behavioral economics, and discuss different methods and Applications
• discuss how the field of behavioral economics can contribute to further understanding of choice behavior

In the BSCA specialisation, campus-based lectures, exercises, oral presentations, discussions and individual papers are the main teaching methods. Students read selected texts in advance for each day of class, and everyone is expected to participate in class through questions and through joining in discussion. In the BSII specialisation, the main teaching method is digital course sequences, and feedback on details of course content, and supervised discussion groups will be available during pre-determined time periods. Feedback on written assignments is used in both specialisations.

The teaching is session-based in the form of lectures, student presentations, discussions, group work, seminars and excursion(s). Students will write assignments between the sessions. A high degree of independent activity is expected. The teaching will be problem-based using examples and cases from the students' practical experiences.

No coursework requirements

All

Grade scale A-F

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt.

Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå er basert på tilsvarende studium på masternivå, som ble utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. Studiet på bachelornivå er utviklet av Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag i samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, Geriatrisk Ressurssenter.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St.15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 - 2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.