MALKA215 Complex Human Behavior Course description

Emnet er organisert i tre samlinger i vårsemestret. Hver samling går over to dager. Universitetets digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring. Til hver samling er det knyttet arbeidskrav som gir anledning til kompetanseutvikling på egen skole gjennom å reflektere over egen undervisningspraksis i matematikk i lys av forskningsbasert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk de møter i utdanningen. Arbeidskravene utfordrer studentene til å endre sin undervisningspraksis i tråd med ny forskning innen matematikkdidaktikk. Siden en omlegging av undervisningspraksiser er krevende og forutsetter tid og støtte fra et felleskap, jobber studentene i faste grupper gjennom utdanningen både på samlingene og mellom samlingene.

Arbeidskrav

Arbeidskravene består av tre oppgavebesvarelser i gruppe, der én innebærer kunnskapsdeling i eget kollegium. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever opp mot teorien i kurset (for eksempel observasjon, samtale, undervisning, utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap). Et av arbeidskravene er knyttet til pedagogisk bruk av digitale verktøy i matematikkundervisningen og et er knyttet til deling av erfaringer fra kurset i eget kollegium. Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre arbeidskravet individuelt.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle samlinger er derfor obligatoriske.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

On successful completion of the course the student has the following learning outcomes classified as knowledge:

Knowledge

The student can

• describe and discuss radical behaviorism as a philosophy of science
• describe and discuss important aspects of verbal behavior
• describe and discuss verbal governance and contingency shaping of behavior
• describe and discuss principles involved in joint control
• describe and discuss important aspects of stimulus equivalence
• describe and discuss the naming hypothesis
• describe and discuss Relational Frame Theory
• describe and discuss problem-solving, thinking, remembering, and higher-order classes of behavior

Skills

The student can

• analyze variables influencing complex human behavior
• present theories of complex human behavior and the scientific data underlying these theories in a manner striving for fairness, honesty, and excellence

Campus-based lectures, discussion from readings, exercises and Interteaching are the main teaching methods. Literature from the curriculum for the Interteaching sequences are announced at the university’s digital learning platform. Feedback is used on written assignments.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• 3 individual written assignments submitted digitally, each with a maximum length of 6000 characters, including spaces. References are to be included in the 6000 characters.

Det benyttes karakter A-F.

A:;Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B:;Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C:;Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D:;En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

E:;Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F (Ikke bestått):;Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.

Det benyttes én intern og én ekstern sensor.

Se programplanen.

Det matematikkfaglige arbeidet i emne 2 vil være sentrert omkring barnetrinnets matematikk, spesielt ;rasjonale tall, bevis, geometri og måling. Dette knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning, til det å forstå og beskrive barns måter å bruke matematikk på, og til barns utvikling av matematisk forståelse.

Studiet er forskningsbasert både i design og i innhold og har et solid matematisk og matematikkdidaktisk innhold og forberede studentene til å arbeide i tråd med Fagfornyelsen. Det matematikk-didaktiske arbeidet vil gi studentene innsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre, reflektere over og vurdere undervisning med tanke på en bred utvikling av elevers faglige kompetanse. Tverrfaglige perspektiver vil være et gjennomgående tema. Fagmetodiske problemstillinger inngår som en viktig del av studiet, som det å bruke og drøfte ulike læringsmiljøer, undervisningsmetoder, hjelpemidler og lærebøker. Studiet gjør studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk.