Programplaner og emneplaner - Student
MALKA215 Complex Human Behavior Course description
- Course name in Norwegian
- Kompleks menneskelig atferd
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2022/2023
- Course history
-
- Curriculum
-
FALL 2022
- Schedule
-
Introduction
This course will provide a nuancing of various principles of behavior and relate these principles to the understanding of complex human behavior.
-
Required preliminary courses
Coursework requirements from MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, MALKA212, and MALKA214 or equivalent must be approved to participate and submit coursework requirements in MALKA215.
-
Learning outcomes
On successful completion of the course the student has the following learning outcomes classified as knowledge:
Knowledge
The student can
- describe and discuss radical behaviorism as a philosophy of science
- describe and discuss important aspects of verbal behavior
- describe and discuss verbal governance and contingency shaping of behavior ;
- describe and discuss principles involved in joint Control
- describe and discuss important aspects of stimulus equivalence
- describe and discuss the;naming hypothesis
- describe and discuss Relational Frame Theory
- describe and discuss problem-solving, thinking, remembering, and higher-order classes of behavior
Skills
The student can
- analyze variables influencing complex human behavior
-
Teaching and learning methods
In the BSCA specialisation, campus-based lectures, discussion from readings, exercises and Interteaching are the main teaching methods. Literature from the curriculum for the Interteaching sequences are announced at the university’s digital learning platform. In the BSII specialisation, the main teaching method is digital course sequences, and feedback on details of course content, and supervised discussion groups will be available during pre-determined time periods. Feedback on written assignments is used in both specialisations.
-
Course requirements
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.
Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:
1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:
- fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
- minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.
-
Assessment
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å veilede elever som bruker språk, skriftlige og muntlige tekster i ulike kontekster preget av mangfold og endring. En integrert del av studiet er derfor utvikling av ferdigheter i literacy eller tekstkyndighet, interkulturell kommunikasjon, multimodale tekster og språkbruk knyttet til arbeidsliv, skolefag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning og erfaring utvikle kunnskaper og didaktisk kompetanse i hvordan integrere tverrfaglige temaer i fagopplæringen. Skriving, lesing, muntlige ferdigheter og digitalisering av undervisning blir vektlagt som nøkkelferdigheter for læring og veiledning. Studiet legger vekt på tett kobling til praksisfeltet, og læringsutbyttet ses i sammenheng med studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn og deres tilknytning til spesifikke fagområder.
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i hvordan literacy kan integreres i opplæring og kompetanseutvikling:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om det norske språkets struktur med vekt på funksjonell språkbruk
- har kunnskap om hvordan literacy medieres på tvers av fagområder og kulturelle kontekster
- har kunnskap om tekniske, pedagogiske og etiske komponenter i bruk av digitale verktøy
Ferdigheter
Studenten
- kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisning
- kan veilede elever i deres egen språk- og tekstbruk, og bruk av digitale verktøy
- kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praksissituasjoner
- kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle og kommunisere faglig innhold ved å integrere språklige temaer og bruk av digitale verktøy
- kan anvende skriftlig og muntlig språkbruk for meningsdanning og kritisk tenkning i opplæringen
- kan bidra til flerkulturelle perspektiv i opplæringen
-
Permitted exam materials and equipment
Studiet Tverrfaglig kompetanse – literacy i fag og yrker er et deltidsstudium på totalt 60 studiepoeng og har en varighet på fire semestre over to år. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng:
- Emne 1: Literacy – lese og skrivekompetanse
- Emne 2: Muntlig kompetanse
- Emne 3: Flerspråklig kompetanse
- Emne 4: Digital kompetanse.
Alle fire emnene har det til felles at tverrfaglig literacykompetanse rettes mot praksis, relevante kontekster, ulike målgrupper og formål innenfor forskjellige fag, fagområder og yrker.
-
Grading scale
Arbeids- og undervisningsformene i studiet består av samlinger, selvstendige studier og veiledning mellom samlingene. Samlingene kombinerer forelesninger og pedagogiske arbeidsformer som eksemplifiserer teorier i praksis og muliggjør studentaktive bidrag og refleksjoner over metodisk-didaktiske valg knyttet til språklige temaer.
-
Examiners
Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom perspektiv på flernasjonalt elevmiljø, kunnskap om andrespråksopplæring, flerspråklighet som ressurs, undervisning og pensumlitteratur.