MALK5900 Master's Thesis Course description

The master’s program final exam is a written thesis in the form of an innovation project report with an executive summary. The thesis should describe a project based on best practice for the relevant field. Theses may be written about topics from research projects run by faculty or initiated by the student. The thesis should be on a topic relevant for the field of behavioral science as the term is used in the context of the current degree.

The 60 ECTS thesis for the specialisation in Innovation and Implementation will justify and describe an innovation project in an organization, whether public or private. The student must be in a position to suggest and implement the project, or the organization may request a particular project for the student to conduct. The thesis will describe all relevant factors in the change process, and include an evaluation of the results, including customer satisfaction. Needs assessment; choosing primary and secondary objectives; means and methods of change; implementation strategies; required resources, and results, must all be reported. The candidate must present an analysis of risk and success factors, and an analysis of ethical and legal concerns in the project.

All courses included in the specialisation must be completed with pass grades and all coursework requirements must be approved before the candidate may submit the master’s thesis.

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student can

• analyze and critically assess the scientific work of others

Skills

The student can

• demonstrate working knowledge of the ethical and technical principles that govern scientific research and publication, including international citation and reference standards
• demonstrate that they can plan, implement and evaluate a supervised innovation project in accordance with research ethics guidelines and regulations, and guidelines from relevant governmental bodies (i. e., The Norwegian Data Protection Authority, relevant Norwegian Research Ethics Committees and so on)
• choose and apply relevant methods of data collection for research or scientific inquiry
• write a thesis according to criteria determined by the university
• critically assess the results of his own work
• critically assess various sources of information

Competence

The student can

• participate in the development of the behavioral sciences
• justify their professional behavior with reference to ethical guidelines, general ethical considerations and their own assessment of the situation
• analyze and critically assess various sources of information with relevance for the thesis

Se studiets emneplan

Se studiets emneplan

Se studiets emneplan

Studiet Praktisk pedagogikk for i fagskolen 1 - grunnleggende lærerkompetanse (PPF1) skal gi grunnleggende lærerkompetanse for fagskolens steds - og nettbaserte tilbud. Gjennom studiet skal studentene lære å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere læringsarbeid for fagskolestudenter, både i stedsbaserte, nettbaserte og fleksible utdanningsløp. De skal kunne ta i bruk forskningsbasert kunnskap og prøve ut varierte læreraktiviteter på egen arbeidsplass. Studentene skal oppøve en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og fagskolens virksomhet samt være seg bevisst på det doble praksisfelt som utøves på fagskolenivå.

Studiet skal være praksisrettet og tilpasses fagskolenes varierte og yrkesrettede fagområder. Studiet legger derfor vekt på å bruke studentenes erfaringer i læringsarbeidet.

Studenten skal gjennomføre veiledet og vurdert pedagogisk praksis 20 dager i løpet av studieåret.

Yrkespedagogisk praksis administreres av universitetet og gjennomføres i henhold til utarbeidete retningslinjer, praksisguide og vurderingsskjema for studiet. Egen eller annen egnet arbeidsplass brukes som arena for læring og pedagogisk praksis. I veiledet pedagogisk praksis er det krav om 100 % tilstedeværelse, i h. t. gjeldende retningslinjer for praksisopplæring.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med læringsarbeid på campus/nett. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i studiet prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene.

Student og veileder skal dokumentere de læringsaktiviteter som gjennomføres i praksisperiodene. Praksisveileder vurderer praksisperioden til bestått/ikke bestått i samarbeid med universitetet. Veiledet pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Se mer informasjon i emneplanen

Studiet er samlingsbasert, og kan tilbys på campus, nett eller som en kombinasjon. Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og i yrkespedagogisk praksis, samt at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet.

Universitetets læringsplattform brukes i studiet, alle studenter må derfor disponere pc og tilgang til internett. Studentene vil jobbe i et digitalt klasserom på de nettbaserte samlingene.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av fagskolelærerrollen, vil deler av pensum være valgfritt for studentene. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål, under veiledning av faglærer. Det er krav om minimum 2000 sider litteratur i emnet.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av læringsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i fagskolen. Dette betyr at studentenes erfaringer fra egen fagskolepraksis og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine studenter.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for yrkespedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring