MAKREPRA30 Palliation in Theory and Clinical studies Course description

Formålet med dette emnet er at studenten kan anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i møte med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende. Emnet inneholder en teoretisk del og en praktisk del.

Den teoretiske delen av emnet gir kunnskapsgrunnlag for å forstå det palliative helse- og omsorgstilbudet i Norge. Sentralt for emnet er hvilke konsekvenser pasientens alvorlige sykdomsforløp har for pasienten, pårørende og eventuelt etterlatte, og hvordan kreftsykepleieren bør tilnærme seg denne komplekse situasjonen. Symptomkartlegging og lindring av symptomer er sentralt for emnet. Videre inneholder emnet avansert kunnskap om pasientens, pårørendes og etterlattes åndelige og eksistensielle behov i det palliative forløpet. Utover dette vil studenten få inngående kunnskap om etiske og faglige aspekter relatert til sykdom og død.

Formålet med den praktiske delen av emnet er at studenten får handlingskompetanse i pleie og behandling av pasienter med alvorlig og livstruende sykdom. Dette innebærer å kunne gi person- og familiesentrert sykepleie til pasienter i alle aldre. Gjennom de praktiske studiene på palliative enheter i kommunehelsetjenesten eller ved palliative enheter i spesialisthelsetjenesten får studentene erfaring i å foreta kliniske observasjoner, vurderinger, beslutninger og iverksette handlinger som fremmer mestring, håp og god livskvalitet når livet går mot slutten. Studenten kunne få erfaring med å bidra til å støtte pasient og pårørende i livets sluttfase. Videre vil studentene få erfaring i å undervise kolleger og/eller annet helsepersonell.

Generelt foregår praksisstudiene ved palliative avdelinger der kreftpasienten får behandling og oppfølging. Studenten vil primært ha praksis i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleien, sykehjem og lignende) eller ved palliative enheter i spesialisthelsetjenesten. Veiledet praksis går over 8 uker med tilrettelagte læresituasjoner og selvstudier.

The essay will be assessed by two of the course coordinators.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for organisering av det palliative helse- og omsorgstilbudet i Norge
• kan gjøre rede for om person- og familiesentrert palliativ omsorg på tvers av alder, kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn
• kan gjøre rede for pasientens, pårørendes og etterlattes reaksjoner, inkludert barn og ungdom
• kan beskrive ulike måter å kartlegge symptomer på og hvordan komplekse sykdomstilstander i det palliative forløpet kan lindres
• kan drøfte hvordan utøvelse av kreftsykepleie til pasienter og pårørende med forskjellige språk og ulik kulturell bakgrunn, inkludert urbefolkningen, påvirker det palliative forløpet
• kan identifisere psykiske reaksjoner, åndelige, kulturelle og eksistensielle behov og reaksjoner ved krise, tap og sorg hos etterlatte
• kan vurdere ulike måter å kommunisere med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan vurdere etiske og faglige aspekter relatert til alvorlig sykdom og død
• kan vurdere åndelige og eksistensielle behov i palliative pasientforløp
• kan drøfte og gjøre rede for aktuelle retningslinjer, nasjonale føringer og lokale prosedyrer

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og systematisk vurdere komplekse pasientsituasjoner relatert til pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan bruke relevant kunnskap til selvstendig å planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleie til pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan tidlig introdusere og tilpasse et palliativt forløp og koordinere tjenestene for pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan på en selvstendig måte anvende aktuelle verktøy for å kartlegge, vurdere, planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleietiltak rettet mot lindring av symptomer i det palliative forløpet for pasienter og deres pårørende
• kan formidle trygghet og tillit i samhandling med pasienter og pårørende, inkludert barn og ungdom som pårørende
• kan selvstendig gjennomføre medikamentell kreftbehandling etter gjeldende prosedyrer og rutiner for å ivareta pasientsikkerhet, egen helse og miljø etter gjeldende lovverk
• kan selvstendig bruke relevante smittevernstiltak rettet mot pasienten, miljøet og aktuell kontekst
• kan bruke relevante metoder til å kartlegge og ivareta barn som pårørende til pasienter med kreft og gjennomføre relevante tiltak
• kan systematisk bruke sine kunnskaper til å fremme helse, mestring, håp og livskvalitet hos den palliative pasient og dens pårørende samt medvirke til en verdig død 
• kan analysere, organisere og tilpasse et pasientforløp for å sikre kvalitet og informasjonsflyt på tvers av tjenestenivåene
• kan mobilisere pasientens private nettverk for å sørge for personsentrert palliativ omsorg
• kan bruke relevant kunnskap til å koordinere og mobilisere pårørende, pasientens sosiale nettverk samt frivillige tjenester
• kan anvende og bidra i utviklingen av faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og standardisering for å ivareta pasientsikkerhet
• kan anvende relevante metoder for å vurdere risiko for uønskede hendelser og bidra til forbedring og pasientsikkerhet
• kan analysere kliniske, faglige og etiske relevante problemstillinger i kreftsykepleie og bidra til fagutvikling og endringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke terapeutiske kommunikasjonsmodeller til pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i palliasjon i møtet med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom, og deres pårørende
• kan anvende kunnskaper og erfaringer til å delta i argumentasjon og diskusjon i tverrprofesjonelle vurderings- og beslutningsprosesser samt bidra til nytenkning
• kan bidra i implementering av kunnskapsbasert praksis og bidra til kvalitet i klinisk arbeid
• kan innhente og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet i klinisk arbeid
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis i tråd med de medisinske, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer

This course addresses different forms of Educational Design Research (EDR) and the related term Design-Based Research (DBR), providing participants with a foundation in the theoretical and historical underpinnings of EDR. The course provides examples of EDR projects by the course leaders including the different steps and considerations that go in to planning such studies. Finally, the course emphasizes student participation, discussion and getting feedback on their own EDR designs and thesis writing.

Approved by LUI's educational committee 21.06.2021

After completion of the course, the student will have acquired the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competence.

Knowledge

The student

• has knowledge of the historical, epistemological, and methodological issues connected to different perspectives on Educational Design Research and Design-Based Research

• has understanding of principles and questions for selecting Educational Design Research and distinguishing between related methodologies

• has knowledge of current issues and research in the educational sciences related to EDR, including ethical considerations, the role of the researcher, and the roles of partners and participants

Skills

The student

• can plan and develop research designs following EDR principles
• can make choices about methods for data collection and analysis within EDR projects
• can identify key considerations for working with partners in authentic settings to carry our EDR projects

General competence

The student

• can develop nuanced readings and critiques of current EDR research literature

• can integrate EDR methodologies into the candidates own research projects

Preparations for the course

Students are expected to read the syllabus before the course to be able to participate actively in discussions.

Work Requirements

A 2- page sketch of the essay should be delivered prior to the second course meeting for feedback and guidance.

Attendence

80 % attendence of the time of the course is required. If a student has attended at least 60 % of the course but less than 80 %, he/she must submit an extra paper of at least 3000 words plus reference list on a given topic.

The candidate writes an individual essay of between 4000 - 6000 words. It can be written in Norwegian, Swedish, Danish or English. The essay must be related to relevant themes in the course syllabus, and may (or may not) be connected to the candidate's dissertation methods chapter. The theme of the essay shall be approved by the course coordinator in advance.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

The learning outcomes serve as criteria for assessments. The grades are "pass" or "fail".

This PhD course is open for candidates at the PhD Program in Educational Sciences for Teacher Education, other PhD candidates and academic employees.

The admission requirement is a five-year master’s degree (three years + two years) or equivalent qualifications in teacher education, other pedagogical education, educational science, development studies, or other education on equivalent level in subjects relevant for teacher education.

In case of a large number of applicants, PhD-students enrolled in the PhD programme in Educational Sciences for Teacher Education will be prioritized, then students in other PhD-programmes, then academic employees at the Faculty of Teacher Education and International Studies.

Those applicants who are not enrolled in the PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education will have to send a summary of max. One A4 sheet with relevant information about their own PhD project or other project/sphere of interest containing the topic, methodology, theoretical approach, how far they are in their PhD work and why this particular subject is relevant for their project.