EPN-V2

MAKREPRA20 Clinical Studies in Cancer Nursing 2 Course description

Course name in Norwegian
Praktiske studier i kreftsykepleiers funksjons- og ansvarsområder 2
Study programme
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Cancer Nursing
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Course history

Introduction

Practical training takes place at neonatal intensive care units, paediatric intensive care units for older children, paediatric surgery/intermediate care units, postoperative units and/or paediatric medical/intermediate care units. After completing the course, the students are expected to have action competence in the field of paediatric nursing, which means being capable of taking responsibility and demonstrating the ability to make independent assessments in paediatric nursing practice, both in elective and in more acute and complex situation. The students are expected to demonstrate clear progress, take responsibility and, to an increasing extent, demonstrate the ability to make independent assessments in paediatric nursing practice.

Recommended preliminary courses

The summative assessment is carried out by a representative of the practical training establishment and a representative of the university. The final decision on whether to award a pass or fail grade is made by the university.

Required preliminary courses

Students must have passed BARNPRA20/MBARNPRA20 Clinical Studies in Paediatric Nursing, Level 2 in order to start this course.

Learning outcomes

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge:

The student

  • has advanced knowledge about children's physical, mental and social development
  • has advanced knowledge about children's fundamental needs and how complications and developmental damage can be prevented
  • has advanced knowledge of paediatric nursing that enables him/her to fulfil the needs of acutely and/or critically ill children and their caregivers, siblings and other family members
  • has in-depth knowledge about advanced medical treatment of acutely and/or critically ill children
  • has in-depth knowledge about maintaining and restoring vital functions if they are threatened
  • has in-depth knowledge about children's experiences, reactions and needs in connection with acute, critical or chronic illness, in a multicultural perspective
  • has in-depth knowledge about the experiences, reactions and needs of parents and siblings when a child is acutely, critically or chronically ill, in a multicultural perspective
  • has knowledge of action alternatives in cases of suspicion of neglect or abuse of children

 

Skills:

The student

  • is capable of analysing paediatric nursing problems on the basis of the discipline’s history, traditions, distinctive nature and place in society
  • is capable of analysing and taking a critical approach to theories and methods in paediatric nursing
  • is capable of observing, assessing and identifying a child’s general and special needs, resources and problems
  • is capable of preventing complications, infections, traumatic experiences and developmental damage caused by examinations, treatment and hospital stays
  • is capable of practising paediatric nursing with respect for children’s autonomy, integrity and dignity
  • is capable of communicating and interacting in relation to a child’s age and developmental stage, the experiences of the child and his/her caregivers/siblings and the situation
  • is capable of using knowledge about how children express symptoms, pain and anxiety to map, assess, prevent, treat and relieve children's pain and discomfort
  • is capable of independent work on practical and theoretical problem-solving relating to the functions and areas of responsibility of a paediatric nurse
  • is capable of planning and implementing measures in order of priority on the basis of the needs and resources of children and their caregivers
  • is capable of assessing acute situations and implementing measures to maintain/restore vital functions
  • is capable of acting competently in acute and problematic situations
  • is capable of reducing stress, pain and discomfort in connection with children's acute and/or critical illness and medical treatment
  • is capable of administering and evaluating pharmacological and non-pharmacological pain relief
  • is capable of looking after the healthy aspects of the child and promoting coping, growth and possibilities for development
  • is capable of attending to the needs of children and their caregivers when treatment is unsuccessful
  • is capable of evaluating and quality assuring his/her own work
  • is capable of using advanced medical equipment while focusing on the child's safety
  • is capable of cooperating with caregivers and making use of their competence in paediatric nursing, depending on their wishes and resources and the child’s condition
  • is capable of implementing measures to promote a sense of security
  • is capable of applying pedagogical and subject didactics principles when informing, teaching and providing guidance to children and caregivers from different cultures, as well as to colleagues and other members of the healthcare team
  • is capable of ensuring continuity in the treatment of children through written and oral documentation
  • is capable of identifying signs of neglect and child abuse and of initiating necessary measures
  • is capable of analysing and taking a critical approach to different sources of information and using them to structure and formulate argumentation in the field

Competence:

The student

  • has action competence in the field of paediatric nursing
  • is capable of analysing relevant ethical issues in paediatric nursing based on discipline knowledge, research, experience and patient knowledge
  • is capable of critical reflection when making choices and of practising paediatric nursing in accordance with ethical principles and healthcare legislation
  • is capable of taking a critical approach to the possibilities and limitations of technology in paediatric nursing
  • is capable of communicating about issues, analyses and conclusions in paediatric nursing, both with specialists and with the general public
  • is capable of participating actively in multidisciplinary and interdisciplinary cooperation on patient treatment in accordance with his/her own competence and applicable ethical principles and healthcare legislation
  • is capable of cooperating with members of his/her own profession and across professions in the treatment of children
  • is capable of contributing to new ideas and innovation processes in professional practice

Teaching and learning methods

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

I utdanningen inngår det deltakelse i undervisningsopplegget INTERACT: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTERACT inngår i en større satsing ved OsloMet der målet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å samhandle med andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, som barnevernspedagoger og helsepersonell. Deltagelse i INTER1100, INTER1200 og INTER1300 fremgår av emneplanene.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere (deg) til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.​

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, Studentweb og OsloMets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Course requirements

The following coursework requirements must be met before a student can receive an assessment for the course:

  • Specification of learning outcomes for the course
  • A written assignment, individually or in groups if more than one student is taking their training at the same ward, with oral presentation. Scope: up to 2,000 words. The syllabus selected by the student must be used.

The students receive oral feedback from their practical training supervisor and/or from the lecturer.

Assessment

The following coursework requirements must be met before a student can receive an assessment for the course:

  • The student’s specification of learning outcomes for the course
  • The student must submit at least one written assessment per month
  • Teaching/guidance of children and their caregivers
  • Teaching/guidance of fellow students and/or other health personnel

Permitted exam materials and equipment

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Grading scale

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbytte danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.

har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.

har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.

har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.

har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.

kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.

skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.

kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.

kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.

kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.

kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.

kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.

kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.

kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.

kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.

kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.

kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.

har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.

kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Examiners

Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder

Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp

Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp

Øvrige emner

Valgfri forsterkning (20 stp)

Valgfri fordypning (30 stp)

Bacheloroppgave (15 stp)

Oppbygging:

1. studieår:

Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp

Praksisopplæring 40 dager, 20 dager høst og 20 dager vår

2. studieår:

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp

Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp

Valgfri forsterking (KKK, NHB, STM) 20 stp

Praksisopplæring 35 dager, 20 dager høst og 15 dager vår

3. studieår:

Valgfri fordypning (30 stp)

  • Bacheloroppgave (15 stp)
  • Praksisopplæring 25 dager vår

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.

De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.

Innovasjon

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.

Overlapping courses

Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.

På nettsiden med informasjon om praksis finnes blant annet "Retningslinjer for praksisstudier" og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene. Dokumentet med praksisoppgavene publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperiodene.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB

reisestøtte i praksisperioden

tilstedeværelse på praksisstedet

utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden

utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.