MAKREPRA10 Clinical Studies in Specialist Health Service Course description

Language of instruction: Norwegian

Formålet med dette emnet er at studentene får handlingskompetanse i kreftsykepleie og bidrar til å utvikle kunnskapsbasert praksis. Gjennom de praktiske studiene i spesialisthelsetjenesten får studentene erfaring i å foreta kliniske observasjoner, vurderinger, beslutninger og iverksette handlinger uavhengig av behandlingsmål. Sentralt for emnet er sykepleie rettet mot konsekvenser av behandlingen for pasienten og pårørende, spesielt lindring av symptomer som kan oppstå. Videre vil studentene få erfaring i å undervise kolleger og/eller annet helsepersonell.

In general, the practical training is taken at specialist departments where cancer patients receive treatment and follow-up. The students will primarily take practical training at an oncological department, paediatric oncology department, and oncology and radiotherapy outpatient clinics. The course comprises seven weeks of supervised practical training with adapted learning situations, as well as self-study.

Del 1) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 2) Ikke relevant. 

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences - Specialisation in Cancer Nursing.;

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can assess the consequences of cancer, advanced cancer treatment and cancer nursing
• can assess how cancer treatment complications can be prevented and alleviated;
• kan gjøre rede for aktuelle retningslinjer, nasjonale føringer og lokale prosedyrer relatert til kreftbehandling;

Skills

The student

• kan bruke relevant kunnskap til selvstendig å planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleie til pasienter med kreft;
• kan selvstendig gjennomføre medikamentell kreftbehandling etter;gjeldende;prosedyrer og rutiner for å ivareta pasientsikkerhet, egen helse og miljø;etter gjeldende lovverk;
• kan selvstendig bruke terapeutiske kommunikasjonsmodeller med pasienter med kreft og deres pårørende
• kan analysere og systematisk vurdere komplekse pasientsituasjoner relatert til kreftsykdom og behandling
• kan identifisere og kritisk vurdere akutte og kritiske situasjoner;
• kan på selvstendig måte iverksette relevante smittevernstiltak rettet mot pasienten, miljøet og aktuell kontekst;
• kan anvende kunnskap og ferdigheter for å vurdere og prioritere behov for helsehjelp til utsatte og sårbare pasientgrupper
• kan organisere et pasientforløp for å sikre kvalitet og informasjonsflyt på tvers av tjenestenivåene
• kan;anvende;og bidra i utviklingen av faglige retningslinjer, lokale prosedyrer;og standardisering for å ivareta pasientsikkerhet
• kan anvende relevante metoder for å vurdere risiko for uønskede hendelser og bidra til forbedring og pasientsikkerhet
• kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring
• kan analysere kliniske, faglige og etiske relevante problemstillinger i kreftsykepleie og bidra til fagutvikling og endringsarbeid;
• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å undervise kolleger
• kan systematisk bruke sine kunnskaper til å fremme helse, mestring og livskvalitet hos pasient med kreft og dens pårørende

;General competence

The student

• kan evaluere og kvalitetssikre kreftsykepleie ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
• kan anvende kunnskaper og erfaringer til god og respektfull kommunikasjon med samarbeidspartnere, pasienter med kreft og deres pårørende;
• kan mobilisere og delta i forpliktende tverrprofesjonelt samarbeid på tvers av tjenestenivå;
• kan bidra i implementering av kunnskapsbasert praksis og bidra til kvalitet i klinisk arbeid;
• kan innhente og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet i klinisk arbeid;
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis

Formålet med dette emnet er at studenten kan anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i møte med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende. Emnet inneholder en teoretisk del og en praktisk del.

Den teoretiske delen av emnet gir kunnskapsgrunnlag for å forstå det palliative helse- og omsorgstilbudet i Norge. Sentralt for emnet er hvilke konsekvenser pasientens alvorlige sykdomsforløp har for pasienten, pårørende og eventuelt etterlatte, og hvordan kreftsykepleieren bør tilnærme seg denne komplekse situasjonen. Symptomkartlegging og lindring av symptomer er sentralt for emnet. Videre inneholder emnet avansert kunnskap om pasientens, pårørendes og etterlattes åndelige og eksistensielle behov i det palliative forløpet. Utover dette vil studenten få inngående kunnskap om etiske og faglige aspekter relatert til sykdom og død.

Formålet med den praktiske delen av emnet er at studenten får handlingskompetanse i pleie og behandling av pasienter med alvorlig og livstruende sykdom. Dette innebærer å kunne gi person- og familiesentrert sykepleie til pasienter i alle aldre. Gjennom de praktiske studiene på palliative enheter i kommunehelsetjenesten eller ved palliative enheter i spesialisthelsetjenesten får studentene erfaring i å foreta kliniske observasjoner, vurderinger, beslutninger og iverksette handlinger som fremmer mestring, håp og god livskvalitet når livet går mot slutten. Studenten kunne få erfaring med å bidra til å støtte pasient og pårørende i livets sluttfase. Videre vil studentene få erfaring i å undervise kolleger og/eller annet helsepersonell.

Generelt foregår praksisstudiene ved palliative avdelinger der kreftpasienten får behandling og oppfølging. Studenten vil primært ha praksis i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleien, sykehjem og lignende) eller ved palliative enheter i spesialisthelsetjenesten. Veiledet praksis går over 8 uker med tilrettelagte læresituasjoner og selvstudier.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie.

Assessment of practical training.;

The assessment is based on the learning outcomes for the course, the student's specification of the learning outcomes and the formative assessment made of the student during the course.

Students’ practical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high.

• Less than 10% absence: The student can complete the practical training course as normal.
• 10-20% absence: If possible, the student can make up for the practical training missed. This must be agreed with the practical training supervisor and the supervisor at the university.
• More than 20% absence: The student must retake the whole practical training course.

Emnet består av to deler - en teoretisk og en praktisk del.Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene i teoridelen (del 1) omfatter forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

Praksisdelen av emnet (del 2) omfatter 8 uker. Praksisstudiene er veiledet med tilrettelagte læresituasjoner

Turnus

Praksisstudiene skal ha et omfang på 8 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig per uke. Det avsettes 1 studiedag pr. uke. En praksisdag er normalt 7 ½ time. Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av praksisveileder og/eller faglærer. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør hen i størst mulig grad følge kontaktsykepleiers turnus.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

Del 1) Individuell skriftlig oppgave

• Minimum 80% tilstedeværelse på timeplanlagt ferdighetstrening, seminar og gruppearbeid
• Skriftlig oppgave med muntlig fremlegg. Gruppe med inntil fire studenter. Omfang: Inntil 2000 ord. Muntlig tilbakemelding på fremlegget fra faglærer og medstudenter.

Del 2) Vurderte praksisstudier må følgende være godkjent:

• Konkretisering av læringsutbyttet for emnet.

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet ut ifra egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres. Læringsutbyttene skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. Dette danner utgangspunkt for veiledning og gir holdepunkter ved vurdering. 

• Muntlig presentasjon på praksisarena av et godkjent tema, individuell eller i gruppe (hvis flere studenter er på samme post). Omfang: inntil 15 minutter pr. student.

Kombinert vurdering:

Del 1) Individuell skriftlig oppgave

• Omfang: 2000 ord (+/- 20 %)
• Gjennomføres i løpet av første del av emneperioden

Ny eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til Ikke bestått, har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Del 2) Vurderte praksisstudier

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet.

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 % fravær, studenten kan hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.
• Mer enn 20 % fravær, studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Del 1) Bestått-ikke bestått.

Del 2) Bestått-ikke bestått.  

Begge eksamensdeler har selvstendig vurdering, men begge må være bestått for å bestå emnet som helhet og få uttelling i studiepoeng.