MAJOPRA1 Midwifery Care During Childbirth and the Post-Partum Period Part 1 Course description

Emnet består av praksisstudier som bygger på kunnskap fra MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1. Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet i føde- og barselavdeling. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen, familien og barnet gjennom fødselsforløpet og i barseltiden.

Emnet går over 13 uker inkludert introduksjon og etterarbeid. Innholdet vil variere med praksisstedets virksomhet til enhver tid og vil tilby varierte arenaer for praksis.;;

Emnet går samtidig med MAJOPRA2 over totalt 20 uker. Dette tilpasses det enkelte praksissted.

Informasjon om programplan

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 14.10.202.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 09.01.202.

Gjelder for kull 2021.

• Bestått emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1.
• Arbeidskrav i MAJO4100 Kvinnehelse- seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være godkjent.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studenten kan

• identifisere faglige problemstillinger knyttet til anatomi, fysiologi og patofysiologi i fødsel- og barselsituasjoner
• vurdere psykososiale prosesser i fødsel, barseltid og familiedannelse

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre kunnskapsbasert jordmorvirksomhet under veiledning i samsvar med faglige juridiske og etiske retningslinjer
• kan anvende og analysere relevante prosedyrer, metoder og medisinske hjelpemidler
• kan legge til rette for, analysere og fremme normale fødsels- og barselforløp og har kompetanse til å reagere i situasjoner som avviker fra det normale
• kan anvende og analysere relevante metoder for lindring av fødselssmerte under veiledning
• kan analysere behov for å utføre kunnskapsbasert veiledning om amming og ernæring
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i utvikling av faglige resonnementer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse
• kan analysere og forholde seg kritisk til egen jordmorfaglig kompetanse og kompetanseutvikling
• kan gjennomføre jordmorfaglige arbeidsoppgaver som fremmer samarbeid og brukermedvirkning, og tilkjennegir respekt og forståelse for kulturelt mangfold
• kan kommunisere med brukere, medstudenter og fagfellesskapet om faglige problemstillinger relatert til fødsel, barsel og familiedannelse

Studiet er delt inn i 17 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår: Studentene introduseres for den farmasøytiske profesjonen samt basale kjemiske og biologiske fag som de farmasøytiske fagene bygger på. I tillegg blir de kjent med legemiddelutvikling og produksjon.

Andre studieår: Studentene lærer om hva legemidler består av, hvordan de virker og hvordan de brukes innen sentrale terapiområder.

Tredje studieår: Anvendelsen av fagene står sentralt. Studentene er i praksis i apotek, der resepthåndtering, kundebehandling og kommunikasjon er i fokus. Studentene gjennomfører også et bachelorprosjekt i gruppe.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Emner som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i farmasi har følgende emner som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

• FARB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
• FARB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• FARB1070 Technology and Society, 5 stp.

I de to emnene FARB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og FARB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I FARB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I FARB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet FARB1070 Technology and Society inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden, og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

Progresjon i studiet

• Studentene må ha bestått første studieår for å starte på andre studieår.*
• For å starte på tredje studieår må studenten ha bestått alle emner fra første studieår, og kan maksimalt mangle ett bestått emne fra andre studieår.

*Unntak fra progresjonskravet:

Deleksamen 3 legemiddelregning i emnet FARB1400 Legemiddelfremstilling og legemiddelregning må være bestått innen utgangen av andre studieår.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Studentenes innsats er blant annet viktig i det selvstendige arbeidet det legges opp til på laboratoriet, i problembasert læring (PBL) og i teambasert læring (TBL). Selvstendig arbeid kan innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget. Slike ressurser kan inngå i studentenes forberedelser når undervisningen er organisert «omvendt» (se nedenfor). I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir studentene mulighet til å øve seg og teste sine kunnskaper innenfor emnet. De får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring. Eksamen gjennomføres digitalt i flere emner. 

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på og diskutere relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring. Det inviteres til dialog mellom studenter og lærer, og studentene får anledning til å stille spørsmål og diskutere aktuelle tema og problemstillinger. Best utbytte oppnår studentene når de møter forberedt til undervisningen. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis primært på norsk, men kan også gjennomføres på engelsk.

Omvendt undervisning (Flipped Classroom)

I flere av studiets emner organiseres deler av undervisningen som «omvendt undervisning» (Flipped Classrom). Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.

Gruppearbeid  

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Seminarer

Hensikten er å bearbeide og drøfte fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling av faget vektlegges. Studenten får trening i fremlegging av fagstoffet i små og store grupper, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering og reseptlab med trening i både kunnskap og kommunikasjon. Flere av emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering.

For å kunne begynne på laboratoriekurs må studentene først gjennomgå et sikkerhetsintroduksjonskurs på nett samt gjennomføre pre-lab. Dette for å sikre at arbeidet på lab gjøres forsvarlig og etter HMS-krav.

Problembasert læring (PBL)

Studentene deles i grupper og blir presentert for en situasjon eller kasuistikk som brukes for å kunne diskutere relevante problemstillinger. Hvert tema starter med et møte hvor oppgaven blir presentert, og avsluttes med et nytt gruppemøte hvor gruppens deltagere diskuterer nyervervet kunnskap og løsninger på problemer. Mellom disse møtene innhentes kunnskap ved forelesninger, gruppearbeid, lab og selvstudium. En veileder er til stede på gruppemøtene.

Teambasert læring (TBL)

TBL er en variant av «omvendt undervisning» (se ovenfor). Studentene deles i grupper. De forbereder seg i et tema på egenhånd før de møtes til felles undervisning. I samlingen gjennomføres først individuelle tester, deretter tester i grupper for å identifisere hva som er vanskelig i emnet og hvor det er huller i kunnskapen. Det gjør at læreren kan konsentrere resten av undervisningstiden i plenum om det som er vanskelig, forklare og legge opp til diskusjon. Studentene jobber deretter videre i gruppe med oppgaver i emnet med lærer tilstede som veileder og tilrettelegger for diskusjoner og problemløsing.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene fordype seg i  problemstillinger som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Studentene fordyper seg faglig i ulike tema og opparbeider ferdigheter i kildebruk, analyse og diskusjon samt skriftlig og/eller muntlig presentasjon av resultater.  Prosjektarbeid gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon over egen innsats i samarbeid med andre, og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bacheloroppgaven utføres gruppevis. Opponentgrupper gir tilbakemeldinger på arbeidet, og gir innspill underveis i prosessen frem til endelig presentasjon. 

Spørretimer

Studentene får anledning til å spørre om allerede gjennomgått fagstoff. Spørsmål kan sendes inn til faglærer på forhånd eller stilles direkte i timen. Det avsettes tid til å svare på utvalgte problemstillinger.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARMAPRA10 i tredje studieår.

Studentene har veiledet praksis i primærapotek. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Praksis i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. Praksis skal være kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger som gir studentene erfaring med farmasøytens oppgaver og ansvar. Studenten skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt.

Praksis er en viktig læringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer gjennom en veksling mellom praksis og teori. Studenten utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, som skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. Studenten er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås.

Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis

Ikke relevant

Bestått/ikke bestått

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Dette gjøres ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger underveis og ved slutten av hvert emne. Underveisvurdering gir innsikt i studentens faglige progresjon, med mål om å motivere til videre innsats.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en vurdering i form av eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått - ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Praksis

Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Hovedområdene for vurderingen er lagt til generelle krav, sosial kompetanse, farmasirettet kompetanse og yrkesrettet kompetanse.

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Studenten må være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær over 10 % må dette tas igjen i forbindelse med perioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek» samt utdanningens eget praksishefte.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor som skal bidra til kvalitetssikring og -utvikling av studieprogrammet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.