MAJOPRA1 Midwifery Care During Childbirth and the Post-Partum Period Part 1 Course description

Emnet består av kliniske studier relatert til MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1. Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet i føde- og barselavdeling. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet gjennom fødselsforløpet og i barseltiden.

Kliniske studier i emnet går over 13 uker med introduksjon og etterarbeid. Innholdet vil variere med praksisstedets virksomhet til enhver tid og vil således tilby varierte arenaer for kliniske studier når det gjelder kompleksitet. Emnet går parallelt med MAJOPRA2 over totalt 20 uker.

Arbeidskrav i emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 og MAJO4100 Kvinnehelse- seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være godkjent.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi innen jordmors kompetanseområder under fødsel og i barselperiode
• inngående kunnskap om fødsel, barsel og familiedannelse som psykososiale prosesser
• avansert kunnskap om fødselssmerte og smertelindringsmetoder
• avansert kunnskap om amming og ernæring for mor og barn i perinatalperioden

Ferdigheter

Studenten kan:

• bruke relevante prosedyrer/metoder i simulerte situasjoner
• under veiledning utføre faglig, praktisk og teoretisk jordmorvirksomhet i samsvar med faglige og etiske retningslinjer
• analysere fødselsforløpet, legge til rette for og fremme normalt fødselsforløp og har kompetanse til å reagere i situasjoner som avviker fra det normale
• anvende medisinsk-tekniske hjelpemidler
• under veiledning anvende relevante metoder for lindring av fødselssmerter og kan være analytisk til ulike metoder for smertelindring
• anvende kunnskap om amming og ernæring i veiledningssituasjoner
• forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i utvikling av faglige resonnementer
• anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse

Studenten kan:

• analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse
• analysere og forholde seg kritisk til egen jordmorfaglige kompetanse og kompetanseutvikling
• anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter innen føde- og barselomsorg og gjennomføre arbeidsoppgaver som tilkjennegir respekt og forståelse for det kulturelle mangfold
• kommunisere med brukere, medstudenter og fagfellesskapet om faglige problemstillinger relatert til fødsel, barsel og familiedannelse

Arbeids- og undervisningsformene består av simulatortrening i øvingslaboratoriet og brukerrettede kliniske studier, studier av relevant fag- og forskningslitteratur individuelt og i grupper, samt individuelle, regelmessige skriftlige logger med beskrivelse av læringsprogresjon og fokusområder for videre læring.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. Demonstrere jordmorfaglige ferdigheter i simulerte situasjoner . I blant annet øvingslaboratoriet skal studenten demonstrere jordmorfaglige ferdigheter. Formålet er at studenten skal tilegne seg dybdekunnskap innen grunnleggende jordmorferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Kriterier for godkjent vil bli utarbeidet. Dersom en student får "ikke godkjent", får han/hun to nye forsøk til å demonstrere tilstrekkelige ferdigheter.

2. Plan for praksis: Studenten utarbeider plan for praksis basert på læringsutbyttene i emnet og tilgjengelige læringssituasjoner. Plan for praksis danner grunnlag for forventningssamtalen som gjennomføres i praksisperiodens første uker. Plan for praksis anvendes i den løpende veiledningen av studenten. Hensikten med plan for praksis er å klargjøre og beskrive forventet kompetanse, i tillegg til å gi studenten mulighet til å planlegge egen læreprosess. Plan for praksis leveres klinisk veileder og i opprettet mappe på Fronter senest 2 virkedager før den aktuelle samtalen.

3. Refleksjonsoppgave på inntil 1500 ord. Hensikten er at studenten skal få økt bevissthet omkring egne opplevelser og erfaringer i kliniske studier og knytte erfaringene til forskningslitteratur.

4. Skriftlig oppgave på inntil 2500 ord der formålet er at studenten skal oppøve evnen til å anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis og å utvikle ferdigheter i formidle faget gjennom en skriftlig akademisk tekst.

5. Dokumentasjon av gjennomførte kliniske læresituasjoner : Tilsyn med og pleie av minst 15 fødende kvinner i åpningstiden, minst 10 kvinner med risikosvangerskap, minst 35-40 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn, ta imot minst 12-15 barn, samt ha gjennomført minst 2 samtaler etter fødsel. Formålet er at studenten skal nå et delmål slik at hun/han ved studiets slutt tilfredsstiller kvantitative krav som grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor. Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i kliniske studier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt.

Veiledning

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av høgskolens veileder og en jordmor fra det kliniske felt (klinisk veileder). Klinisk veileder har ansvar for tilrettelegging av og veiledning i læresituasjoner i praksisfeltet. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Klinisk veileder deltar i forventningssamtale, midt- og sluttvurdering. Høgskolens veileder deltar i forventningssamtale og midtvurdering. Ved behov deltar høgskolens veileder ved sluttvurdering. Forventningssamtalen kan forgå individuelt eller i gruppe. Høgskolens veileder tar initiativ til inntil to veiledninger av studenter i gruppe hvor hensikten er å analysere og reflektere over konkrete situasjoner fra praksisstudiene. Studentene møter forberedt til gruppeveiledning i samarbeid med høgskolens veileder. Gruppeveiledning tilpasses det enkelte praksissted.

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene

Vurderingsordning: Midt- og sluttvurdering av kliniske studier

Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av klinisk veileder. Høgskolens veileder deltar i midtvurdering, samt sluttvurdering ved behov. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler tillatt

Pensumliste

Aasheim, V., Nilsen, A. B., Lukasse, M. & Reinar, L. M. (2011). Perineal techniques during the second stage of labour for reducing perineal trauma. Cochrane Database of Systematic Reviews (12), CD006672. Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD006672.pub2

Berg, M. (2010). Vårdande vid barnafödande med ökade risker. I M. Berg, & I. Lundgren (Red.), Att stödja och stärka: vårdande vid barnafödande (2. utg., s. 145-165). Lund: Studentlitteratur.

Berg, M. & Premberg, Å. (2010). Att bli förälder. I M. Berg, & I. Lundgren (Red.), Att stödja och stärka: vårdande vid barnafödande (2. utg., s. 69-83). Lund: Studentlitteratur.

Bernitz, S., Rolland, R., Blix, E., Jacobsen, M., Sjoborg, K. & Oian, P. (2011). Is the operative delivery rate in low-risk women dependent on the level of birth care? A randomised controlled trial. [Erratum appears in BJOG. 2011 Dec;118 (13):1688]. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 118 (11), 1357-1364. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1471-0528.2011.03043.x

Bharj, K. & Chesney, M. (2010). Pakistani muslim women-midwives relationships: What are the essential attributes. I M. Kirkham (Red.), The Midwife-mother relationship (2. utg., s. 160-173). New York: Palgrave Macmillan.

Blix, E. (2013). The admission CTG: Is there any evidence for still using the test? Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 92 (6), 613-619. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/aogs.12091

Brunstad, A. & Hjälmhult, E. (2014). Midwifery students learning experiences in labor wards: A grounded theory. Nurse Education Today, 34 (12), 1474-1479. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.nedt.2014.04.017

Dahlberg, U., Persen, J., Skogås, A.-K., Selboe, S.-T., Torvik, H. M. & Aune, I. (2016). How can midwives promote a normal birth and a positive birth experience? The experience of first-time Norwegian mothers.Sexual & Reproductive Healthcare, 7 , 2-7. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.srhc.2015.08.001

Dixon, L., Skinner, J. & Foureur, M. (2013). Women's perspectives of the stages and phases of labour.Midwifery, 29 (1), 10-17. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.midw.2012.07.001

Duley, L. & Batey, N. (2013). Optimal timing of umbilical cord clamping for term and preterm babies. Early Human Development, 89 (11), 905-908. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.earlhumdev.2013.09.002

Eilertsen, B. (2015). Juss for jordmødre (5. utg.). Oslo: Jussboka.no.[Kap. 3 og 7]

Eri, T. S., Bondas, T., Gross, M. M., Janssen, P. & Green, J. M. (2014). A balancing act in an unknown territory: A metasynthesis of first-time mothers¿ experiences in early labour. Midwifery, 31 (3), e58-e67. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.midw.2014.11.007

Helsedirektoratet. (2010). Et trygt fødetilbud: Kvalitetskrav til fødselsomsorgen (IS-1877). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/245/Et-trygt-fodetilbud-kvalitetskrav-til-fodselsomsorgen-IS-1877.pdf

Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal retningslinje for hjemmefødsel: Svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender (IS-2012). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-retningslinje-for-hjemmefodsel-svangerskap-fodsel-og-barseltid-i-trygge-hender/Sider/default.aspx

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS-2057). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/130/IS-2057-Barsel-fullversjon.pdf

Hodnett, E. D., Gates, S., Hofmeyr, G. J. & Sakala, C. (2013). Continuous support for women during childbirth. Cochrane Database of Systematic Reviews, 7 , CD003766. Hentet fra:http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD003766.pub5 [S.1-24]

Leap, N. (2010). The less we do the more we give. I M. Kirkham (Red.), The Midwife-mother relationship (2. utg., s. 17-36). New York: Palgrave Macmillan.

Lundgren, I. (2010). Vård vid normalt barnafödande. I M. Berg, & I. Lundgren (Red.), Att stödja och stärka: Vårdande vid barnafödande (2. utg., s. 117-138). Lund: Studentlitteratur.

Mander, R. (2011). Pain in childbearing and its control: Key issues for midwives and women (2. utg.). Chichester: Wiley-Blackwell.[Kap. 5-10]

Nilsson, C. (2010). Att möta och vårda kvinnor med svår förlossningsrädsla. I M. Berg, & I. Lundgren (Red.),Att stödja och stärka: Vårdande vid barnafödande (2. utg., s. 169-186). Lund: Studentlitteratur.

Prins, M., Boxem, J., Lucas, C. & Hutton, E. (2011). Effect of spontaneous pushing versus Valsalva pushing in the second stage of labour on mother and fetus: A systematic review of randomised trials. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 118 (6), 662-670. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1471-0528.2011.02910.x

Schafer, R. & Genna, C. W. (2015), Physiologic breastfeeding: A contemporary approach to breastfeeding initiation. Journal of Midwifery & Women's Health, 60 (5), 546-553. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/jmwh.12319

Walsh, D. (2012). Evidence and skills for normal labour and birth: A guide for midwives (2. utg.). London: Routledge.[Kap. 1 og 5] [Også tilgjengelig på nettet:http://www.hioa.eblib.com.ezproxy.hioa.no/patron/FullRecord.aspx?p=958751]

Øyen, L. & Aune, I. (2016). Viewing the unborn child - pregnant women's expectations, attitudes and experiences regarding fetal ultrasound examination. Sexual & Reproductive Healthcare, 7 , 8-13. Hentet fra: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.srhc.2015.10.003

(Pensumliste ajour: 2016-12-07. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, APA-stil. kk)