MAJO4000 Midwifery Care and Starting a Family Course description

Emnet har fokus på fødsel, familiedannelse og det nyfødte barnet. Familiedannelse er et vidt begrep som også omfatter svangerskap og barseltid. Studenten skal tilegne seg ulik type kunnskap som grunnlag for utvikling av egen jordmorfaglig kompetanse, samt bli bevisst klinisk praksis som en viktig arena for kunnskaps- og fagutvikling. Dette krever at studenten får innblikk i og mulighet til kritisk refleksjon både i dybden og bredden innen jordmors funksjons- og ansvarsområder.

Jordmorvirksomhet i skjæringspunktet mellom normalitet og risiko er også et viktig fokus. Ulike tema blir diskutert i lys av mangfold. Å være opptatt av det normale innebærer et ansvar for å oppdage og respektere grensene for det kompliserte.

Læringsaktiviteten i temaet er organisert i følgende tema: anatomi og fysiologi, normalt svangerskap, normal fødsel og barselperiode, patologisk svangerskap, fødsel og barselperiode, barnet (intrauterint og nyfødt) og støttefag (kommunikasjon, juss, etikk, ernæring og fysisk aktivitet, psykososiale aspekter ved familiedannelse).

Studenten må være tatt opp på mastergradsstudiet i jordmorfag.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til anatomi, fysiologi og patofysiologi under svangerskap, fødsel og i barselperiode
• kan gjenkjenne normale og avvikende prosesser og identifisere mors, barns og familiers behov for oppfølging i svangerskap, fødsel og barselperiode
• kan drøfte betydningen av sosiokulturelle aspekter som har betydning for individuell tilnærming til kvinnen under svangerskap, fødsel og i barselperiode
• kan drøfte jordmors funksjon og ansvar og den lovgivning som regulerer jordmorvirksomheten

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte jordmorfaglige problemstillinger i lys av teoretisk kunnskap
• kan analysere kunnskapsgrunnlaget for jordmorfaglige ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse
• kan bidra til nytenkning og videreutvikling av tverrfaglig samarbeid under svangerskap, fødsel og barselperiode
• kan anvende kunnskap og ferdigheter i et forebyggende og helsefremmende perspektiv overfor den nye familien

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. Plan for praksis og selvvurdering: Studenten utarbeider plan for praksis basert på læringsutbyttene i emnet og tilgjengelige læringssituasjoner. Plan for praksis danner grunnlag for forventningssamtalen som gjennomføres i praksisperiodens første uker. Plan for praksis anvendes i den løpende veiledningen av studenten. I forkant av sluttvurdering utarbeider studenten en selvvurdering av oppnådd kompetanse i forhold til vurderingskriteriene. Hensikten med plan for praksis og selvvurderingen er å klargjøre og beskrive forventet kompetanse, i tillegg til å gi studenten mulighet til å planlegge egen læreprosess. Plan for praksis og selvvurdering leveres klinisk veileder og universitetets veileder i opprettet mappe ;senest 2 virkedager før den aktuelle samtalen.

2. Faglig oppgave med utgangspunkt i egen masteroppgave:;Formålet er å formidleresultat/kunnskap fra masteroppgaven.. Oppgaven kan enten være rettet mot fagfellesskapet eller allmennheten. Den kan løses som en kronikk tilpasset kravene til en kronikk i Aftenposten eller en populærvitenskapelig artikkel til et fagtidsskrift.

Oppgaven gjennomføres av samme studentgruppe som har skrevet masteroppgaven.

3. Dokumentasjon av gjennomførte kliniske læresituasjoner: Studenten skal foreta minst 15-20 prenatale undersøkelser, ha tilsyn med og pleie av minst 10 fødende kvinner i åpningstiden, minst 10 kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskap, minst 20 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn, ta imot minst 13-15 barn samt ha minst 5 postpartumsamtaler. Formålet er at studenten skal nå et delmål slik at hun/han ved studiets slutt tilfredsstiller kvantitative krav som grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor. Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i kliniske studier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt.

Veiledning

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av universitetets veileder og en jordmor fra det kliniske felt (klinisk veileder). Klinisk veileder har ansvar for tilrettelegging av og veiledning i læresituasjoner i praksisfeltet. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Klinisk veileder deltar i midtvurdering og sluttvurdering. Universitetets veileder deltar i;midtvurdering. Universitetets veileder tar initiativ til inntil en veiledning av studenter i gruppe hvor hensikten er å analysere og reflektere over konkrete situasjoner fra praksisstudiene. Studentene møter forberedt til gruppeveiledning i samarbeid med universitetets veileder. Gruppeveiledning tilpasses det enkelte praksissted.

Midt- og sluttvurdering av kliniske studier

Alle hjelpemidler tillatt

Bestått/ikke bestått

Midt- og sluttvurdering gjennomføres av klinisk veileder. Universitetets veileder deltar i midtvurdering. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.

Intern og ekstern sensor