MAIKT-DCL Distributed Collaborative Learning Course description

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse

• har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling, FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv

• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser

• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
• har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
• kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger, inkludert gjennom bruk av digitale medier.
• kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser

• kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan fremme politisk sosialisering og kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

• har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn, og i dimensjonene tid og sted

• kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag

In line with the course topic, the course is totally internet based, and the work methods are highly collaborative. The course may be taught in English if English speaking students attend. Active participation from all students is a necessity. The course requirements will ensure that the student acquires sufficient practical skills in using tools for collaboration as well as theoretical knowledge. It will also give the students a continuous workload during the semester.

See general rules in the programme plan. The course requirements must be approved before students are eligible for examination.

The course work requirements is using different technology and modes of collaboration. The course requirements must be approved before students are eligible for examination.

1. Written paper in group, 2 - 4 students, 1000 words +/- 10 %, covering the subtheme concepts of collaboration

2. Written paper in group, 2 - 4 students, 1000 words +/- 10 %, covering the subtheme, modes of collaboration

3. Written paper in group, 2 - 4 students, 1000 words +/- 10 %, covering the subtheme, DCL (Distributed Collaborative Learning)

4. Written paper in group, 2 - 4 students, 1000 words +/- 10 %, covering the subtheme problem-based learning for collaboration

The purpose of the course work requirement is for the students to obtain experience in collaborative learning supported by technology, and thereby obtain an understanding of theoretical concepts and themes of the course.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Estetisk arbeidskrav

Studentene utformer et estetisk arbeidskrav som f. eks. et storyline-produkt, en podcast eller en Minecraft-film, knyttet til ett eller flere av emnets undervisningstemaer. Utforming og etterarbeid gjøres i grupper på ca. fire studenter, og resultatet presenteres for medstudenter og faglærere. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsmåter i fagdidaktikken.

Deltakelse på ekskursjon

I løpet av semesteret blir det gjennomført en eller flere kortvarige endagsekskursjoner med obligatorisk deltagelse. Ekskursjonen(e) vil være knyttet til sentrale undervisningstemaer i semesteret og vil kunne kreve studentaktivitet både i forkant, underveis og i etterkant. Eksempler på mulige ekskursjonsmål er Akerselva og Demokratisenteret på Eidsvoll. Ekskursjonenes formål er å utvikle fagdidaktisk kunnskap gjennom bruk av læringsarenaer utenfor klasserommet.

Didaktisk analyse av undervisningsopplegg

Studentene utvikler, analyserer og diskuterer et undervisningsopplegg knyttet til ett eller flere av emnets undervisningstemaer og gjeldende læreplan. Arbeidet gjøres i grupper og gjeldende pensum anvendes aktivt. Den didaktiske analysen presenteres for medstudenter og faglærere. Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes muntlige ferdigheter og fagdidaktiske refleksjon.

Skriftlig fagtekst

Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av pensum om et eller flere av emnets undervisningstemaer. Fagtekstens omfang er 2000 ord (+/-10%) og kildehenvisninger er i tråd med APA-stilen. Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes fagdidaktiske refleksjon og ferdigheter i akademisk skriving. Nærmere retningslinjer for oppgaven gis ved semesterstart.

Gruppepresentasjon av praksiserfaringer

Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes, belyses og drøftes i lys av pensumlitteratur. Omfang av gruppepresentasjonen er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon kan danne grunnlaget for den individuelle fagteksten som utgjør deleksamen 1.

Deltakelse på eksamensseminar

Studentene arbeider med eksempeloppgaver og legger fram løsningsforslag for medstudenter og faglærere.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglig arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Deleksamen 1: Individuell skriftlig fagtekst med selvvalgt problemstilling som kan bygge på tidligere arbeidskrav. Fagteksten skal inkludere gjeldende pensum og annen relevant faglitteratur med kildehenvisninger i tråd med APA-stilen. Omfang: 4000 ord (+/- 10 %). Nærmere retningslinjer for oppgaven gis ved semesterstart.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (5 timer). Tillatt hjelpemiddel er gjeldende læreplan.

Deleksamen 1 og 2 vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen på eksamensdel 1 har studenten anledning til å omarbeide tekstbesvarelsen fra ordinær eksamen til ny eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.