MAIKT-DATA Data Modeling and Database Course description

Gjennom emnet skal studentene utvikle forståelse av databaseteori og databaseadministrasjon. De skal videre oppnå kunnskap og ferdigheter i datamodellering og bruk av databaser. Studentene skal få kunnskaper om og erfaring med prosesser og metoder for omforming av semantisk datamodeller til databaser. Etter emnet skal studentene kunne opprette og vedlikeholde enkle relasjonsdatabaser og bruke disse i en pedagogisk sammenheng. Emnet gir grunnlag for å undervise i hovedområdet Databaser i programfaget Informasjonsteknologi 1 i videregående skole.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om databaseteori, datamodellering og databasedesign
• kan anvende generell databasekunnskap i ulike databasehåndteringsspråk

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle en datamodell i valgt modelleringsspråk
• kan utvikle en relasjonsdatabase på grunnlag av en datamodell

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen utvikling av datamodeller og databaser
• kan kommunisere om relevant fagstoff på en måte som er tilpasset målgruppen

Emnet har følgende hovedtemaer:

• Datamodellering, inkludert relasjonsalgebra, normalisering og denormalisering
• Databaseteori og prinsipper for databasedesign
• Databasedesign, inkludert filorganisering og lagringsstrukturer databasehåndteringsspråket SQL
• Databaser i skolen

I emnet inngår forelesninger og øvingsoppgaver.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Se felles regler for arbeidskrav i programplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i dette emnet:

• Utviklingsoppgave: Studentene skal i grupper på 2-6 studenter samarbeide om lage en datamodell og implementere en databaseløsning basert på en tekstlig beskrivelse.

Eksamen består av to deler:

• 2-timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn
• grupperapport (2000-4000 ord) om arbeidet med utviklingsoppgaven (se Arbeidskrav) etter nærmere kriterier.

Endelig karakter fastsettes slik: 2-timers skriftlig eksamen under tilsyn teller 60 %, rapporten fra utviklingsoppgaven teller 40 %.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Dersom studenten får ikke bestått på den ene av disse to eksamensdelene, så er det kun den aktuelle delen som må tas opp igjen. Dersom studenten får ikke bestått på rapporten, kan rapport fra ordinær eksamen omarbeides.

Det benyttes bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter. Karakteren F brukes ved ikke bestått.

Begge deleksamener blir vurdert av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.