MAHAB4200 Rehabilitation as Knowledge and Practice Course description

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to føremål, både å kunne vurdere alle sider ved lærarkvalifiseringa, samt å gi studentane erfaring med ulike vurderingsmetodar som er relevant for det seinare arbeidet i skulen, læring og vurdering av elevar. Nærare informasjon finst i den enkelt fag- og emneplanen.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can assess how user participation is facilitated at the service and system level
• can analyse knowledge translation and evidence-based practice in (re)habilitation
• can assess the significance of organisational and institutional frameworks for (re)habilitation work
• can analyse (re)habilitation as a concept, field of knowledge and area of political and professional governance

Skills

The student

• can perform evidence-based work in interprofessional practice in (re)habilitation
• can communicate actively and effectively when cooperating with professionals, service users and their next of kin
• can integrate and use different forms of knowledge in the work of developing and improving the quality of (re)habilitation services
• can reflect on how professionals can develop (re)habilitation services that ensure that different groups in society enjoy equitable services
• can actively use knowledge of the relationship between individuals, the organisation of services and the political governance level in the development of (re)habilitation services

General competence

The student

• can facilitate and discuss challenges related to the organisation of (re)habilitation services
• can analyse how technological development can contribute to innovation in (re)habilitation services
• can critically reflect on new knowledge and apply it in work on improving (re)habilitation practice
• can analyse structural factors in (re)habilitation and how they can be changed through the division of responsibility and tasks in (re)habilitation practice

Læringsmiljø og studieinnsats

Femårig grunnskulelærarutdanning er eit fulltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøving. Gode læringsprosessar er den beste motivasjonen til innsats. Tiltak som utdanninga vil satse spesielt på for å sikre ein høg studieinnsats:

• Relevant undervisning som er kopla til for- og etterarbeidet til studentane, aleine og i grupper.
• Vurderingsordningar og vurderingskriterium er tydeleg relevante for framtidig yrke og knytt til jamt arbeid gjennom semesteret.
• Det blir lagt til rette for jamn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant anna ved at arbeidskrav og andre oppgåver er tilgjengelege i god tid.
• Studiemiljøet blir jamleg evaluert, og tiltak vurderte og følgde opp.
• Studentane blir årleg kalla inn til ein kontaktlærarsamtale.
• Studentane vel ved starten av kvart studieår representantar til fagutval for faga. Fagutvala møter faglærarar og studieleiar med jamne mellomrom.
• Fagutvala, studieevalueringane og kontaktlærarsamtalane er viktige element i kvalitetssikringssystemet på høgskulen.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieåret må studenten ha bestått minst 90 studiepoeng frå dei to første studieåra i utdanninga. Alle eksamenane frå det første studieåret må være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieåret.

For å kunne starte i fjerde studieåret må alle eksamenane til og med femte semester være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieåret. 

I tredje studieåret skal studentane skrive ei profesjonsretta FoU-oppgåve i kombinasjon mellom eit undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgåva må vere bestått før studentane kan begynne på masteroppgåva.

Bestemmelser med omsyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringa i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarande krav gjeld for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må vere bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis

Dersom praksisstudiet ikkje er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studiar og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4).

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ei mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidlig som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærar, kan fattast gjennom heile studiet.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: 

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer hvor studentene presenterer arbeidsoppgaver, samt på gruppeveiledning.

Individuell prosjekteksamen, i form av et gitt tema som utarbeides i løpet av emneperioden. Omfang: 3000 ord (+/- 10 %).

Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått) har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Grade scale A-F.

At least 20% of the examination papers will be assessed by an external examiner together with an internal examiner. The remaining papers will be assessed by two internal examiners. The external examiner’s assessment should benefit all students.

The course overlaps by 10 ECTS credits with MAREH4000 Rehabilitation as Knowledge and Practice, 20 ECTS credits.