EPN-V2

MAHAB4100 Coping and Participation in the Rehabilitation Process Course description

Course name in Norwegian
Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen
Study programme
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for the older adult
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Empowerment and Health Promotion
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Nutrition Competencies for Health Professionals
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Rehabilitation and Habilitation
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Nursing; Clinical Research and Professional Development
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Cancer Nursing
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Psychomotor Physiotherapy
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Public Health Nutrition
Master’s Programme in Health Sciences – Interdisciplinary Specialisation in Mental Health and Addiction, part-time
Master Programme in Mental Health Care - Part Time
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Occupational Therapy
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Language of instruction: Norwegian

This course covers knowledge on (re)habilitation from an individual perspective and looks at (re)habilitation processes. Particular emphasis is placed on different understandings of disability, participation in valued activities and user involvement in the role of service recipient. Topics such as coping, life course, social inequality and communication in (re)habilitation processes are key aspects of the course. The course also deals with different approaches to assessment, goal setting, decision-making support and evaluation in individual (re)habilitation processes.

The changed role of the individual in the (re)habilitation process requires extensive knowledge and skills in user involvement on the part of professional practitioners. The course therefore places great emphasis on a nuanced understanding of how the (re)habilitation process is intertwined with the individual’s social circumstances and in their self-understanding.

Required preliminary courses

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences.

Learning outcomes

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

  • can analyse different understandings of disability and how these are significant to (re)habilitation
  • can assess user perspectives and user participation in individual rehabilitation processes
  • can analyse coping, communication and interaction in (re)habilitation processes

Skills

The student

  • can conduct clinical assessments and set objectives in (re)habilitation
  • can apply recognised strategies to set goals for (re)habilitation processes
  • can analytically reflect on user participation in the design of (re)habilitation practice

General competence

The student

  • can facilitate and discuss challenges related to individual (re)habilitation processes
  • can actively apply user perspectives in the development of (re)habilitation practice
  • can analyse (re)habilitation as a process and activity at the individual, institutional and societal level

Teaching and learning methods

The course will use varied, student-active work methods. Work and teaching methods include lectures, seminars, and group-based and individual assignments. Two teaching sessions are organised, each running over a period of three to four days. Between the sessions, the students will work on a written assignment that will be commented and discussed at the last session. Digital platforms will also be used for work between the sessions on campus. Students are expected to work actively on the written assignment between the sessions.

Course requirements

The following must have been approved in order for the student to take the examination:

  • Minimum attendance of 80% at teaching sessions

Assessment

Project examination in the form of a written work that is developed during the course. The work is carried out individually with a scope of 2,000-2,500 words or in pairs with a scope of 3,500 - 4,000 words. The student can choose between two or more set research questions.

Resit examination: If the student is awarded the grade F (fails the written assignment), he/she will be given one (1) opportunity to submit a reworked version.

Permitted exam materials and equipment

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with

Grading scale

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

  • Helsevitenskap
  • Empowerment og helsefremmende arbeid
  • Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
  • Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

  • Ernæringskompetanse for helsepersonell
  • Ergoterapi
  • Fysioterapi for barn og unge
  • Fysioterapi for eldre personer
  • Fysioterapi for muskelskjeletthelse
  • Psykomotorisk fysioterapi
  • Avansert klinisk allmennsykepleie
  • Helsesykepleie
  • Kreftsykepleie
  • Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

  • Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

  • forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
  • undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
  • klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
  • helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAPHN: Samfunnsernæring

Gjennom spesialiseringen opparbeider studenten seg kunnskap og ferdigheter til å kartlegge og analysere utbredelse, årsaker til og konsekvenser av kostholds- og ernæringsutfordringer blant ulike befolkningsgrupper. Studenten får innsikt i helsefremmende og forebyggende arbeid, og hvordan man kan iverksette og evaluere ulike strategier og tiltak for å fremme et sunt og bærekraftig kosthold. Spesialiseringen gir også innsikt i politiske aktører og prosesser som er sentrale innen mat og ernæring. Spesialiseringen inkluderer både nasjonale og globale perspektiver og ser særlig på sammenhengen mellom matsystemer, kosthold og bærekraft. Spesialiseringen foregår på engelsk.

Examiners

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Overlapping courses

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Samfunnsernæring:

Bachelorgrad eller tilsvarende med fordypning i fag/emner av minimum 80 studiepoengs omfang innen mat- og ernæringsfag eller folkehelse. Det kreves minimum 30 studiepoeng i ernæringsfag.

Spesialiseringen har krav om minst karakter 4 i engelsk fra norsk videregående skole eller tilsvarende, se krav om engelskkunnskaper for internasjonale masterprogram (informasjon på engelsk)

In addition, in order to qualify for the english-speaking specialisation in Public Health Nutrition, the applicant must be able to document sufficient mastery of English. Please consult the current regulations at OsloMet’s webpage: https://www.oslomet.no/en/study/admission/english-proficiency-requirements-masters