MABY5315 Urban Water Technology Course description

None

Ingen.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learningoutcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge:

The student will

• have knowledge of principles of model-based design of urban water systems
• have understanding of urban water technologies
• know how to identify key pollutants in urban runoff
• have knowledge in chemical conversion and biokinetic processes
• know the design principles in water resource bioprocessing
• have understanding of sensitivity and uncertainty analysis

Skills:

The student can

• dimension urban water systems manually and using hydraulic software
• optimize design and operation of reactor systems for water treatment
• design and optimize pipe systems
• develop and evaluate mathematical description and analysis of complex bioprocesses
• synthesise computer codes for simulating bioreactor system processes.

General competences:

the student

• is able to do critical analysis and evaluation of information
• has insight in systematic and creative problem-solving
• is able to effectively communicate with stakeholders
• is able to handle uncertain or incomplete information
• is able to use statistics for communication strategies.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter følgende godkjente arbeidskrav:

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %.

Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Arbeidskravet vil danne grunnlag for tildeling av veileder til masteroppgaven.

Individuell muntlig eksamen på 30 minutter. Tema gis to uker før eksamen. Eksamensspråket er engelsk.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

1.Two individual projects to be handed in counting for 70 % of the grade;

(A) Bioprocess technology: hand in an individual written report of 1500-1700 words, in addition to supportive information/appendices, counting for 35 % of the grade.

(B)Urban Pipe Systems: hand in an individual written document of 1500-1750 words in addition to appendices, counting for 35 % of the grade.

2. One individual oral presentation on the bioprocess technology part (15 min) followed by individual Q&A (10 min), counting for 30 % of the grade.

In the event of failed or valid absence of exam, the postponed exam will be given as either an oral or written examination.

Part 1 can be appealed, part 2 can't be appealed.

All aids is allowed.

Graded scale A-F

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Engelsk og engelskdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016. Redaksjonell endring lagt inn 17. januar 2020. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020. Gjeldende fra høstsemesteret 2020.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Engelskdidaktikk har som målsetning å gi inngående kunnskap for å forstå, vurdere og utvikle engelskundervisning i norsk grunnskole. Faget tar utgangspunkt i teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter engelskfaget i skolen. Faget fokuserer på tekst i vid forstand, dvs. muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som engelsklærer.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Engelskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng engelsk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp som tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Engelsk og engelskdidaktikk1, Engelsk og engelskdidaktikk 2 og Engelsk og engelskdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

I Engelsk og engelskdidaktikk1: Analytisk profesjonsutøvelse får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (med vekt på begynneropplæringen for studenter på trinn 1-7), videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene, vurdering (inkludert e-assessment og utvikling av vurderingsoppgaver og vurderingskriterier), og valg av tekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. I arbeid med tekst legges det vekt på sammensatte tekster og tekstproduksjon (multimodal design). Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 1 står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, arbeid med vurdering og multimodal tekstproduksjon.

Engelsk og engelskdidaktikk 2: Det mangfoldige klasserommet legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om engelskfaget i flerspråklige og flerkulturelle klasserom, med særlig vekt på elevmangfold, lærerens egen språkbevissthet og det engelske språkets plass globalt og i norsk skole.

Engelsk og engelskdidaktikk 3: Læreren som forsker legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om og ferdigheter i akademisk skriving på engelsk. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på engelskfaget. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne faglitteratur og leder diskusjoner omkring selvvalgte forskningsartikler. Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 3 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteraturen som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i Engelsk og engelskdidaktikk vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster. Arbeidsspråket i faget er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Engelsk og engelskdidaktikk skal gi inngående kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av barn og unges identitet, og hvordan opplæringen i engelskfaget kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Det legges vekt på studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for å komme den enkelte eleven og en mangfoldig elevgruppe i møte. Studentene får inngående kunnskap om ulike vurderingsmetoder.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Forsknings- og utviklingsarbeid blir knyttet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Faget gir forøvrig inngående kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap. Tradisjoner i praktisk skolearbeid er en del av innholdet, og det legges til rette for utvikling av studentenes eget FoU-arbeid. Deler av fagstoffet er praktisk-metodisk orientert og koblet med didaktisk refleksjon.

Utvikling av endringskompetanse

Gjennom å lese om og reflektere over nasjonal og internasjonal forskning, skal studentene bli i stand til å vurdere utviklingen av engelskfaget på nasjonale og internasjonale arenaer. Denne fagbaserte kunnskapen skal bidra til studentenes analytiske evne til vurdere utviklingen av og framtidige endringer i engelskfaget. Det legges vekt på studentens egen endringskompetanse, som forutsetter evne til å analysere og vurdere egne erfaringer i lys av forskning.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studiet legger til rette for at studentene skal videreutvikle sin utøverkompetanse ved å få mer inngående kunnskap om og et kritisk blikk på læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring i engelsk og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette handler om læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold, forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen og utvikling av endringskompetanse.

Internasjonale perspektiver

Det internasjonale perspektivet står sentralt i engelskfaget. Engelsk er et verdensspråk og brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Språket har stor betydning for internasjonalisering innen utdanning, kultur- og arbeidsliv og fritid. Et språkfag som engelsk henter det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av verden, både når det gjelder språkopplæringen (engelsk i et flerspråklig perspektiv), flerkulturell kompetanse og interkulturell kommunikasjon. I Engelskdidaktikk foregår all undervisning på engelsk og store deler av pensum er på engelsk.

Praksistilknytning

I studiet er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom arbeidet i engelskfaget og i praksisperioder i skolen videreutvikles studentenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene i faget og de får en kritisk tilnærming til fagspesifikk literacy, lærersamarbeid, faglæreridentitet og sin egen endringskompetanse.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se punktet om Vurderings-/eksamensformer i emneplanene.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Engelsk og engelskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Engelsk og engelskdidaktikk 3: Læreren som forsker legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om og ferdigheter i å akademisk skriving på engelsk. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på engelskfaget. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne faglitteratur og leder diskusjoner omkring selvvalgte forskningsartikler. Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 3 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteraturen som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.