EPN-V2

MABY5200 Structural Dynamics Course description

Course name in Norwegian
Structural Dynamics
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Course history
Curriculum
FALL 2024
Schedule
  • Introduction

    Structures are often subjected to dynamic loads during their lifetime. This course aims to equip students with knowledge in structural dynamics, with particular emphasis on the building and bridge structures. The course is intended to provide necessary knowledge to determine the structural response to dynamic loads. Topics include single-degree-of-freedom (SDOF) systems, response to harmonic loading, response to impulsive transient loading, numerical integration, element stiffness, mass and damping matrices, multi-degree-of-freedom (MDOF) systems, damping, and eigenvalue problems. Theoretical knowledge on structural dynamics will be supplemented by its application on different structural engineering problems such as vibration control, system identification, earthquake response.

  • Recommended preliminary courses

    No formal requirements over and above the admission requirements.

  • Required preliminary courses

    None

  • Learning outcomes

    Norsk og norskdidaktikk

    (15+15+15 studiepoeng)

    Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

    Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

    Redaksjonell endring lagt inn 9. desember 2020, 18. desember 2020, 29. januar 2021 og 29. oktober 2021

    Gjeldende fra høstsemesteret 2021

    ;

    Innledning

    Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

    ;

    Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk skal gi faglig og didaktisk kunnskap om språk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglig og didaktisk forståelse og fortolkning av språk og litteratur. Fagfordypningen skal gi utvidet innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier, fagtekster og ulike skjønnlitterære sjangre for barn, ungdom og voksne.

    ;

    Målgruppe

    Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

    ;

    Opptakskrav

    Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

    ;

    Opptak til Norskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Norsk på syklus 1.

    ;

    Læringsutbytte

    Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

    ;

    Fagets innhold og oppbygging

    Masterfaget i norsk og norskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Norskdidaktikk 1, som tar opp litterære emner, Norskdidaktikk 2, som tar opp språklige emner, og Norskdidaktikk 3, som gir muligheter for å velge emner innenfor et gitt tilbud. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

    ;

    Fagets arbeids- og undervisningsformer

    Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

    ;

    Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

    Norsk er et dannelsesfag der likestilling og toleranse for mangfold står sentralt. I norskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever føres inn i førstespråkets fagdiskurser. Gjennom undervisning og praksiserfaringer blir studentene bevisstgjort elevers individuelle særtrekk, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn, slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for hver enkelt elev.

    ;

    Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

    Emnenes fagpensum knyttes til en selvstendig utarbeidelse av en prosjektskisse til masteroppgaven som del av Emne 2. Denne skissen skal inkludere både vitenskapsteoretiske og metodiske vinklinger som skal gi svar på norskfaglige og norskdidaktiske forskningsspørsmål.

    ;

    Utvikling av endringskompetanse

    Fagpensumet skal gi grunnleggende kunnskap og kritiske perspektiver på den norske skolen, lære- og fagplaner, elevers læring og på norskfaglig praksis, også i et historisk perspektiv. Denne kunnskapsbaserte, kritiske tilnærming til skole og læring forbereder studentene til en skole- og undervisningshverdag i kontinuerlig endring.

    ;

    Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

    Lærerrollen er uløselig knyttet til fagets undervisningsstrategier, i norskfaget gjelder dette spesielt dialogiske undervisningsformer. Studiet skal rette oppmerksomheten mot slike undervisningsformer fordi disse kan fungere inkluderende i et mangfoldig klassemlijø. Fordi norskfaget har et spesielt ansvar for tekstopplæring, vil studiet gjennomgående diskutere nyere literacy-perspektiver.

    ;

    Internasjonale perspektiver

    Som kultur- og språkfag står norskfaget i et dynamisk forhold til internasjonale strømninger. Norskfaget i skolen skal inkludere elever som ikke har norsk som førstepråk, men har norsk som opplæringsspråk. Dette mangfoldet skal benyttes som en ressurs, både ved at det synliggjør «det norske» og ved at det endrer «det norske» på en inkluderende måte. Likheter og ulikheter med de skandinaviske landene kan også utnyttes, og legge grunnen for et fortsatt nært kulturelt og demokratisk samarbeid mellom landene. Som didaktisk formidlings- og vitenskapsfag drar norskfaget veksler på språk og litteratur fra andre land. Pensum er på engelsk og skandinaviske språk. Noe av undervisningen kan blir gitt på engelsk.

    ;

    Praksistilknytning

    I løpet av masteremnene skal studentene ha 30 dager praksisstudium. Norskdidaktiske problemstillinger aktualisert i løpet av praksisbolkene tas opp i seminargrupper.

    ;

    Praksisopplæring

    Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

    ;

    Skikkethetsvurdering

    Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

    ;

    Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

    ;

    Arbeidskrav

    Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

    ;

    Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

    ;

    I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

    ;

    Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

    ;

    Vurderings-/eksamensformer

    Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

    ;

    Samlet vurdering

    Det gis ingen samlet vurdering i Norsk og norskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

    ;

    Vurderingskriterier

    A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er særdeles godt og korrekt formulert språklig.

    ;

    B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er svært godt og korrekt formulert språklig.

    ;

    C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er godt og korrekt formulert språklig.

    ;

    D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språklig.

    ;

    E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

    ;

    F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

    ;

    Rettigheter og plikter ved eksamen

    Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

  • Teaching and learning methods

    The teaching will consist of lectures and voluntary exercises.

  • Course requirements

    • Eldre og nyere litterære tekster for barn, unge og voksne
    • Sammensatte tekster i ulike medier
    • Formidling og resepsjon av litteratur
    • Litteratur i literacy- og danningsperspektiv
    • Litteraturdidaktikk og hermeneutiske perspektiver

  • Assessment

    Portfolio assessment subject to the following requirements:

    1. Project report prepared in groups of 1-2 students. Approximately 20-30 pages
    2. Four individual assignments

    Each student’s work will be assessed together as portfolio with one individual grade at the end of the semester, but both parts that make up the portfolio must be assessed as "pass" in order for the student to pass the course. The overall assessment can be appealed.

  • Permitted exam materials and equipment

    All aids allowed.

  • Grading scale

    Graded scale A-F.

  • Examiners

    One internal examiner. External examiners is used regularly.

  • Course contact person

    Emrah Erduran