MABY5200 Structural Dynamics Course description

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til en bachelorgrad i radiografi (Bachelor in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

Formålet med radiografutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer, som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen anatomi, patologi, fysikk, helseteknologi, innovasjon, pasientomsorg og kommunikasjon, skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet legger spesielt vekt på Computer Tomografi (CT), der et større emne innen CT inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt emne innen Fordypning i CT og digital helseteknologi i siste semester.

Relevans for arbeidslivRadiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører av medisinsk teknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er masterstudiet i helse og teknologi ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 06.11.2019

Siste endringer vedtatt av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 27.11.2024

Gjelder for kull 2025 Høst Heltid

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi, og som er interessert i helseteknologi, mennesker og forskning. Bachelorprogrammet i radiografi er relevant både for yrkesutøvelse som radiograf og som utgangspunkt for videre studier.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I forbindelse med opptak til radiografutdanningen må søkere fremlegge politiattest.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg-, sosialsektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 224 årstimer

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk og helseteknologi
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og kommunikasjonsplattformer
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• anvende praktisk strålevern
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i og kan bistå i utviklingen og implementeringen av teknologi både på individ- og systemnivå
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt

Radiografutdanningen har utformet læringsutbytter innen følgende kompetanseområder:

• Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi (1)
• Fysikk og bildedannelse (2)
• Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk (3)
• Strålevern (4)
• Digitalisering og e-helse (5)
• Forskning, fagutvikling og innovasjon (6)
• Helsepolitikk og samfunn (7)

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til radiografifaglige tjenester.

Første studieår vektlegger basisfag med fokus på grunnleggende modaliteter som konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og praksisstudier.

Andre studieår vektlegger patologi, diagnostikk og behandling, samt MR og anvendelse av kunnskapsbasert praksis. Studieåret avsluttes med en lengre praksisperiode på 12 uker.

Tredje studieår inneholder emner innen radiografi som profesjon, en lengre praksisperiode på 12 uker og fordypning i CT og digital helseteknologi. I sjette semester arbeider studentene med bacheloroppgaven.

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 12 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene er en sentral del av radiografutdanningen. I praksisstudiene skal studentene få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Innenfor første studieår må emnet RAB1210 og arbeidskravene i emnet RAB1100 være bestått for å kunne påbegynne emnet RAB1360
• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Innenfor andre studieår må emnet RAB2010 være bestått for å kunne påbegynne emnet RABPRA2
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

Arbeids- og undervisningsformene i studiet skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har stor overføringsverdi til profesjonsutøvelsen. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en radiografifaglig sammenheng og relateres til profesjonen allerede fra starten av studiet.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bl.a. inngå i studentenes forberedelse til undervisning og som støtte i samarbeidsprosesser. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstudier og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter i grupper. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Ferdighetstrening og praksisforberedelser

Studentene tilegner seg grunnleggende ferdigheter som pasientomsorg, håndtering av apparatur, strålevern og bildeprosessering gjennom praktisk ferdighetstrening i laboratorier. Studentene øver gjennom simuleringer og fantomundersøkelser. De utvikler profesjonsrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse. Ferdighetstrening kan foregå i laboratorier ved OsloMet eller hos samarbeidende institusjoner.

Seminar

Studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing, diskusjon, samt vurdering av andres faglige prestasjoner. Det er obligatorisk oppmøte på seminarer.

Omvendt undervisning

I samtlige emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning. Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. På denne måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med lærerne i emnet. I forkant av ferdighetstrening kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse, samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

Utdanningen vektlegger samarbeid med praksisfeltet og pasienter som en viktig arena for læring. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng). Studentene får erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografifaglig arbeid. Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter et bredt utvalg av pasienter og brukere i helsetjenesten og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Under praksisstudiene skal studenten anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle gode etiske holdninger i reelle pasientsituasjoner for å oppnå læringsutbyttene for hver periode.

Radiografutdanningens praksisplasser ligger i hovedsak i Oslo, Akershus og Østfold. Studentene må påberegne pendling i minst en av praksisperiodene. Studentene blir utplassert ved private institutter, bildediagnostisk- og stråleterapiavdelinger. Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og har praksisstudier i alle tre studieår.

• Første studieår: 6 uker praksisstudier med fokus på konvensjonell røntgen i emnet RAB1360 Konvensjonell radiografi
• Andre studieår: 12 uker praksis i CT, MR, stråleterapi og konvensjonell røntgen i emnet RABPRA2 Bildediagnostisk- og stråleterapipraksis
• Tredje studieår: 12 uker praksis i CT, MR og konvensjonell røntgen i emnet RABPRA3 Bildediagnostisk praksis

Studentene skal ha to uker praksis i stråleterapi i løpet av studiet. Praksis i stråleterapi gjennomføres enten i emnet RABPRA2 i andre studieår eller i emnet RABPRA3 i tredje studieår. Antall praksisplasser i stråleterapi er avgjørende for når studentene får praksis i stråleterapi.

Avhengig av praksissted vil studentene kunne tilbys en variasjon av modaliteter, som ultralyd, nukleærmedisin, barneradiografi, mammografi og intervensjon.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til smittevern, tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

I praksisstudiene stilles det krav om veiledning og vurdering av studenten. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med kontaktlærer ved universitet.

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene på å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Radiografutdanningens ansatte har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk.

Det legges til rette for at studenter skal få mulighet til å tilegne seg internasjonal erfaring og oppnå relaterte læringsutbytter, både gjennom inn- og utveksling, og gjennom bruk av engelsk som undervisningsspråk i utvalgte emner. Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet, forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. I radiografutdanningen brukes mye internasjonal faglitteratur, som gir studenten tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Utveksling

Studenter oppfordres til å gjennomføre deler av utdanningsløpet ved en institusjon i utlandet. Utvekslingsperioden må i hovedsak være på minimum tre måneder og kan gjennomføres i forbindelse med praksisperioden i femte semester. Utvekslingsperioden kan gjennomføres ved institusjoner OsloMet har samarbeidsavtaler med.

Innveksling

Utdanningen kan ta imot radiografstudenter som er tatt opp ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter som tas opp kan få tilbud om å gjennomføre praksisstudier i 5. semester og/eller undervisning i følgende emner i 6. semester; Emnet RAB3100 Fordypning i CT og digital helseteknologi og emnet RAB3900 Bacheloroppgaven. Emnene tilbys på engelsk kun dersom internasjonale studenter er tatt opp som innvekslingsstudenter.

Emrah Erduran