EPN-V2

M5GRL3100 Religion, Philosophy of Life and Ethics 2, Subject 3 Course description

Course name in Norwegian
RLE 2, emne 3
Study programme
School Subjects for Physical Education and Sports
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2023/2024
Curriculum
FALL 2023
Schedule
Course history

Introduction

Etter fullført praksisopplæring i andre semester har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler spesielt knyttet til studiefaget
  • har kunnskap om lærerens rolle i den norske skolen
  • har kunnskap om læring, læreprosesser og arbeidsmåter og læremidler
  • har kunnskap om hvordan styringsdokumenter påvirker skolehverdagen
  • har kunnskap om hvordan lærerens profesjonelle verdivalg påvirker elevens læringsarbeid

Ferdigheter

Studenten

  • kan bruke et relevant fagspråk i progresjonsrelaterte samtaler
  • kan planlegge og gjennomføre undervisning, på en språklig og kommunikativ god måte, samt vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer i studiefaget
  • kan utøve klasseledelse som fremmer et godt læringsmiljø, og drøfte hvordan ulike faktorer påvirker elevers læringsarbeid
  • kan identifisere og drøfte profesjonsetiske dilemma med praksislærer
  • kan formidle kunnskap i studiefaget på en klar og velstrukturert måte ved hjelp av ulike medier og sjangere som støtte til elevenes læring

Generell kompetanse

Studenten

  • kan legge til rette for demokratisk praksis i klasserommet
  • kan bruke norsk skriftlig og muntlig i sin yrkesutøvelse som lærer
  • har gjort seg kjent med skolens rutiner knyttet til overgang mellom trinn og skoleslag

Required preliminary courses

Godkjent av utdanningsutvalget 9. desember 2019

Gjeldende fra vårsemesteret 2021

 

Innledning

Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette kan bare skje gjennom et tett samarbeid mellom studiefag, pedagogikk med fokus på mangfold og praksisopplæringen. Praksisopplæringen har en progresjon der studentene gradvis får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst. Videre skal praksisopplæring i utdanningen fortrinnsvis gjennomføres i et flerkulturelt læringsmiljø

Følgende temaer fra programplanen for kompletterende lærerutdanning gjenspeiles i praksisopplæringen: mangfoldperspektiv, språk- og læringsperspektiv og det profesjonsetiske perspektivet.

 

Organisering og arbeidsmåter

Praksisstudiene består av totalt 40 dager obligatorisk veiledet praksisopplæring fordelt på tre praksisperioder. Praksisen er lagt til tredje, fjerde og femte semester i utdanningen for å sikre at studentene har et språklig nivå tilsvarende B2 før praksisstudiene starter.

Praksisopplæringen er organisert på følgende måte:

  • Første semester og andre semester: ingen praksisopplæring
  • Tredje semester: 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefag
  • Fjerde semester: 10 dager veiledet praksisopplæring i studiefag fra tredje semester eller i fag fra tidligere utdanning
  • Femte semester: 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefag eller i fag fra tidligere utdanning

I femte semester kan studentene få innpasset tidligere utdanning, men 15 dager praksis må gjennomføres i det semesteret eller i 4. semester. 

Sammenhengen mellom pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis er viktig i studiet. Arbeidsoppgavene i praksisopplæringen vil være observasjon, to-læreroppgaver, undervisning og veiledning i grupper og hele klasser. Studentenes erfaringer fra praksisperiodene, og eventuell praksis fra et annet land skal knyttes til fagstudiene. OsloMet har ansvar for å skaffe praksisplasser og inngå samarbeidsavtaler med aktuelle praksisskoler. Praksisopplæringen kan ikke foregå på studentens arbeidssted. Praksislærer skal være utdannet i Norge.

 

Undervisning

Gjennom praksisstudiet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Studentene skal gjennom praksisstudiet få mulighet til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. Dette innebærer observasjon av praksislærers undervisning og øvrig arbeid, og studentens egen planlegging og gjennomføring av undervisning i tett samspill med praksislærer. Studenten skal gradvis få mer selvstendig undervisningsoppgaver og dermed også utvikle sin lærerkompetanse.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Gjennom praksisperioden og arbeid med profesjonstema skal studenten bli i stand til å oppnå forventet læringsutbytte. Veiledning av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærer fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor.

I praksisperioder knyttet til studiefag gjelder emneplan for i studiefaget. Studenten skal planlegge og lede undervisningsøkter i faget. Det er ønskelig at studenten særlig får prøve seg i de fag hun eller han har utdanning i og erfaring med fra tidligere lærerbakgrunn. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte.

 

Veiledning og arbeidskrav knyttet til praksis

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.

Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt. Studentenes språklige og kommunikative kompetanse i undervisningsfagene skal være særlig gjenstand for veiledning.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke. Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen framkommer i emneplanene for profesjonsfaget og emneplanen for studiefagene

 

Samarbeid mellom praksisskole og universitetet

Studentenes læringserfaringer på universitetet, tidligere utdanning og erfaring, samt læringserfaringer fra praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere, og sammenligner med tidligere erfaring som lærer fra utlandet. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

 

Vurdering og karakteruttrykk

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

I hver praksisperiode skriver studenten refleksjonslogger. Praksislærer setter krav til innhold for loggene, men minst en av dem skal inneholde en egenvurdering. Loggene drøftes med praksislærer. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget for praksislærer. Etter avsluttet praksisopplæring skriver praksislærere en sluttvurdering. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen og er konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte emnet. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter vurderingen bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres.

 

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se emneplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

 

Obligatorisk deltakelse

Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av studiet i de tre siste semestrene. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk og krever derfor 100 % oppmøte (jf. retningslinjer for praksisopplæringen ved grunnskole- og faglærerutdanningen ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse. (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen).

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

 

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

 

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Praksis fjerde semester må være bestått før studenten kan fortsette til femte semester.

Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet § 8-4).

Learning outcomes

Ingen.

Content

Følgende tema inngår i kurset:

Vurdering i digitale læringsmiljøer

  • digitalt støttet formativ og summativ vurdering
  • digitale verktøy for tilpasset opplæring

Digitalt støttet samarbeidslæring

  • samarbeid i fleksible læringsmiljøer
  • design for samarbeid

Innovasjon og digitale læringsomgivelser

  • innovative digitale praksiser
  • simulerte læringsaktiviteter

Teaching and learning methods

Faget skal gi handlingskompetanse innen det valgte fordypningsområdet, som del av arbeidet med å skape et klasserom for alle. Videre skal faget bidra til studentens forutsetninger til å utvikle en forskningsoversikt som kvalifiserer forskningsspørsmålet og posisjonerer det innen kunnskapsfeltet.

Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om begreper fra relevante teorier og tilnærminger innenfor det sammensatte fagfeltet digitalt støttet pedagogikk
  • har inngående kunnskap om sammenhengen mellom læring og teknologibaserte utviklingsprosesser og deres betydning for nasjonale og internasjonale praksiser

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og identifisere relevante utviklingstrender for digitale læringsomgivelser i tilknytning til alle nivåer i utdanningsløpet
  • kan analysere og kritisk evaluere ulike nasjonale og internasjonale informasjonskilder i feltet digitalt støttet pedagogikk
  • kan analysere eksisterende teorier og metoder innenfor digitalt støttet pedagogikk og arbeide selvstendig og praktisk med teoretiske problemstillinger
  • kan gjennomføre et selvstendig og begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen digitalt støttet pedagogikk under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetikk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet digitalt støttet pedagogikk for å bidra til kvalitativt bedre undervisnings- og læringsformer
  • kan kommunisere og diskutere forskningsbasert kunnskap i fagfeltet digitalt støttet pedagogikk både med profesjonelle og allmennheten
  • kan bidra kritisk til utviklingen av fagfeltet digitalt støttet pedagogikk

Course requirements

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

  • Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
  • Deltakelse i verksted: byvandring i Oslo. Gjennom verkstedet tilegnes kunnskap om humanisme, byutvikling og arkitektur. Krav om deltakelse begrunnes i at denne kompetansen ikke kan tilegnes ved teoretisk selvstudium. Ved manglende deltakelse må studenten utføre en kompensatorisk oppgave som avtales med faglærer.
  • Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, sikhtempel, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
  • Studentene skal, i grupper på 2-3 personer, lage en digital læringsressurs om estetiske uttrykk i en hellig bygning som tempel, moske, synagoge, gurdvara eller kirke. Læringsressursen kan omfatte ulike kunstformer som bilder, statuer, eller arkitektur mer generelt, og skal være relevant for arbeidet med KRLE-faget i skolen. En nærmere presisering av hva arbeidskravet innebærer, gis ved semesterstart.
  • Deltakelse i et faglig seminar, der studentene gruppevis muntlig presenterer og diskuterer et utdrag fra pensum for eksempel en artikkel eller et kapittel i en fagbok. Det brukes omlag 15 minutter på hver presentasjon.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

  • Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
  • Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Følgende krav om deltakelse må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

  • Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
  • Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
  • Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
  • Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Assessment

«Skriftlig individuell hjemmeeksamen med varighet på 5 dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %.Ny/utsatt eksamenNy og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.»

Permitted exam materials and equipment

Alle hjelpemidler er tillatt til eksamen.

Grading scale

Eksamen blir vurdert av en ekstern og en intern sensor.

Examiners

Pedagogikk fordypning 2:

Digitalt støttet pedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Samfunnsendringer har ført til at det legges økende vekt på bruk av digitale medier i læring og undervisning. Gjennom dette faget skal studenten oppnå forståelse av forholdet mellom digital kompetanse og læring både teoretisk, etisk og praktisk. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne utvikle kreative teknologiske og pedagogiske løsninger for skolen. Videre skal studenten gjennom studiet utvikle evne til kritisk tenkning og forståelse av bruk av digitale verktøy for å støtte undervisning og læring.

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Det krever arbeid med eleven som del av fellesskapet i klassen, med støtte til elever som trenger særlig oppfølging og med å utnytte mulighetene som kan ligge i digitale læringsomgivelser. Masterfaget Pedagogikk fordypning 2 gir mulighet til å utforske muligheter og begrensninger i dette arbeid

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen

Fagets innhold og oppbygging

Digitalt støttet pedagogikk 2 (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er organisert som forelesninger, seminarer og studentpresentasjoner. Det forventes aktiv deltagelse av studentene.

Individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Læringsutbyttebeskrivelsene for fagene er konsistente med læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium i 2. syklus. I praksisperioden 9. semester utnytter studenten sitt nettverk fra praksisstudiet til å finne håndterlige måter å innhente empiri til masteroppgaven dersom dette er aktuelt.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.