M5GPE1100 Pedagogy, Subject 1 Course description

Pedagogikk og elevkunnskap 1

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring foretatt og pensum oppdatert 21. juni 2017

Pensum oppdatert 3. juli 2017

Redaksjonell endring foretatt 29. april 2018

Gjeldende fra høstsemesteret 2018

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Pedagogikk og elevkunnskap skal sammen med undervisningsfag og praksis bidra til at studentene opplever sammenheng og progresjon i utdanningen. Med grunnlag i nasjonale styringsdokumenter er det sentralt i faget at studentene blir kjent med skolens mandat og oppgave i samfunnet og blir rustet til å ivareta forventninger og krav til lærerrollen. Faget har et overordnet ansvar for at studentene utvikler en profesjonell læreridentitet og utvikler kompetanse til å håndtere ulike profesjonsetiske utfordringer. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget bidra til at studenten utvikler sosial og relasjonell kompetanse til å møte elever, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere på en profesjonell måte.

Sentralt i faget er hvordan oppdragelse, undervisning og deltakelse i inkluderende læringsmiljø kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget gi studentene innsikt i betydningen grunnleggende ferdigheter har for læring i alle fag, samt hvordan kompetanse i samhandling, kommunikasjon, utforsking og skaping vil være sentrale i framtidas skole.

I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU-kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU-prosjekt.

Faget er inndelt i to emner; emne 1 og emne 2, som tar opp grunnleggende perspektiv under fagområdet.

Det mangfoldige klasserommet Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert på et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen. I emne1 inngår temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold. I emne 2 inngår temaene profesjonsetikk og oppvekst, sosialisering og identitet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 (15 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 (15 studiepoeng).

Faget er inndelt i to emner, emne 1: Læreren, klassen og eleven og emne 2: Læreren, elevmangfoldet og organisasjonen. Emne 1 introduseres med krav og forventninger til lærerrollen og refleksjoner over egne forutsetninger for lærerarbeid. Forholdet mellom lærerens undervisning og klasseledelse og elevenes læring er sentralt, og emnet skal bidra til en grunnleggende kompetanse i didaktisk tenkning for planlegging av undervisning og gi en første innføring i teorier om barn og unges utvikling og læring. Videre belyser temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold og lærerens oppgaver i et mangfoldig og pluralistisk klasserom.

Emne 2 har fokus på å forstå elevmangfoldet i klasserommet på bakgrunn av generelle tendenser i dagens samfunn som påvirker barn og unges oppvekstmiljø, samt ulikheter i oppvekstsvilkår. Emnet skal bidra til å utvikle kompetanse til å håndtere utfordringer og muligheter både i klassen som fellesskap og overfor enkelteleven. Videre er lærerens rolle med hensyn til samarbeid om eleven og deltakelse i skolen som profesjonelt fellesskap vektlagt. Profesjonsetiske spørsmål og forholdet mellom identitet, livssyn og verdier er temaer som belyser lærerens oppgaver i et mangfoldig klasserom. Videre skal emnet bidra til forståelse av digital dømmekraft, inkludert kunnskap om opphavsrett, personvern, kildekritikk og digital mobbing.

Undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 15 studiepoeng over to semester første år og 15 studiepoeng i høstsemesteret andre år.

Forskningsforankring Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene.

Samiske forhold og rettigheter Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innebefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer knyttet til bærekraftig utvikling. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal studenten kunne reflektere over utfordringer i lærerrollen, i klasseledelse og metoder for undervisning og læring som følge av utvikling i teknologien.

Internasjonale perspektiver Pedagogikkfaget skal forberede studenten på et fremtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes undervisning være organisert i klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt stor vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid som gjennom for eksempel muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og ulike case er sentralt i faget. Individuelle skriveoppgaver med lærer og/eller studentrespons er sentralt i arbeid med faget.

Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstema belyses ut fra ulike faglige perspektiv og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige prosjekt inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse og gruppearbeid.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav kan være muntlige eller skriftlige og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier skriftlig eksamen

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en særlig god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en særlig god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

B: Meget god.Kandidaten viser en meget god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en meget god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en meget god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

C: God. Kandidaten viser en god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

D: Nokså god. Kandidaten viser en noe begrenset forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser i noen grad evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser i noen grad evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en klart begrenset evne til bruk av kunnskap fra de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten har en sammenhengende, men i all hovedsak refererende faglig framstilling, og i liten grad analyse og forståelse av pedagogiske handlingsvalg.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige kunnskaper innen temaene. Det vil si at det mangler tilstrekkelig pedagogikkfaglig forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B: Meget god. Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C: God. Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets læreplan, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
• har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever
• har kunnskap om undervisningsplanlegging, gjennomføring og evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om vurdering i kroppsøving
• har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans i barne- og ungdomskulturen både nasjonalt og internasjonalt.
• har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
• har kunnskap om kropp og bevegelse i et samfunns- og kulturperspektiv
• har grunnleggende kunnskap om dannelsesperspektivet
• har grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon som er relevant for ulike bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede gjennom varierte bevegelsesaktiviteter i ulike læringsmiljø.
• kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
• kan vurdere elevens kompetanse med utgangspunkt i vurdering for og av læring
• kan vurdere risiko og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og naturmiljø
• kan gi svømmeopplæring på 5.-10. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann, både inne og ute
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
• kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen varierte bevegelsesaktiviteter

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens danning
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Kroppsøving krever varierte arbeidsformer og foregår på flere læringsarenaer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene.

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. I emnet legges det til rette for å skape sammenheng mellom undervisning og læringsaktiviteter på campus og i praksisskole.

Estetiske arbeidsmåter i kroppsøving handler om å fremme opplevelse, uttrykk og refleksjon gjennom skapende prosesser. Studentene utvikler kreativitet ved å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, og får samtidig erfaring med hvordan de kan legge til rette for at elever utforsker og lærer gjennom estetiske prosesser. Studentene får erfaring med å bruke digitale verktøy som er relevante i kroppsøvingsfaget.

Emne 1 består av følgende temaer medundertemaer:

Tema 1: Lærerrollen

• sentrale læreroppgaver
• læreridentitet
• profesjonelle samtaler
• observasjon i klasserommet

Tema 2: Didaktikk

• lærerplanen
• planlegging av undervisning
• klasseledelse og læringsmiljø

Tema 3: Skolens samfunnsmandat

• demokratisk kompetanse
• elevens rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Tema 4: Elevens utvikling og læring

• teorier om læring og utvikling
• grunnleggende ferdigheter
• læringsstrategier
• motivasjon og mestring

Tema 5: Livssynsmangfold

• sentrale religioner og livssyn i Norge
• norsk livssynshistorie

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav

• Godkjent didaktikkoppgave i planlegging. En nødvendig oppgave for en kroppsøvingslærer er å planlegge årsplan, emneplan og øktplan. Omfang på oppgaven er 5000 ord +/- 10 % + planskjemaer. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven skal skrives i par innad i praksisgruppen.

Obligatoriske aktiviteter

• Gjennomføre to friluftslivsturer med overnatting til ulike årstider. Ved fravær må studenten ta igjen tapt undervisning enten med en annen klasse samme semester eller neste studieår.
• Livredningsprøve. Godkjent livredningsprøve dokumenteres med kompetansebevis. Ved ikke godkjent prøve har studenten krav på et nytt forsøk i samme semester.

Det er i tillegg krav til at studenten gjennomfører flerfaglige/tverrfaglige aktiviteter:

For studenter på andre studieår/fjerde semester:

• Obligatorisk deltakelse på førstehjelpskurs.

For studenter på tredje studieår/sjette semester:

• Obligatorisk deltakelse på internasjonal dag, med tilknyttede arbeidskrav.

• Obligatorisk deltakelse på bærekraftuka, med tilknyttede arbeidskrav.

Ved fravær i flerfaglige aktiviteter må studenten gjennomføre en kompensatorisk oppgave.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Eksamen består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes likt ved samlet karakter.

Deleksamen 1: Individuell praktisk-metodisk eksamen.

• Forberedelse: 24 timer
• Gjennomføring: 20 minutter

Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 1: Alle hjelpemidler tillatt i forberedelsestiden.

Deleksamen 2: Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Deleksamen 1

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2

Det benyttes to interne sensorer.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike læringsmiljø som er relevant for trinn 5-10. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede er sentralt. Studiet skal styrke studentenes profesjonsidentitet og deres arbeid med mangfold og forskjellighet i skolen. Undervisningen skal utvikle studentens lærerkompetanse, både individuelt og i samarbeid med andre.

Studentene skal utvikle fagdidaktisk kroppsøvingskompetanse. De skal utvikle evnen til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving. Studenten skal tilegne seg kunnskap og erfaringer med å støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter i kroppsøving ut fra fagets egenart. Studentene skal også lære å vurdere elevenes utvikling og læring i faget, og utvikle evne til å planlegge og gjennomføre undervisning ut ifra elevenes forutsetninger. De skal øve seg i å reflektere over verdier og holdninger knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet. I et samfunn med raske endringer, er det viktig at studentene utvikler evne til å takle disse endringene og kan initiere en nyutvikling av kroppsøvingsfaget.

Emnet skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kurset skal også gi studentene en enkel innføring i overordnende, sentrale begreper innenfor fysiologi og treningslære som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning.