M5GNO3100 Norwegian, Subject 4 Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sanger, rim, og andre kulturelle uttrykk som kan brukes i undervisning av barn
• har kunnskap om engelsk skjønnlitteratur fra ulike tider for barn og unge
• har kunnskap om teori om lesing, den andre leseopplæringa og lesestrategier
• har kunnskap om estetiske læringsformer
• har noe kunnskap om barnelitteraturteori og litteraturdidaktiske tilnærminger
• har kunnskap om læreplanverket og læremidler for engelskfaget
• kjenner forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for engelskfaget på trinn 1-7

Ferdigheter

Studenten

• kan muntlig og skriftlig diskutere et utvalg av skjønn- og faglitteratur
• kan innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen
• kan bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig
• kan bruke underveisvurdering for å veilede elever i engelskopplæringen

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset elever på trinn 1-7 ¿
• kan reflektere over egen læring og undervisningspraksis i lys av etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers læring og utvikling
• kan vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er knyttet til studenters utvikling av egne ferdigheter i faget og til et bestemt antall tekster. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• En gruppeoppgave knyttet til lesing og metode, tekst på 900 ord +/- 10 %.
• En gruppeoppgave med fokus på estetiske arbeidsmåter og litterære tekster. Fremføring på 10 minutter, samt skriftlig refleksjonsnotat 350 ord +/- 10 %.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Krav om deltakelse i undervisningen er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Eksamensform

Muntlig eksamen på 30 minutter i gruppe på tre (eller par hvis nødvendig pga. studenttall), med varighet 20 minutter til diskusjon av en gitt oppgave og 10 minutter per gruppe til spørsmål fra sensorene. Det gis individuell karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Av praktiske hensyn vil gruppeeksamen kunne gjennomføres som individuell eksamen ved ny/utsatt eksamen.

Hver student kan ha med seg et A4-ark med notater.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kjennskap til relevant naturfagdidaktisk forskning
• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har oversikt over cellens oppbygging og hovedfunksjoner og hvordan egenskaper påvirkes av arv og miljø
• forstår hvordan naturlig seleksjon kan gi tilpasninger og hvordan denne og andre mekanismer kan føre til evolusjonær endring av arter og populasjoner
• har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har kjennskap til kroppens organsystemer med spesielt fokus på helsemessige aspekter
• har kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen
• har oversikt over oppbygning og egenskaper av de viktigste organiske stoffgruppene
• har gode kunnskaper om global oppvarming og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
• har kunnskaper om grunnleggende mekanikk, elektrisitet og magnetisme, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske løsninger
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
• kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Fagovergripende perspektiver

Det flerkulturelle perspektivet

Naturvitenskapen er universell, og naturfagbøker fra ulike land er gjenkjennbare i for eksempel modeller og formler. Naturvitenskap og naturfaget har likevel sin kulturelle kontekst, og naturfaglærere må derfor være særlig oppmerksomme når det arbeides med fagtemaer om norsk natur og annet fagstoff der ikke alle kan forventes å ha samme referanseramme.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og presentasjonsverktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenter og gutter når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag, for best mulig å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom undervisning og litteraturstudier, og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperioden skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt på underveisvurdering f. eks. av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer og på hvordan man med enkle grep kan få til diagnostisk vurdering av elevene i en undervisningstime.

Forskningsperspektiv

I studiet av lærerutdanningsfaget naturfag møter studentene både hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som prøver å finne trender i kunnskapsutviklingen (TIMSS), utvikling av barnas naturvitenskapelige allmenndannelse (PISA) og barns synspunkter på relevansen av naturfagundervisningen (ROSE). Studentene vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for hele det 13-årige løpet. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier og arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet -Faglig aktivitet med krav om deltakelse- (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet "Faglig aktivitet med krav om deltakelse" (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.