EPN-V2

M5GNA3100 Science Education 2, Part 3 Course description

Course name in Norwegian
Naturfag 2, emne 3
Study programme
School Subjects for Physical Education and Sports
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10
Science Education 2, Grade 5-10
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Curriculum
FALL 2021
Schedule
Course history

Introduction

Opptak til studiet.

Required preliminary courses

Etter å ha gjennomført emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kjenner til:

  • ulike materialtyper og materialenes egenskaper gjennom praktisk materialbearbeiding
  • metoder og prosedyrer for HMS-forsvarlig materialbearbeiding av tre, metall, keramikk, betong, tekstil med tilhørende støttematerialer.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • bruke maskiner og materialer på øvingsverkstedene i henhold til instituttets HMS-reglement og instrukser fra veiledere
  • anvende grunnleggende fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • Framstille idéer til designløsninger gjennom fysiske modeller og materialprøver
  • praktisere ansvarlig HMS-adferd og god verkstedkultur i samarbeid med medstudenter og veiledere
  • aktivt bruke faglig veiledning og diskusjon som lærings- og utviklingsverktøy.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
  • har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
  • har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
  • har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
  • har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
  • har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
  • har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
  • har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
  • har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
  • har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
  • har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
  • har inngående kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner med hovedvekt på redoksreaksjoner
  • har kunnskap om navnsetting, oppbygning, fremstilling og egenskaper til viktige organiske forbindelser, inkludert næringsstoffer, samt deres betydning for naturfaglige prosesser og miljø
  • har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
  • har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
  • har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
  • har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
  • kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
  • kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
  • har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
  • kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
  • kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
  • kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
  • kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
  • kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger
  • kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
  • har innsikt i vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag
  • kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Content

Naturfag 2, emne 3 er delt i seks hovedtemaer:

  • Naturfagdidaktikk 2
  • Jorda 2
  • Kjemi 2
  • Fysikk 2
  • Teknologi og Design 2
  • Miljø og bærekraftig utvikling

FoU-oppgaven

Sentralt i Naturfag 2 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere fagdidaktisk kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av en naturfaglig/miljøfaglig problemstilling som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Teaching and learning methods

Eksamen i dette emnet har som formål å sikre at kandidater kan arbeide etter korrekte prinsipper for helse, miljø og sikkert - slik at disse minimerer risiko for å sette seg selv, andre, utstyr og miljø i fare.

Eksamen består av en pågående instruksjon / observasjon gjennom emnet, hvor falige veiledere vurderer kandidatenes tilnærming til arbeid gjennom praktiske øvelser i instituttets verksteder - da med et spesielt fokus på kandidatens evne til å vise essensielle risikovurderinger.

I tillegg må kandidater bestå en individuell teoretisk skriftlig eksamen som skal videre demonstrere nødvendig forståelse for praktiske HMS-krav i materialområdene.

Course requirements

Alle hjelpemidler er tillatt, ved bruk av referanser skal føringer for kildehensvisning følges.

Assessment

Bestått-Ikke bestått.

Permitted exam materials and equipment

Se under Vurdering/eksamen.

Grading scale

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Examiners

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.