M5GMT3100 Mathematics, Subject 4 Course description

FAGPLAN

Matematikk (60 studiepoeng)

Mathematics (60 ECTS credits)

Emnekoder: M5GMT1100, M5GMT1200, M5GMT1300 og M5GMT2100 (2. studieår)/M5GMT3100 (3. studieår)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 2. oktober 2017

Redaksjonelle endringer lagt inn 9. august 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 1. september 2016, revidert 17. oktober 2018, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom studiet vil studentene få utvikle sin fagdidaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på grunnskolens 5.-10 trinn. Matematikklærere skal legge til rette for matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og utviklingsarbeid, samt gjeldende læreplan. Studiet er erfarings- og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens 5.-10. trinn.

Matematisk språk og tenkning utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Matematikklærere må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, og analysere forslag fra andre med tanke på holdbarhet og potensial. Studenten skal selv ha en reflektert forståelse av matematikken elevene skal lære og kunne gjøre faget tilgjengelig for alle elever.

Undervisningen skal medvirke til at studentene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng slik at dette overføres til elevene i skolen. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser. I studiet vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler (teknologiske, pedagogiske etc.) bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - ut fra fagets egenart.

Bruk av ulike representasjoner er nødvendig for å gjøre matematiske begrep og ideer tilgjengelige for elever. For å utvikle sin matematiske forståelse og evne til problemløsning trenger elevene å arbeide med sammenhenger og overganger mellom ulike representasjoner. Studenten skal legge til rette for elevers arbeid med ulike representasjoner.

Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenking og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Studenten skal kunne legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Dette skal føre frem til at som fremtidige matematikklærere skal studentene kunne invitere elever til å dele sin matematiske tenking, lytte til og vurdere denne med tanke på utvikling av elevenes matematisk kompetanse.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Matematikk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn.

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Matematikk for trinn 5-10 tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår.

Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoeng

Høst: M5GMT2100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng

For studenter som tar faget i 3. studieår

Matematikk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår.

Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT3100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng

Fagovergripende tema med relevans for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle ulike strategier for generell klasseledelse, i tillegg skal studentene i matematikk bli kjent med betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.

Tilpasset opplæring

Studenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk, slik at den tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra lærerplanen. Studentene skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studenten skal få opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Det vil bli presentert ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Studenten må også forstå og bruke resultat fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling.

Grunnleggende ferdigheter

Faget skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes matematiske kompetanse i og med bruk av, digitale verktøy i læringsarbeidet. Det vil også innebære bruk av digitale verktøy til beregninger, problemløsing, simulering og modellering. Videre verktøy som fremmer utforsking og visualisering, tolking samt presentasjon av matematikk som for eksempel regneark, graftegnere og geometriprogrammer.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal få kompetanse og kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektiver i matematikkfaget. Studentene vil arbeide med regnealgoritmer og metoder fra ulike land og kulturer. Her er også historiske perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.

Yrkesretting

Gjennom studiet skal studentene få et bredere grunnlag for å forberede elevene til matematikkfaglig valg i videregående opplæring. Studiet skal bidra til å se hvilke valgmuligheter elevene har både når det gjelder studiespesialisering og yrkesfag. Studentene skal få erfaring med hvordan man kan legge til rette for å ha en praktisk tilnærming til matematikken.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

I studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk. Utdanningen gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-4. trinn og tilsvarende knyttet til videregående opplæring. Studenter arbeider i emne 1 med tall, tallforståelse og tallregning og gis i oppdrag å undersøke hvordan elever tenker og hvilke strategier de bruker tidlig på 5. trinn. Likeledes arbeides det med ulike tema fra videregående skole som matematisk analyse.

Estetiske arbeidsmåter

Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter. I emne 4 har studentene et praktisk estetisk arbeidskrav.

Internasjonale perspektiver

Matematikk er en del av vår globale kulturarv. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om læring og undervisning i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller skandinavisk. I faget arbeides det med sammenlikning og analyse av matematikkundervisning i ulike kulturelle kontekster.

Praksistilknytning

I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever. I studiet er det obligatorisk innleveringer av oppdrag prøvd ut i skolen. Hensikten med disse er utprøving av fagdidaktiske temaer som en viktig del av faget. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning, samt oppdragene trekkes inn som en del av undervisningen.

Forskningsforankring

Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning og utviklingsarbeid i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning og utviklingsarbeid. Dette vektlegges i lesegrupper i pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Studentene arbeider med obligatoriske oppdrag hvor de skal benytte forskningslitteratur til å drøfte og analysere ulike aspekter ved undervisningskunnskap i matematikk. Studiet avsluttes med et større utviklingsarbeid i emne 4.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom studiet arbeides det med utvikling av sosio-matematiske normer og med klasserommets matematiske praksiser. Hvordan man kommuniserer med elevene står sentralt. Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir veldig synlig. Dette knyttes inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I studiet arbeides det med matematikkvansker og med matematikkangst. Studentene har en temauke om barn, ungdom og helse i løpet av 3. semester.

Bærekraftig utvikling

Matematikk er en viktig del av samfunnsområder som teknologi, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I emne 3 er kritisk matematikkforståelse en del av emnet statistikk.

Praksisopplæring

Den veileda praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer på 5.-10. trinn med spesiell vekt på å bli matematikklærer. Temaer for undervisning og praksisopplæring knyttet til matematikk er blant annet å planlegging og gjennomføring av undervisning, ulike arbeids- og vurderingsformer, ulike læringsprosesser, differensiering, tilpasset opplæring og spesialundervisning i matematikk.

Praksisopplæring er ellers nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Læringen i matematikkstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Matematikk trinn 5-10 har derfor følgende krav om deltakelse:

Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan kreve oppmøte. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier for emne 1-4 for studenter som tar faget i 1. og 2. studieår Vurderingskriterier for emne 1-3 for studenter som tar faget i 3. studieår

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god kunnskap og svært god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med solid evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god kunnskap og meget god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med meget god evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

C, God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med evne til refleksjon, forståelse og innslag av selvstendig tenking. Kandidaten behersker bruken av disse elementene.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med viss grad av evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse elementene.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten viser begrenset evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse elementene.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i faglig og fagdidaktisk innhold med svært liten evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Vurderingskriterier for emne 4 for studenter som tar faget i 3. studieår

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sentralt i emnet er arbeid med ulike sider av geometri og måling. I den sammenheng arbeides det også med utvikling av matematisk språk og tenkning med vekt på bevis og matematisk teoribygging. I dette emnet fordyper studenten seg i noen av de matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaene fra matematikk 1. Blikket er mer rettet mot forskning enn i matematikk 1. En vesentlig del av dette emnet er å gjennomføre et utviklingsarbeid.

Organisering

Organisering av undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid/prosjekt, ekskursjoner og individuelt arbeid alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Det vil være enkelte ekskursjoner i felt eller på høgskolen som kan strekke seg over hele arbeidsdager. Dette vil gå fram av semesterplanene.

Arbeidsmåter

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter i faget. Naturfagene omfatter teori og en rekke praktiske ferdigheter. Opplæring i naturfagenes praktiske ferdigheter foregår gjennom arbeid i felt eller i naturfagrom. Didaktiske ferdigheter oppøves blant annet gjennom arbeid på de ulike undervisningsarenaene, gjennom diskusjoner, framlegg, skriftlige refleksjoner, gruppearbeid, veiledning og praksis.

Flerfaglig samarbeid

Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Elevene og naturfag - gjennomgående temaer i praksisopplæringen

• Bli kjent med naturfagrom eller naturfagsamling, naturfagutstyr og hvordan arbeid med naturfag organiseres ved skolen.
• Undervisningsarbeidet skal inkludere demonstrasjoner og elevforsøk.
• Det skal være fokus på hvordan man best får teori og forsøk til å henge sammen for elevene.

Det lages en -naturfag-i-praksis--rapport.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i naturfag 1 avlegges:

I hovedemnet Jorda, planeten som ble levende:

• Skriftlig rapport fra feltarbeid (inntil 1500 ord).
• Feltkurs med for- og etterarbeid.

I hovedemnet Kjemi 1:

• Praktisk prøve i laboratorieteknikker.
• Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser .

I hovedemnet Fysikk 1:

• Gruppepresentasjon.
• Forsøk med individuell skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet Teknologi i skolen1:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

I hovedemnet Kropp og helse:

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer framlegg i gruppe og skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet Å være lærer i naturfag:

• Et individuelt over-tid-prosjekt med framlegg. Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Presentasjon av naturfagnyhet.
• Deltagelse i et emneutvalg.
• Naturfag-i-praksis-rapport.

Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.

Gradert karakterskala A-F

Intern og ekstern sensor.

Innholdet i kurset er delt i seks hovedemner. Emnene må sees i sammenheng, det kan trekkes tråder mellom arbeidet i de ulike emnene. Naturfaget som helhet danner en forståelse av sammenhengene i naturen og oppbyggingen av jorda og universet.

Hovedemner:

• Jorda, planeten som ble levende 1.
• Kjemi 1.
• Fysikk 1.
• Teknologi i skolen 1.
• Kropp og helse 1.
• Å være lærer i naturfag 1.

Oversikt over hovedemnene

Jorda, planeten som ble levende 1

Emnet omfatter noe geofag og deler av biologien, med vekt på økologi og artskunnskap. I tillegg har vi et miljøfokus på begrepet -bærekraftig utvikling-. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid og biologi- og geofag.

• Samspillet mellom de levende organismene og miljøet - økosystemer og påvirkning på økosystemer.
• Feltarbeid i naturfag.
• Det biologiske mangfoldet, artskunnskap.
• -Bærekraftig utvikling- og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold.
• Kretsløp i naturen.
• Livets og jordas opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling.
• Mineraler, bergarter og bergartsdannelse.
• Vær og klima.

Kjemi 1

Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

• Kjemi i skolen og kjemididaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer.
• Om praktisk arbeid i kjemi.
• Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer.
• Grunnstoffene og periodesystemet.
• Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller.
• Generelt om kjemiske reaksjoner.
• Hovedtyper av kjemiske reaksjoner.

Fysikk 1

Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om
  • vann, luft, lyd og lys
  • kraft, arbeid, effekt og energi
  • vårt solsystem
  • Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk
  • Om praktisk arbeid i fysikk

Teknologi i skolen I

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk

• Teknologi og teknologididaktikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 1

Emnet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Oversikt over organsystemene.
• Sanser - med vekt på syn og hørsel.
• Nervesystemet.
• Blodets kretsløp og respirasjon.
• Fordøyelsessystemet.
• Skjelett og muskler.
• Fra befruktning til voksen. Pubertet.
• Helse og livsstil.

Å være lærer i naturfag

Temaet er fagovergripende og deler av det vil også gjennomsyre de andre emnene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene.

• Begynneropplæring i naturfag.
• Skolefaget naturfag; begrunnelser for fagets plass i skolen.
• Naturfagutstyr og varierte undervisningsmetoder i naturfag.
• Modeller i naturfag.
• Grunnleggende ferdigheter i naturfag.
• -Naturfagspråket-.
• Hverdagsforestillinger i naturfag.
• Naturfag i den flerkulturelle skolen.
• Jenter, gutter og naturfag - interesser og prestasjoner.

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

For studenter som tar faget 1. og 2. studieår:

Begge eksamenskomponentene vurderes av en intern og en ekstern sensor.

For studenter som tar faget i 3. studieår:

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.