M5GMT1200 Mathematics, Subject 2 Course description

FAGPLAN

Matematikk (60 studiepoeng)

Mathematics (60 ECTS credits)

Emnekoder: M5GMT1100, M5GMT1200, M5GMT1300 og M5GMT2100 (2. studieår)/M5GMT3100 (3. studieår)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 2. oktober 2017

Redaksjonelle endringer lagt inn 9. august 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 1. september 2016, revidert 17. oktober 2018, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom studiet vil studentene få utvikle sin fagdidaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på grunnskolens 5.-10 trinn. Matematikklærere skal legge til rette for matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og utviklingsarbeid, samt gjeldende læreplan. Studiet er erfarings- og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens 5.-10. trinn.

Matematisk språk og tenkning utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Matematikklærere må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, og analysere forslag fra andre med tanke på holdbarhet og potensial. Studenten skal selv ha en reflektert forståelse av matematikken elevene skal lære og kunne gjøre faget tilgjengelig for alle elever.

Undervisningen skal medvirke til at studentene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng slik at dette overføres til elevene i skolen. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser. I studiet vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler (teknologiske, pedagogiske etc.) bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - ut fra fagets egenart.

Bruk av ulike representasjoner er nødvendig for å gjøre matematiske begrep og ideer tilgjengelige for elever. For å utvikle sin matematiske forståelse og evne til problemløsning trenger elevene å arbeide med sammenhenger og overganger mellom ulike representasjoner. Studenten skal legge til rette for elevers arbeid med ulike representasjoner.

Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenking og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Studenten skal kunne legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Dette skal føre frem til at som fremtidige matematikklærere skal studentene kunne invitere elever til å dele sin matematiske tenking, lytte til og vurdere denne med tanke på utvikling av elevenes matematisk kompetanse.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Matematikk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn.

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Matematikk for trinn 5-10 tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår.

Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoeng

Høst: M5GMT2100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng

For studenter som tar faget i 3. studieår

Matematikk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår.

Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoeng

Vår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoeng

Høst og vår: M5GMT3100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng

Fagovergripende tema med relevans for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle ulike strategier for generell klasseledelse, i tillegg skal studentene i matematikk bli kjent med betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.

Tilpasset opplæring

Studenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk, slik at den tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra lærerplanen. Studentene skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studenten skal få opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Det vil bli presentert ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Studenten må også forstå og bruke resultat fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling.

Grunnleggende ferdigheter

Faget skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes matematiske kompetanse i og med bruk av, digitale verktøy i læringsarbeidet. Det vil også innebære bruk av digitale verktøy til beregninger, problemløsing, simulering og modellering. Videre verktøy som fremmer utforsking og visualisering, tolking samt presentasjon av matematikk som for eksempel regneark, graftegnere og geometriprogrammer.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal få kompetanse og kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektiver i matematikkfaget. Studentene vil arbeide med regnealgoritmer og metoder fra ulike land og kulturer. Her er også historiske perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.

Yrkesretting

Gjennom studiet skal studentene få et bredere grunnlag for å forberede elevene til matematikkfaglig valg i videregående opplæring. Studiet skal bidra til å se hvilke valgmuligheter elevene har både når det gjelder studiespesialisering og yrkesfag. Studentene skal få erfaring med hvordan man kan legge til rette for å ha en praktisk tilnærming til matematikken.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

I studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk. Utdanningen gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-4. trinn og tilsvarende knyttet til videregående opplæring. Studenter arbeider i emne 1 med tall, tallforståelse og tallregning og gis i oppdrag å undersøke hvordan elever tenker og hvilke strategier de bruker tidlig på 5. trinn. Likeledes arbeides det med ulike tema fra videregående skole som matematisk analyse.

Estetiske arbeidsmåter

Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter. I emne 4 har studentene et praktisk estetisk arbeidskrav.

Internasjonale perspektiver

Matematikk er en del av vår globale kulturarv. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om læring og undervisning i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller skandinavisk. I faget arbeides det med sammenlikning og analyse av matematikkundervisning i ulike kulturelle kontekster.

Praksistilknytning

I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever. I studiet er det obligatorisk innleveringer av oppdrag prøvd ut i skolen. Hensikten med disse er utprøving av fagdidaktiske temaer som en viktig del av faget. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning, samt oppdragene trekkes inn som en del av undervisningen.

Forskningsforankring

Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning og utviklingsarbeid i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning og utviklingsarbeid. Dette vektlegges i lesegrupper i pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Studentene arbeider med obligatoriske oppdrag hvor de skal benytte forskningslitteratur til å drøfte og analysere ulike aspekter ved undervisningskunnskap i matematikk. Studiet avsluttes med et større utviklingsarbeid i emne 4.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom studiet arbeides det med utvikling av sosio-matematiske normer og med klasserommets matematiske praksiser. Hvordan man kommuniserer med elevene står sentralt. Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir veldig synlig. Dette knyttes inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I studiet arbeides det med matematikkvansker og med matematikkangst. Studentene har en temauke om barn, ungdom og helse i løpet av 3. semester.

Bærekraftig utvikling

Matematikk er en viktig del av samfunnsområder som teknologi, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I emne 3 er kritisk matematikkforståelse en del av emnet statistikk.

Praksisopplæring

Den veileda praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer på 5.-10. trinn med spesiell vekt på å bli matematikklærer. Temaer for undervisning og praksisopplæring knyttet til matematikk er blant annet å planlegging og gjennomføring av undervisning, ulike arbeids- og vurderingsformer, ulike læringsprosesser, differensiering, tilpasset opplæring og spesialundervisning i matematikk.

Praksisopplæring er ellers nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Læringen i matematikkstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Matematikk trinn 5-10 har derfor følgende krav om deltakelse:

Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan kreve oppmøte. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier for emne 1-4 for studenter som tar faget i 1. og 2. studieår Vurderingskriterier for emne 1-3 for studenter som tar faget i 3. studieår

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god kunnskap og svært god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med solid evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god kunnskap og meget god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med meget god evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

C, God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med evne til refleksjon, forståelse og innslag av selvstendig tenking. Kandidaten behersker bruken av disse elementene.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med viss grad av evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse elementene.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten viser begrenset evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse elementene.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i faglig og fagdidaktisk innhold med svært liten evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Vurderingskriterier for emne 4 for studenter som tar faget i 3. studieår

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til litteratur og andre kulturelle uttrykk som kan brukes i undervisning av barn og unge
• kjenner forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for engelskfaget på trinn 5-10

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig
• kan planlegge og lede varierte og differensierte læringsaktiviteter, også digitale, som fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene
• kan oppdage lese- og skrivevansker og legge til rette for tilpasset opplæring
• kan diskutere, muntlig og skriftlig, et utvalg av skjønn- og faglitteratur
• kan innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset elever på trinn 5-10
• kan reflektere over egen læring og undervisningspraksis i lys av etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers læring og utvikling
• kan vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Individuell skriftlig oppgave, tekst på 900 ord +/- 10 %. Formålet med oppgaven er arbeid med tekstanalyse og sjangerkunnskap, utvikling av studentenes skriveferdigheter og bruk av tekstbehandling og referanseverktøy.
• Muntlig presentasjon i grupper på 3-4 studenter, med omfang 15 minutter. Studentene skal bruke praktiske-estetiske uttrykksformer i utformingen av presentasjonen, som for eksempel rollespill, drama eller sammensatte tekster (inkl. sosiale medier). Formålet med oppgaven er arbeid med grunnleggende ferdigheter, interkulturell kommunikasjon og tilpasset opplæring.
• Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).
• Krav om deltakelse på studietur til en partnerinstitusjon i et engelskspråklig land. Studenter som av ulike årsaker ikke har anledning til å delta på studieturen, gjennomfører et arbeidskrav som dekker en tilsvarende del av studiet.

Algebra og funksjonslære, med vekt på algebraens og funksjonslærens didaktikk:

• Algebraisk tenkning, prealgebra og tidlig algebra
• Ulike innfallsvinkler til algebra
• Funksjonsbegrepet
• Bruk av representasjonsformer og sammenhenger mellom dem
• Formelle og uformelle løsningsmetoder for likninger

Utvidelser av tallområdet:

• Brøk, rasjonale tall, negative tall og irrasjonale tall
• Elevers utfordringer med utvidelsene av tallområdet

Begrunnelse, argumentasjon og bevis:

• Potensialet for arbeid med holdbar argumentasjon i grunnskolen

Didaktiske temaer som behandles spesielt i dette emnet

• Undersøkende virksomhet
• Teorier om lærerkompetanse i matematikk
• Vurdering, kartlegging, og arbeid med matematikkvansker
• Vurdering av digitale læringsressurser for matematikk

Individuell fem timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Engelsk (60 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Endringer godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 21. mars 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Engelsk har en unik stilling som verdensspråk og gir oss anledning til å delta i det globale fellesskapet. Vi trenger engelsk i utdanning, arbeidsliv og fritid og for å utvikle mellommenneskelig kommunikasjon og forståelse i en verden i stadig endring. Engelsklærerens hovedoppgave er derfor å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative og interkulturelle kompetanse.

Engelsk er et språk-, kultur-, og litteraturfag. Engelsklærere skal legge til rette for engelskundervisning i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid og gjeldende læreplan. Engelsklærerne må være trygge språkmodeller i klasserommet og ha innsikt i egne læringsstrategier. De må kunne lede læringsarbeidet i faget til beste for en mangfoldig elevgruppe, fra elevene starter på 5. trinn til de blir mer selvstendige språkbrukere mot slutten av barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Dette innebærer at lærerstudentene gjennom engelskstudiet skal få innsikt i hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av arbeidet med faget. Engelsklærerne må ha solid kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk og hvordan faget kan tilpasses aldersgruppen. De må også ha kunnskaper om det engelske språkets strukturer og om hvordan engelskspråklige tekster og andre kulturelle uttrykk kan benyttes for å fremme elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til kritisk refleksjon.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelsk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn.

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Engelsk for 5.-10. trinn tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår.

For studenter som tar faget i 3. studieår

Engelsk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår i all hovedsak sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår (emne 4 arrangeres separat).

Emne 1 og 2 omfatter engelskundervisning for mellom- og ungdomstrinnet, med vekt på det som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres språkutvikling i engelsk. Emnet gir en innføring i engelskdidaktikk, språklige tema og et variert utvalg av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden. Utviklingen av egen språkferdighet og litteratur- og tekstkompetanse står sentralt. I tillegg dreier disse emnene seg om varierte aktiviteter og metoder for engelskopplæringen i grunnskolen.

Emne 3 og 4 bygger på de to første emnene og gir dypere innsikt i engelskdidaktiske spørsmål i opplæringen av elever på slutten av barneskolen (5.–7. trinn) og på ungdomstrinnet. Emne 3 og 4 omfatter videreutvikling av studentens egen språkferdighet og tekstkompetanse. Studentene vil videreutvikle sine kunnskaper om språkets strukturer, om litteratur og andre kulturelle uttrykk og om samfunnsspørsmål i engelsktalende land. Emnene gir økt erfaring i bruk av inspirerende og læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter og økt innsikt i valg og bruk av tekster og andre læringsressurser.

Fagovergripende tema med relevans for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Klasseledelse i engelskfaget betyr å sikre alle elever de beste muligheter til å lære å forstå og bruke det engelske språket. Læreren må kunne skape gode arbeidsforhold og et inkluderende læringsmiljø der elevene trygt får bruke hele seg og utvikle sin kommunikative kompetanse på engelsk sammen med andre.

Tilpasset opplæring

Gjennom studiet utvikler studentene sin innsikt i hva det innebærer å gi tilpasset opplæring i engelskfaget. Studentene bevisstgjøres om hvilke didaktiske valg de kan foreta i engelskopplæringen ut fra de enkelte elevenes kognitive og sosiale utviklingsnivå og deres språklige og kulturelle bakgrunn.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Studentene arbeider med vurdering for, av og som læring gjennom møtet med ulike typer elevtekster og får anledning til å øve seg på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger med og uten karakter. De får kjennskap til formativ bruk av kartleggingsverktøy. Vurderingsarbeidet knyttes også opp mot studentenes egne praksiserfaringer.

Grunnleggende ferdigheter

Det å kunne lytte og forstå, snakke, lese og skrive er sentrale ferdigheter i språkfaget engelsk. Sammen med digital kompetanse og det å kunne regne i engelsk er de også grunnleggende for elevenes læring og utvikling. Studentene bygger sin egen kompetanse i og om de grunnleggende ferdighetene med relevans for engelskopplæringen i skolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i engelsk rettet mot bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale medier i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes profesjonsfaglig digitale kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere relevante digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. Studentenes skal ha et kritisk og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

I engelskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever lærer et andre- og tredjespråk og hva som kjennetegner undervisning i et mangfoldig klasserom fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Gjennom sine praksiserfaringer blir studentene mer bevisst elevers individuelle særtrekk, deres språklige og kulturelle bakgrunn og får anledning til å utvikle sitt engelskdidaktiske repertoar slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for alle elevene. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i engelskundervisningen.

Yrkesretting

Engelskopplæring vil ikke være helt det samme for elever som velger å utdanne seg til et yrkesfag som for elever som velger studieforberedende retning i videregående skole. Engelsk trinn 5-10 skal bevisstgjøre studentene på elevenes ulike behov når det gjelder framtidig yrkesvalg. Dette har konsekvenser for didaktiske valg av mål, innhold og arbeidsmåter i opplæringen.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder engelskfaget

Studiet tar sikte på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn og videre til videregående opplæring. Sentralt i dette arbeidet står kunnskap om elevenes utvikling i vid forstand, faglig progresjon og læringsfremmende vurdering.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske arbeidsmåter i engelskfaget kan fremme affektive mål som motivasjon, kreativitet og læreglede. Ved å legge vekt på innhold, arbeidsmåter og vurdering som involverer alle sanser i tillegg til rent kognitive prosesser, får studentene erfaring med ulike deler av faget. Estetiske arbeidsmåter kan være rollespill, der deltakerne får utforske andre perspektiver enn sine egne, og aktiviteter som gir rom for språkets lydlige og visuelle uttrykksformer.

Internasjonale perspektiver

En internasjonal orientering er sentral i engelskfaget, siden verdensspråket engelsk brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Faget henter det meste av sitt lærestoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder forskning, kulturkunnskap og et variert utvalg tekster. I løpet av studiet legges det til rette for et studieopphold ved en partnerskapsinstitusjon i et engelskspråklig land.

Praksistilknytning

Tilknytningen til praksisfeltet står sentralt i engelskfaget både når det gjelder fagdidaktisk innhold i studiet og i praksisperiodene ute i skolen. Studentene får der anledning til å prøve ut rollen som engelsklærer og som språkmodell. De får arbeide med valg og formidling av lærestoff, med å tilpasse opplæringen til mangfoldige elevgrupper og vurdere elevenes læring.

Forskningsforankring

Undervisningen i engelskfaget er forsknings- og utviklingsbasert. Pensumlitteraturen gir studenter basiskunnskap i fag og fagdidaktikk med innhold som fremmer kritisk tenkning. Studentene får anledning til å reflektere over og begrunne sitt praktiske lærerarbeid ut fra relevant teori. De blir kjent med vitenskapelige tenkemåter, metodisk framstilling og akademisk skriving på engelsk.

Psykososialt læringsmiljø

I engelskstudiet blir studentene del av et aksepterende læringsmiljø preget av høye forventninger, der de trygt kan utvikle seg i det tempoet som er naturlig for den enkelte. Dette kommer til uttrykk i en dialogisk tilnærming til deltakelse og i tilbakemeldinger på studieoppgaver. I praksisperiodene ute i skolen får studentene anledning til selv å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene.

Samiske forhold og rettigheter

I engelskstudiet er urfolk i engelskspråklige land et viktig tema. Studentene arbeider med dette temaet i tilknytning til noen av pensumtekstene. I den forbindelse er det naturlig å trekke forbindelseslinjer til vårt eget urfolk, samene, gjennom sammenlikning av språk, rettigheter, kulturer og levevilkår.

Bærekraftig utvikling

Kunnskap og bevissthet om hva som kjennetegner en bærekraftig utvikling har sin plass i engelskstudiet, blant annet som tema i flere av de litterære tekstene på pensum. I tillegg til kunnskapsformidlingen vil oppøvingen av studentenes evne til å stille kritiske spørsmål, analysere, se sammenhenger og identifisere utfordringer være en viktig del av utdanning til bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til skolespråket norsk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning for både gutter og jenter på 5.-10. trinn er en integrert del av studiet. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Studiearbeidet består av varierte arbeidsformer. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder (workshops) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egen hånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av arbeidskrav i form av ulike typer tekster. Studentene skriver, gjør muntlige opptak eller lager multimodale tekster som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. Antall arbeidskrav står i avsnittet ”Arbeidskrav” under hvert emne. Det blir gitt krav til omfang på skriftlige tekster og antall minutters tale når det gjelder muntlige innlegg. Likeledes blir det gitt kriterier for godkjenning av disse som arbeidskrav.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringsprosessen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle fire emner i engelskfaget har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante tema.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter som er nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for emne 1, 2 og 3

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for emne 4

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.