M5GKP2100 Physical Education 1, Subject 1 Course description

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Kroppsøving 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 7. mars 2019, 29. januar 2020, 8. november 2020 og 16. januar 2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende for mennesket, og bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er en del av denne felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingsfaget til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Faget skal stimulere til allsidig bevegelsesglede, bygge på elevenes interesser og behov for fysisk aktivitet, og gi forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse.

Kroppsøvingsfaget i grunnskolelærerutdanningen er et praktisk fag og skal primært forberede for undervisning i grunnskolen. Det skal kvalifisere studentene til å kunne tilrettelegge elevenes læring slik at faget blir en positiv opplevelse, der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Faget skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og samtidig kompetanse til å utvikle faget i framtida.

Kroppsøving 1 er en innføring i det å være lærer i kroppsøving. Det legges vekt på både faglig bredde og fordypning. Kroppsøving 2 er en videreføring av innholdet fra Kroppsøving 1, med vekt på faglig fordypning i et utvalg aktiviteter og arbeidsmåter. I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle selvstendig refleksjon og vurdering av eget arbeid og bli kompetente og bevisste lærere i skolemiljøet. I studiet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Kroppsøving 2 mens de fortsatt er aktive på Kroppsøving 1, kan få opptak uten å ha fullført Kroppsøving 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Kroppsøving 2 krever fullført Kroppsøving 1 eller tilsvarende.

Dersom Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kroppsøving 1 er bestått før studenten begynner på Kroppsøving 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Både Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 består av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Studiet omfatter tre fagområder. Hvert fagområde består av flere temaer som er gjennomgående i hele studiet. I tillegg inneholder Kroppsøving 2 en FoU-oppgave. Alle fagområdene vil derfor være en del av flere eksamener og dermed være representert i begge emneplanene.

Fagområdene er:

Aktivitetslære

Kroppsøving er et praktisk fag, og egen erfaring med ulike aktiviteter står derfor sentralt. Kunnskap om egne ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter, idrett, friluftsliv, leik og dans er grunnleggende for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grunnskolen på en hensiktsmessig og kvalitetsmessig måte. Videre skal de reflektere over hvilken plass alternative aktiviteter, idrett, friluftsliv, leik og dans har i skolen, og hvilke verdier disse aktivitetene har som sosiale og kulturelle fenomen.

Fagdidaktikk

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper om kroppsøving som fag i skolen, fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal utvikle sin teoretiske og praktiske kompetanse til faglig analyse, planlegging og formidling.

Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og motiverende læringsarenaer som fremmer bevegelsesglede og mestring for alle elever. Studentene skal tilegne seg kompetanse og praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter i ulike miljø og med varierte arbeidsformer som vil fremme deres evne til refleksjon over tilrettelagt undervisning for å imøtekomme barn og unge med ulike behov. I dette inngår også bruk av digitale verktøy i kroppsøvingsfaget.

Gjennom studiet skal studentene utvikle sin refleksjon over kroppsøvingsfagets betydning i samfunnet og kroppsøvingsfagets betydning i et danningsperspektiv samt et globalt perspektiv.

Kropp og læring

Gjennom studiet skal studentene få kunnskap og forståelse om kroppens oppbygning og funksjon, barn og unges fysiske og motoriske utvikling og hvordan barn og unge lærer fysisk-motoriske ferdigheter. Emnet søker å gi studentene både praktisk og teoretisk kunnskap, for at man som kroppsøvingslærer skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere kroppslig læring i kroppsøvingsfaget.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer. Sentrale deler av teorien vil bli belyst gjennom forelesninger og praktisk undervisning. Denne prosessen tar utgangspunkt i praktisk arbeid, forelesninger, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis, og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom studentinstruksjon og praksisperioder få utfordret og utviklet sin evne til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. Studentene blir også utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging - og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens kroppsøvingsundervisning.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skole. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, ulike funksjonsnivå, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige løpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget og er med på å forberede studenter som skal på et utenlandsopphold i studiet.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I Kroppsøving 2 inngår det en FoU-oppgave. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring og kompetanse om viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø. Kroppsøving er et fag hvor elevene er ekstra synlige og derfor mer sårbare på mange måter. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal studenten kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og rettigheter

Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av kulturarven i Norge. Kroppsøvingsstudentene vil få noe innsikt i reindriftssamenes naturliv.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling. I løpet av semesteret med Kroppsøving 2 vil det bli gjennomført et flerfaglig opplegg, der temaet er bærekraftig utvikling. Dette vil bidra til å kvalifisere studentene våre til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se på plan for praksisopplæringen for trinn 5-10. For å sikre progresjon i praksisopplæringen beskriver planen profesjonstemaene for de ulike studieårene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for Kroppsøving 1 og deleksamen 1 på Kroppsøving 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Kroppsøving 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

The course offers a case- and discussion-based approach to the current digital media landscape. In the course, we read and discuss academic articles and books on digital media and culture and debate critical issues in digital media, ranging from social media to streaming to theories of digitalization and data. The course has three parts: Culture and entertainment, Communication and power, and Digitalization and data. For each part, an introductory lecture will be given. An introductory lecture will also be provided. All other class activities are based on student participation. The instructor will provide cases for discussion. Students will, individually and in groups, be tasked with presenting and discussing texts from the curriculum.

Case discussions will deal critically with issues such as the political impact of social media, the sustainability of streaming services, the power of digital communication platforms, datafication and the power of metrics, and the characteristics of digitalization.

The teaching language is in English

None.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of central topics of debate within digital media and culture
• has knowledge of how scholars of digital media observe and analyze digital media and culture
• has knowledge of theories of communication, power, digitalization and datafication
• has an understanding of how digital media influences culture and politics

Skills

The student

• is able to partake in discussions on digital media and culture
• is able to give oral presentations in class
• is able to provide summaries and interpretations of complex academic texts

General competences

The student

• is able to reflect critically on social, political and economic issues arising from digital media
• is able to partake in discussions on digital media and culture

The course is based on in-class discussions of texts and cases. In addition, lectures on the central topic areas will be provided. Students are required to prepare in advance for all in-class discussions.

The final assessment consists of a individually written term paper of 20,000 characters +-10% including spaces. Font and font size: Arial/Calibri 12 pt. Line spacing: 1.5.

The term paper is a written adaptation and extension of the oral presentations given as course requirements. Students awarded a fail grade are given one opportunity to submit an improved version of the term paper for assessment.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with

Letter grading A-F.

The examination is assessed by an internal and an external examiner. The external examiner grades a random sample consisting of approx. 25 per cent of the exams. The grades given for this sample provide a basis for internal examiners who will be grading the other exams.