EPN-V2

M5GEN3100 English, Subject 4 Course description

Course name in Norwegian
Engelsk, emne 4
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2019/2020
Course history
Curriculum
SPRING 2020
Schedule
  • Required preliminary courses

    Se fagplanen.

  • Learning outcomes

    Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

    I temaet Naturfagdidaktikk

    • Analyse av utvalgte emner i læreplanens temaer sett i lys av Big Ideas og progresjon i faget. Grupper på to studenter (2000 ord ± 10 %).

    I temaene Biologi og Naturfagdidaktikk

    • Planlegge og gjennomføre et feltarbeid for en gruppe elever/medstudenter. Skrive en beskrivende/reflekterende tekst med forankring i teori om planlegging og gjennomføring av feltarbeid i skolen. Arbeid i gruppe (2000 ord +/- 10 %).

    I temaene Fysikk og Naturfagdidaktikk

    • Skrive en individuell didaktisk oppgave som beskriver en av aktivitetene i temaet og drøfte ulike grep for at arbeidet skal ha en utforskende karakter. (1000 ord ± 10 %).

    Aktiviteter med obligatorisk deltagelse i Naturfagdidaktikk 1

    Feltarbeid med for- og etterarbeid krever at studentene er fysisk til stede i naturen når undervisningen skjer. Det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid i naturen på egenhånd. Derfor er denne delen av undervisningen obligatorisk. Det er krav om 100% tilstedeværelse i feltaktiviteter og 80% tilstedeværelse i for- og etterarbeid. Omfang 3-4 dager.

  • Content

    Naturfag og naturfagdidaktikk 1 er delt inn i fire hovedtemaer: Naturfagdidaktikk, Biologi, Fysikk og Kjemi. Elementene fra Naturfagdidaktikk vil integreres i undervisning i og arbeid med de andre hovedtemaene.

    Naturfagdidaktikk

    Som en integrert del av øvrige temaer vil studenten få inngående kunnskap om sentrale og forskningsbaserte kjennetegn ved god naturfagundervisning med hovedfokus på:

    • Å jobbe med kjerneelementer (Big Ideas) i naturfag
    • Progresjon i naturfagundervisningen gjennom skoleløpet
    • Utforskende arbeidsmåter inne og ute

    Biologi

    Hovedtemaet omfatter inngående kunnskap i emner som er sentrale for dypere forståelse av biologifaget (Big Ideas of Science) og utforskende arbeid ute:

    • Genetisk informasjon, genteknologi og avl sett i sammenheng med biologisk mangfold og evolusjon
    • Arbeid med progresjon i sentrale temaer i biologi: forståelse av celler, økosystemer, oppbygging av levende organismer og biologisk mangfold
    • Feltarbeid i biologi inkludert planlegging for elever

    Fysikk

    Hovedtemaet omfatter utvalgte emner fra klassisk og moderne fysikk:

    • Materiens oppbygning, med emner som atomfysikk, kjernefysikk og radioaktivitet, elementærpartikler, og de fire kreftene/vekselvirkningene
    • Universet og universets utvikling, inkludert relativitetsteoriene
    • Elektromagnetiske bølger: ulike typer, hvordan de oppstår, vekselvirker og detekteres

    Kjemi

    Hovedtemaet gir utdypende kunnskap om syrer og baser, inkludert beregninger.

  • Teaching and learning methods

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5–10
    • har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
    • har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
    • har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
    • har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
    • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
    • har kunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer og om matematisk teoribygging
    • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
    • har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
    • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
    • kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
    • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
    • kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10
    • kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
    • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis
    • kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
    • kan delta og bidra i FoU-prosjekt og andre samarbeidsprosjekt med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis
  • Course requirements

    Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

    For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

    Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 4. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

    • En oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Dette arbeide skal være en estetisk oppgave. Gruppeinnlevering. Omfang 2000 ord +/- 10 %.
    • Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

    For studenter som tar faget i 3. studieår

    Følgende arbeidskrav må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

    • Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
    • Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.
    • Individuell skriftlig prøve under tilsyn på OsloMet, om geometri, måling og bevis og teoribygging i matematikk. Ingen hjelpemidler. Varighet: 3 timer.

    Faglige aktiviteter med krav om deltakelse knyttet til FoU-oppgaven:

    • Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
    • Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.
    • Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
    • Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

    Mer om krav til deltakelse i undervisningen er beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen.

  • Assessment

    Vurdering for studenter som tar faget 1. og 2. studieår

    Eksamensform

    Eksamen består av to komponenter:

    • Komponent 1: Skriftlig utviklingsarbeid i gruppe. Normalt fire studenter per gruppe. Omfang: mellom 8500 og 10500 ord.
    • Komponent 2: Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i det skriftlige utviklingsarbeidet, men som også vil omfatte andre spørsmål knyttet til pensum for emne 4. Omfang: ca. 30 minutter.

    Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. De to eksamenskomponentene vurderes samlet. Det gis én individuell karakter på eksamen.

    Ny/utsatt eksamen

    Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått karakter i emnet får studenten en begrunnelse for om utviklingsarbeidet må omarbeides før ny muntlig eksamen. Begge komponenter vurderes samlet ved ny eksamen. Utviklingsarbeidet fra ordinær eksamen kan eventuelt omarbeides én gang. Ved ytterligere forsøk må nytt utviklingsarbeid skrives. Da inngår studenten i en ny gruppe, hvis mulig. Ellers blir det tilrettelagt for et individuelt utviklingsarbeid med mindre omfang. I begge tilfeller skal den muntlige eksamenen gjennomføres på nytt på samme måte som ved ordinær eksamen.

    Vurdering for studenter som tar faget i 3. studieår

    Eksamensform

    Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- ti prosent leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

    Ny/utsatt eksamen

    Ved ikke-bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

  • Permitted exam materials and equipment

    Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

  • Grading scale

    Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

  • Examiners

    For studenter som tar faget 1. og 2. studieår:

    Begge eksamenskomponentene vurderes av en intern og en ekstern sensor.

    For studenter som tar faget i 3. studieår:

    Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.