M5GEN1300 English, Subject 3 Course description

Engelsk (60 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Endringer godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 21. mars 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Engelsk har en unik stilling som verdensspråk og gir oss anledning til å delta i det globale fellesskapet. Vi trenger engelsk i utdanning, arbeidsliv og fritid og for å utvikle mellommenneskelig kommunikasjon og forståelse i en verden i stadig endring. Engelsklærerens hovedoppgave er derfor å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative og interkulturelle kompetanse.

Engelsk er et språk-, kultur-, og litteraturfag. Engelsklærere skal legge til rette for engelskundervisning i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid og gjeldende læreplan. Engelsklærerne må være trygge språkmodeller i klasserommet og ha innsikt i egne læringsstrategier. De må kunne lede læringsarbeidet i faget til beste for en mangfoldig elevgruppe, fra elevene starter på 5. trinn til de blir mer selvstendige språkbrukere mot slutten av barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Dette innebærer at lærerstudentene gjennom engelskstudiet skal få innsikt i hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av arbeidet med faget. Engelsklærerne må ha solid kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk og hvordan faget kan tilpasses aldersgruppen. De må også ha kunnskaper om det engelske språkets strukturer og om hvordan engelskspråklige tekster og andre kulturelle uttrykk kan benyttes for å fremme elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til kritisk refleksjon.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelsk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn.

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Engelsk for 5.-10. trinn tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår.

For studenter som tar faget i 3. studieår

Engelsk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår i all hovedsak sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår (emne 4 arrangeres separat).

Emne 1 og 2 omfatter engelskundervisning for mellom- og ungdomstrinnet, med vekt på det som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres språkutvikling i engelsk. Emnet gir en innføring i engelskdidaktikk, språklige tema og et variert utvalg av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden. Utviklingen av egen språkferdighet og litteratur- og tekstkompetanse står sentralt. I tillegg dreier disse emnene seg om varierte aktiviteter og metoder for engelskopplæringen i grunnskolen.

Emne 3 og 4 bygger på de to første emnene og gir dypere innsikt i engelskdidaktiske spørsmål i opplæringen av elever på slutten av barneskolen (5.–7. trinn) og på ungdomstrinnet. Emne 3 og 4 omfatter videreutvikling av studentens egen språkferdighet og tekstkompetanse. Studentene vil videreutvikle sine kunnskaper om språkets strukturer, om litteratur og andre kulturelle uttrykk og om samfunnsspørsmål i engelsktalende land. Emnene gir økt erfaring i bruk av inspirerende og læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter og økt innsikt i valg og bruk av tekster og andre læringsressurser.

Fagovergripende tema med relevans for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Klasseledelse i engelskfaget betyr å sikre alle elever de beste muligheter til å lære å forstå og bruke det engelske språket. Læreren må kunne skape gode arbeidsforhold og et inkluderende læringsmiljø der elevene trygt får bruke hele seg og utvikle sin kommunikative kompetanse på engelsk sammen med andre.

Tilpasset opplæring

Gjennom studiet utvikler studentene sin innsikt i hva det innebærer å gi tilpasset opplæring i engelskfaget. Studentene bevisstgjøres om hvilke didaktiske valg de kan foreta i engelskopplæringen ut fra de enkelte elevenes kognitive og sosiale utviklingsnivå og deres språklige og kulturelle bakgrunn.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Studentene arbeider med vurdering for, av og som læring gjennom møtet med ulike typer elevtekster og får anledning til å øve seg på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger med og uten karakter. De får kjennskap til formativ bruk av kartleggingsverktøy. Vurderingsarbeidet knyttes også opp mot studentenes egne praksiserfaringer.

Grunnleggende ferdigheter

Det å kunne lytte og forstå, snakke, lese og skrive er sentrale ferdigheter i språkfaget engelsk. Sammen med digital kompetanse og det å kunne regne i engelsk er de også grunnleggende for elevenes læring og utvikling. Studentene bygger sin egen kompetanse i og om de grunnleggende ferdighetene med relevans for engelskopplæringen i skolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i engelsk rettet mot bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale medier i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes profesjonsfaglig digitale kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere relevante digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. Studentenes skal ha et kritisk og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

I engelskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever lærer et andre- og tredjespråk og hva som kjennetegner undervisning i et mangfoldig klasserom fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Gjennom sine praksiserfaringer blir studentene mer bevisst elevers individuelle særtrekk, deres språklige og kulturelle bakgrunn og får anledning til å utvikle sitt engelskdidaktiske repertoar slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for alle elevene. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i engelskundervisningen.

Yrkesretting

Engelskopplæring vil ikke være helt det samme for elever som velger å utdanne seg til et yrkesfag som for elever som velger studieforberedende retning i videregående skole. Engelsk trinn 5-10 skal bevisstgjøre studentene på elevenes ulike behov når det gjelder framtidig yrkesvalg. Dette har konsekvenser for didaktiske valg av mål, innhold og arbeidsmåter i opplæringen.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder engelskfaget

Studiet tar sikte på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn og videre til videregående opplæring. Sentralt i dette arbeidet står kunnskap om elevenes utvikling i vid forstand, faglig progresjon og læringsfremmende vurdering.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske arbeidsmåter i engelskfaget kan fremme affektive mål som motivasjon, kreativitet og læreglede. Ved å legge vekt på innhold, arbeidsmåter og vurdering som involverer alle sanser i tillegg til rent kognitive prosesser, får studentene erfaring med ulike deler av faget. Estetiske arbeidsmåter kan være rollespill, der deltakerne får utforske andre perspektiver enn sine egne, og aktiviteter som gir rom for språkets lydlige og visuelle uttrykksformer.

Internasjonale perspektiver

En internasjonal orientering er sentral i engelskfaget, siden verdensspråket engelsk brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Faget henter det meste av sitt lærestoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder forskning, kulturkunnskap og et variert utvalg tekster. I løpet av studiet legges det til rette for et studieopphold ved en partnerskapsinstitusjon i et engelskspråklig land.

Praksistilknytning

Tilknytningen til praksisfeltet står sentralt i engelskfaget både når det gjelder fagdidaktisk innhold i studiet og i praksisperiodene ute i skolen. Studentene får der anledning til å prøve ut rollen som engelsklærer og som språkmodell. De får arbeide med valg og formidling av lærestoff, med å tilpasse opplæringen til mangfoldige elevgrupper og vurdere elevenes læring.

Forskningsforankring

Undervisningen i engelskfaget er forsknings- og utviklingsbasert. Pensumlitteraturen gir studenter basiskunnskap i fag og fagdidaktikk med innhold som fremmer kritisk tenkning. Studentene får anledning til å reflektere over og begrunne sitt praktiske lærerarbeid ut fra relevant teori. De blir kjent med vitenskapelige tenkemåter, metodisk framstilling og akademisk skriving på engelsk.

Psykososialt læringsmiljø

I engelskstudiet blir studentene del av et aksepterende læringsmiljø preget av høye forventninger, der de trygt kan utvikle seg i det tempoet som er naturlig for den enkelte. Dette kommer til uttrykk i en dialogisk tilnærming til deltakelse og i tilbakemeldinger på studieoppgaver. I praksisperiodene ute i skolen får studentene anledning til selv å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene.

Samiske forhold og rettigheter

I engelskstudiet er urfolk i engelskspråklige land et viktig tema. Studentene arbeider med dette temaet i tilknytning til noen av pensumtekstene. I den forbindelse er det naturlig å trekke forbindelseslinjer til vårt eget urfolk, samene, gjennom sammenlikning av språk, rettigheter, kulturer og levevilkår.

Bærekraftig utvikling

Kunnskap og bevissthet om hva som kjennetegner en bærekraftig utvikling har sin plass i engelskstudiet, blant annet som tema i flere av de litterære tekstene på pensum. I tillegg til kunnskapsformidlingen vil oppøvingen av studentenes evne til å stille kritiske spørsmål, analysere, se sammenhenger og identifisere utfordringer være en viktig del av utdanning til bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til skolespråket norsk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning for både gutter og jenter på 5.-10. trinn er en integrert del av studiet. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Studiearbeidet består av varierte arbeidsformer. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder (workshops) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egen hånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av arbeidskrav i form av ulike typer tekster. Studentene skriver, gjør muntlige opptak eller lager multimodale tekster som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. Antall arbeidskrav står i avsnittet ”Arbeidskrav” under hvert emne. Det blir gitt krav til omfang på skriftlige tekster og antall minutters tale når det gjelder muntlige innlegg. Likeledes blir det gitt kriterier for godkjenning av disse som arbeidskrav.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringsprosessen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle fire emner i engelskfaget har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante tema.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter som er nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for emne 1, 2 og 3

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for emne 4

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Arbeidet med deleksamen 1 (det praktisk utviklingsarbeidet) er organisert som workshops, fagseminarer, verkstedarbeid, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og presentasjon/utstilling. Hver kandidat få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder. Det praktiske utviklingsarbeidet er et individuelt arbeid.

Arbeidet med deleksamen 2 (FoU-oppgaven) er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget. Deleksamen 2 (FoU-oppgaven) er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Studietur

Det vil bli arrangert en studietur. Studenten er selv ansvarlig for alle utgifter knyttet til studieturen. For studenter som ikke har mulighet til å delta på studieturen, følges et alternativt opplegg hjemme. Informasjon om reisemål og kostnader gis ved semesterstart.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før deleksamen 1 (det praktiske utviklingsarbeidet) kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for utviklingsarbeidet. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn/arbeide med og undersøke, metode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign. Notatet skal synliggjøre en tett forbindelse mellom Praktisk utviklingsarbeid og FoU-oppgaven, samt selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal utgjøre ca. 500 sider.

Følgende faglige aktiviteter har krav om deltakelse i tilknytning til deleksamen 1:

• Deltakelse på workshops fastsatt i gjeldende semesterplan.
• Deltakelse på fagseminarer fastsatt i gjeldende semesterplan.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før deleksamen 2 (FoU-oppgaven) kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign. Notatet skal vise en tett sammenheng mellom Praktisk prosjektarbeid og FoU-oppgaven.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Følgende faglige aktiviteter har krav om deltakelse i tilknytning til deleksamen 2:

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Engelsk tekst, språk og struktur:

• Engelskundervisning i flerspråklige og flerkulturelle klasserom
• Engelsk som verdensspråk
• Kartlegging, vurdering og arbeid med grunnleggende ferdigheter i engelskfaget, med fokus på muntlige og skriveferdigheter
• Fordypning i engelsk struktur fra lyd- til tekstnivå
• Kritiske og analytiske tilnærminger til litteratur og annen tekst

Eksamensform

Deleksamen 1: Et praktisk, individuelt utviklingsarbeid som presenteres/utstilles med tilhørende prosessdokumentasjon på angitt dato og sted.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering, samt egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser krav fra NSD, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Eksamensdelene vektes likt ved sammenslåing av karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide det praktiske utviklingsarbeidet ved første ny og utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom deleksamen 1 får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt lage et nytt praktisk utviklingsarbeid ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Deleksamen 2: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke-bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgave ved første ny og utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Deleksamen 1: Alle.

Deleksamen 2: Alle.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Beskrivelse av karakteruttrykk for deleksamenene er i fagplanens innledning.

Deleksamen 1: To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1 og skal bidra til fordypet kunnskap om praktisk arbeid og ferdigheter i verkstedene med tilhørende fagdidaktisk refleksjon. Emnet skal gi videre innsikt i fagets visuelle og materielle kulturforankring. Studenten skal i løpet av studiet videreutvikle egne praktiske ferdigheter - både analoge og digitale - og få erfaring med et utvalg av materialer, arbeidsmåter og tenkesett som gir læringsutbytte i tråd med læreplanen for trinn 1-7 og trinn 5-10. Fagdidaktisk refleksjon og forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres gjennom kritisk gransking av praksis og oppgaver, med fokus på undervisning, veiledning og vurdering. Sammenhenger mellom barns leik og læring løftes fram. Skapende arbeidsprosesser på verksteder knyttes til miljøbevisst bruk av materialer og produksjonsmetoder. Studiet vektlegger utvikling av evne til å oppfatte og forstå andres budskap og selv kunne kommunisere i visuelle og fysiske ytringsformer. Studenten blir i vesentlig grad utfordret til å lære i samhandling med andre. Forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres. Fagdidaktisk refleksjon er en integrert del av oppgaver, praktisk undervisning, veiledning og vurdering. Utforskende arbeid skal fremme studentens læring, selvstendighet, oppfinnsomhet, analytiske ferdigheter, gjennomføringsevne og kritiske refleksjon. Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder skal bidra til utvikling av studentens selvstendighet, analytiske evner og kritiske refleksjon.

Deleksamen 1 (det praktiske utviklingsarbeidet) tar utgangspunkt i et selvvalgt emne innenfor gitt ramme som skal være tett knyttet til tema for deleksamen 2 (FoU-oppgaven). Formålet med det praktiske utviklingsarbeidet er at studentene skal arbeide praktisk skapende i et konkret materiale/konkret medium innenfor fagets hovedområder. Verkstedarbeid og utvikling av håndverksferdigheter - og håndlag i vid betydning - er sentralt. I tillegg knyttes tematikken til relevant fagstoff og didaktikk. Studenten arbeider parallelt med Praktisk utviklingsarbeid og FoU-oppgaven. Innholdet i undervisningen favner begge disse områdene.

Deleksamen 2 (FoU-oppgaven) har et omfang på 7000 ord (+/- 10%). Kunst og håndverk er et praktisk, estetisk og visuelt fag, og den skriftlige rapporten skal derfor også inneholde bilder. Bildene kan være i løpende tekst og/eller som vedlegg. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et kunst og håndverksfaglig problem som er relevant i grunnskolen. Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer innenfor kunst og håndverksfaget, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.