M1KP1000 Practical Training, 1st Year Course description

Læreren med forskerblikk

• Anvendt språklæringsteori
• Skriving og lesing som prosess.
• Lesing og skriving av akademiske fagtekster.
• Arbeid med utvikling og vurdering av alle grunnleggende ferdigheter i faget.
• Læreplan, læremidler og styringsdokumenter som ramme for utviklingsarbeid med problemstillinger i faget.
• Tverrfaglige prosjekter i undervisningen.

Sentralt i emnet er arbeidet med semesteroppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Undervisningen i emne 4 for studentene som tar faget i 3. studieåret skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for FoU-oppgavearbeidet:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Ingen.

Studiet inneholder 130 dager praksisstudier, 90 dager i syklus 1 og 40 dager i syklus 2.

Syklus 1

Det er 90 dager praksis i syklus 1, fordelt på 30 dager hvert studieår. Minst 75 av de 90 dagene er i grunnopplæringen trinn 1-13. 15 dager kan være alternativ praksis ved institusjoner med annen virksomhet knyttet til kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Det kan blant annet være i barnehage, på folkehøgskole eller leirskole, eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet. Alternativ praksis må eventuelt gjennomføres når studenten har Emne 7: FoU-oppgaven eller Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet i 4., 5. eller 6. semester.

Praksis i 1. og 2. semester er ved samme praksisskole, fordelt med 10 dager i 1. semester og med 20 dager i 2. semester. Praksis skal være i grunnskolens 5.-10. trinn.

I 3. semester er det 15 dager praksis på ungdomstrinnet eller i videregående skole.

Det er til sammen 45 dager praksis i 4., 5. og 6. semester, likt fordelt mellom de ulike semestrene. To av disse semestrene er i undervisningsfag 2, eventuelt i undervisningsfag 3 avhengig av hvilke undervisningsfag studenten velger, med praksis i grunnopplæringens trinn 1-13. I det semesteret som studenten har Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet, er praksis lagt til henholdsvis videregående skole og småskoletrinnet eller til alternativ praksis. Se programplanen for ytterligere informasjon om fordypningsemnene 8a og 8b og de to respektive emneplanene.

Syklus 2

Det er 40 dager praksisstudier i syklus 2. 30 dager er i grunnopplæringens trinn 1-13 i fjerde studieår, fordelt med 10 dager i 7. semester og med 20 dager i 8. semester. Praksisstudiet i 9. semester er 10 dager. Dette skal være praksis enten i grunnutdanningen eller alternativ praksis. Alternativ praksis er beskrevet under syklus 1.

15 av dagene i praksis i grunnopplæringen skal være prosjektbasert. 10 av disse er lagt til 7. semester og vil fortrinnsvis være organisert som trinn-/klasseovertakelse i en praksisskole, mens de siste 5 er lagt til 8. semester og vil ha et FOU-orientert fokus. Totalt er praksis i 8. semester på 20 dager.

Progresjonskrav

Se programplanen.

Innhold

I praksis skal det legges til rette for progresjon med tanke på forventet læringsutbytte som skissert over og i tett relasjon til de emner studenten tar det enkelte semesteret. Gjennom veiledning, praktisk yrkesutøvelse og kollegialt samarbeid vil lærerkompetansen utvikles innenfor de temaer som studentene møter gjennom hele utdanningsløpet. Det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i undervisningen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og undervisningsfagene.

Syklus 1

I syklus 1 skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere. Det er lagt opp til en progresjon av disse temaene fra 1. til 3. studieår som samsvarer med innholdet og med læringsutbyttebeskrivelsene i de ulike emnene i syklus 1 i lærerutdanningen.

Gjennomgående tema er lærerrollen, klasseledelse og undervisning. Lærerrollen innebærer tema som klasseledelse, lokalt læreplanarbeid, hjem-skole samarbeid, utviklingssamtaler, skolens samarbeidspartnere og profesjonsetikk. Klasseledelse innebærer tilrettelegging av sosial og faglig læring, og der læreren tar høyde for mangfold i klassen, ulike læringsforutsetninger, relasjonsbygging og psykososialt arbeid i klassen og på skolen. Undervisning innebærer tema som planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, arbeidsmåter og læringsaktiviteter, vurderingsformer i faget, tilpasset / universell undervisning, læringsprosesser i fag, grunnleggende ferdigheter og bruk av digitale verktøy i undervisning og kartleggingsverktøy i fag.

I første praksisperiode i syklus 1 i har studentene 2-3 observasjonsdager, deretter skal studentene raskt få ansvar for deler av en undervisningsøkt alene eller i samarbeid med medstudenter under veiledning av praksislærer. I løpet av første praksisperiode skal studenten selv kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egne mindre undervisningsøkter. Videre i praksisstudiene i syklus 1 skal studentene få mer selvstendig ansvar fra å undervise i deler av et tema i enkeltstående timer til å undervise i et helt tema i faget. Dette bidrar til at studentene får erfaring i hvordan det er å planlegge flere påfølgende undervisningstimer i samme tema med hensiktsmessig progresjon og vurdering. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å vurdere egen praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv.

Syklus 2

I syklus 2 skal studenten videreutvikle sin kompetanse som den profesjonelle lærer og sin evne til å praktisere profesjonsfaglige oppgaver. Innholdet i praksis samsvarer med læringsutbyttebeskrivelsene og innholdet i de ulike emner på i syklus 2 i lærerutdanningen.

Praksis skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer, og hvilke føringer dette kan ha for valg av didaktiske tilnærminger, metoder for læringsledelse og vurderingsformer. Gjennom praksis skal studentene få kjennskap til læringsledelse og endrings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Læringsledelse er å videreutvikle lærerkompetanse og sin læreridentitet samt få mer inngående kunnskap om læreprosesser. Det innebærer tema som læringsstrategier ifag, dybdelæring, læringsmiljø, kritisk refleksjon, bruk av digitale verktøy, kartleggingsverktøy i undervisning og vurdering, og tverrfaglig arbeid. Endrings- og utviklingskompetanse er viktig for den profesjonelle lærer for å kunne tilrettelegge for undervisning og læring i daglig virksomhet og for forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å analysere egen og andres praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv på et avansert nivå.

Veiledning

I praksis skal praksislærer tilrettelegge for god veiledning som skal bidra til å utvikle studentenes lærerkompetanse og læreridentitet. Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisstudiet for syklus 1 og syklus 2. Disse temaene er konkretisert i vurderingsrapportene for gjeldende praksisperiode. Vurderingsrapportene skal ligge til grunn for oppgaver som studentene skal arbeide med og bli vurdert etter innenfor den enkelte praksisperioden. Som en del av veiledningen skal praksislærer tilrettelegge for at studentene skriver refleksjonslogger i henhold til vurderingsrapportene.

Veiledning fra praksislærer vil være knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, samt til læringsutbytter som er konkretisert i vurderingsrapportene for hver praksisperiode. Gjennom praksisperiodene skal det utarbeides skriftlige undervisningsplaner som er grunnlaget for undervisningen. Studentene oppfordres til aktiv deltakelse i veiledningen. Det legges opp til en progresjon der studentene etter hvert får større ansvar med å vurdere egne og medstudenters undervisningsopplegg.

Samarbeid mellom praksisskole og OsloMet

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Undervisning og veiledning i profesjonsfaglig kompetanse ved OsloMet kobles tett med aktiviteten i praksisskolen. Dette fordrer et tett samarbeid mellom alle involverte aktører som studenter, faglærere og studieledelsen ved OsloMet, samt praksislærere og skoleledere ved praksisskolene.

I forkant av hver praksisperiode skal det arrangeres samarbeidsmøter mellom studenter, praksislærere og faglærere ved OsloMet. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet. Det er viktig at retningslinjer for praksis avklares og at alle involverte aktører er innforstått med ulike oppgaver i praksis og om retningslinjer for vurderingsrapportene.

Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav i ett av de to emnene som gjennomføres hvert semester. Det kan være å utarbeide en muntlig presentasjon til et refleksjonsseminar eller å skrive et refleksjonsnotat. Begge kravene har som mål å knytte den profesjonsrettede erfaringskunnskapen til relevant forskningsbasert kunnskap og teoretiske perspektiver og begreper, samt integrere praksisperioden i undervisningen som følger etter praksisperioden. Praksislærere vil kunne bli invitert de gangene det er seminar. Studenter og faglærere ved OsloMet forbereder seminaret.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen.

Internasjonalisering

Se programplanen.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike retninger og tradisjoner innen digitale medier, bilde og kunst
• har kunnskap om sentrale teorier om barn og unges to- og tredimensjonale formspråkutvikling, barne- og ungdomskulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse, lek og kreativitet
• har kunnskap om bruk av digitale medier i kommunikasjon og undervisning og kjennskap til gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning
• har kunnskap om bruk av tegning, foto og bilde som verktøy for ideutvikling og visualisering
• har kunnskap om arbeid med IKT i skapende virksomhet og i visuell dokumentasjon
• har kunnskap om bruk av digitale medier, bilde og kunst i arbeid med grunnleggende ferdigheter, tilpasset og variert opplæring og tverrfaglig samarbeid
• har kunnskap om arbeid med ulike materialer og håndverksteknikker og hvordan tilrettelegge for undervisning i disse

Ferdigheter

Studenten

• kan formidle ulike problemstillinger og emner innen digitale medier, bilde og kunst og legge til rette for tilpasset opplæring og tverrfaglig samarbeid
• kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen, formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk, og mestre læringsrettet vurderingspraksis
• kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
• kan arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette en ide til ferdig produkt i ulike materialer
• kan anvende ulike digitale medier og verktøy, som foto, animasjon og billedbehandling i eget praktisk arbeid og formidling
• kan anvende teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid
• behersker praktisk skapende arbeid med digitale medier innen kunst og håndverk
• kan anvende og reflektere over eget FoU-arbeid ved egen skole og kan formidle ulike emner og problemstillinger innen digitale medier, bilde og kunst

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke kulturelle forskjeller i elevgruppa som ressurs i arbeidet med kunst og håndverk, og utnytte formspråklige variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
• kan legge til rette for praktisk arbeid og bruke varierte arbeidsmåter i faget basert på vurdering som redskap i læreprosesser, knyttet til arbeid med grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene for faget
• kan overføre eget praktiske FoU-arbeid til egen undervisningssituasjon og endringsarbeid på egen skole
• kan dokumentere og formidle ulike uttrykk, retninger og tradisjoner innen fagområdet kunst og håndverk
• har kjennskap til digitale medier som redskap for kommunikasjon og læring i undervisningen
• kan planlegge og gjennomføre praktisk arbeid med IKT i skapende virksomhet og visuell dokumentasjon

Nett- og samlingsbasert. Det gjennomføres 3 samlinger i semesteret.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Arbeidskrav

• Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Arbeidskravet leveres i form av digital dokumentasjon gjennom visuelle uttrykk og tekst på blogg samt et skriftlig dokument (ca.1000 ord). Det gis til sammen 3 arbeidskrav.
• Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse av relevante verktøy samt utprøving, erfaringsinnhenting og kunnskapsdeling ved egen arbeidsplass. I ett eller flere arbeidskrav skal det inngå pedagogisk bruk av IKT utover bruk av dette som læringsplattform.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

• Faglige innføringer og demonstrasjoner.
• Felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver.
• Gruppe- og prosjektarbeid.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

Eksamen i emnet er todelt:

Individuell digital dokumentasjon

En digital dokumentasjon som studenten har utviklet i løpet av studiet. Vurdering foretas av intern og ekstern sensor.

Den individuelle dokumentasjonen teller 60 prosent av sluttkarakteren. Eksamenen kan påklages.

Individuelt refleksjonsnotat

Et refleksjonsnotat (fem til syv sider) som leveres digitalt. Notatet skal omhandle tverrfaglige perspektiver, faglige vurderinger og fagdidaktiske refleksjoner fra studiet. Vurdering foretas av intern og ekstern sensor.

Refleksjonsnotat teller 40 prosent av sluttkarakteren. Eksamenen kan påklages.

Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter.

De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift.