M1GSF3100 Social Studies 2, Part 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GSF2110 Samfunnsfag 1, emne 1.

Se fagplanen under Opptakskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om utvalgte teorier og forskningsmetoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har dybdekunnskap om utvalgte tema i tilknytning til FoU-arbeid, fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfag i skolen
• har dybdekunnskap om urfolkstematikk i Norge og internasjonalt
• har dybdekunnskap om samspillet mellom menneske, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling, demografi og bærekraftig utvikling
• har dybdekunnskap om hvordan det digitale samfunnet påvirker samfunnsstrukturen
• har dybdekunnskap om sentrale forutsetninger og problemstillinger knyttet til statsdanning, menneskerettigheter, medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har dybdekunnskap om utvalgte eksempler på konflikter og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv
• har innsikt i sosiale og kulturelle faktorer som påvirker synet på kjønn, seksualitet og kjærlighet
• har kunnskap om økonomiske strukturer, forbruk, makt og marked
• har kunnskap om historiekultur og historiebruk
• har dybdekunnskap om sted og region som natur, kultur og historie

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier, metoder og kritisk tenkning innenfor samfunnsfaget i eget FoU-arbeid
• kan bruke relevante digitale verktøy i arbeidet med og framstillingen av eget FoU-arbeid
• kan finne og tolke ulike kilder, og bruke dette til å utvikle elevene sin kritiske og kreative kompetanse
• kan bruke og vurdere ulike arbeidsmåter som stimulerer elevene til bevissthet om tid, rom og samfunnsprosesser
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn
• kan arbeide systematisk med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan ta i bruk ulike perspektiver i egen praksis og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter og begrunne vurderingene
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at eleven skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønstre
• kan involvere lokalt samfunnsliv i opplæringen
• kan formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i samfunnsfaget i skolen

Se fagplanen.

I emnet vil studenten møte varierte arbeids- og undervisningsformer i form av forelesninger, gruppearbeid, studentframlegg og ekskursjoner. Studenten vil få erfaringer med å formulere problemstillinger, innsamle, bearbeide og presentere eget datamateriale. Studietur og forberedelse/etterarbeid til studietur utgjør en sentral del av emne 3.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning, kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Tema, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

I tillegg til faglige temaer, skal undervisningen gi støtte til oppgavearbeidet. Sentrale temaer er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess der studenten gjennom systematisk metodebruk skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette innebærer å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Mange studenter vil også samle empiri og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring i å søke og anvende litteratur både i oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygd.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1

Studietur Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2000 ord (+/- 10%). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region og styrke studentenes internasjonale orientering.

Ekskursjon og feltarbeid i Oslo-området med vekt på geografiske perspektiver Studentene gjennomfører et feltarbeid i grupper med relevant for- og etterarbeid. Studentgruppene skal presentere funn og observasjoner fra feltarbeidet for medstudenter og faglærere. Formålet med arbeidskravet er todelt. For det første å bli kjent med ekskursjon og uteskole som undervisningsmetode. For det andre er formålet å bli kjent med hvordan man kan bruke lokalmiljøet som læringsarena, og til å tolke landskap og utforske sammenhenger mellom natur og samfunn.

Deltakelse på eksamensseminar Deltakelse på eksamensseminar der studentene legger fram løsningsforslag til tenkte eksamensoppgaver. Omfanget av presentasjonene er ca. 10 minutter.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat om opplegg for oppgaven. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet skal ha med omtale av tema, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Innlevering av notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Avsluttende vurdering i emnet består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Eksamensform

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Studentene har to timers forberedelsestid før eksamen. Nærmere retningslinjer for gjennomføring av eksamen blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første nye/utsatte eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Deleksamen 1: Hjelpemidler som er tillatt brukt ved Deleksamen 1 er gjeldende lærerplan og inntil 15 sider notater. Sidene må være paginerte. Nærmere retningslinjer for notatene blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Alle hjelpemidler tillatt.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse

• har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling, FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv

• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser

• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
• har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
• kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger, inkludert gjennom bruk av digitale medier.
• kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser

• kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan fremme politisk sosialisering og kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

• har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn, og i dimensjonene tid og sted

• kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag