EPN-V2

M1GSF3100 Social Studies 2, Part 2 Course description

Course name in Norwegian
Samfunnsfag 2, emne 2
Study programme
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Self-study, lectures, workshop, digital learning resources, group work, seminars with presentations, and simulation and skills training.

The flipped classroom is used as a teaching method for part of the course. Digital learning resources will be made available in advance.

Required preliminary courses

The following must have been completed and approved in order for a student to take the exam:

  • Individual assignment, scope of 1,500 words (+/- 10 %).
  • Participation in seminars, 80 % attendance of timetabled activity marked.
  • Participation in workshop, in infection control.
  • Participation om SF-unit, 90 % attendance of timetabled activity marked.

Learning outcomes

The course content is focused on the following seminars:

National and international trends on inclusion, diversity and justice

This seminar explores international trends related to social justice, human rights, active participation, and how the trends influence policy and educational practices.

The Nordic model of education and inclusive education

This seminar takes a closer look at Nordic models of Education and associated understandings of inclusion and discusses the implications for research and education.

Inclusion, ethnicity, social class and language

This seminar focuses on inclusion as an applicable idea to all human beings, to meet the needs of a diversity of learners.

Inclusion of students with high-incidence vs. low-incidence disabilities

This seminar explores the provision of education for pupils with severe educational needs. Further, the seminar focuses on the roles of professional and non-professional staff, teachers and peers, and positions of external partners within and across the educational space.

Idealism vs. realism in inclusive education

In this last seminar, the participants will discuss different understandings of inclusive education aiming to promote well-being and learning in a school for all.

Content

Emnet «Fordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk» tar utgangspunkt i og bygger videre på «Innføring i samfunnsfag» (emne 1) og «Norge i verden» (emne 2). Kunnskapen og ferdighetene studentene tilegnet seg i emne 1 og 2 bygges ut og settes i en større sammenheng, samtidig som de profesjonsrettede elementene betones med økt vekt på elevenes læring i klasserommet.

Emnet har som formål å utdanne selvstendige studenter med en kritisk distanse til sin egen rolle som undervisere. Studentenes grunnleggende forståelse av kildearbeid og kildekritikk utvides. Regionstudier og kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner inngår i emnet og styrker samfunnsfagets internasjonale profil. Som en integrert del av studiet arrangeres en studietur. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Studenter som ikke har mulighet til å delta, kan utføre et alternativt opplegg etter avtale med faglærer.

Emnet utvikler studentenes evne til å legge til rette for elevenes aktive læring og kunnskapskonstruksjon. Undervisningen vil legge vekt på stimulering av elevenes utforskende, analyserende og problematiserende evner. Videre stimulerer emnet til kritisk refleksjon over skolefaget samfunnsfag og dets rolle i den norske grunnskolen og i samfunnet for øvrig. Studentene gjøres i stand til å orientere seg i toneangivende fagdidaktisk forskning, så vel nasjonalt som internasjonalt, og til å anvende denne innsikten til berikelse for egen undervisningspraksis.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive enten en teoretisk oppgave eller en empirisk oppgave. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. Dette drøftes i lys av relevant teori og annen forskning.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke.

Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell status i forskningsfeltet. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal faglige valg og framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har avgrenset, innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Teaching and learning methods

I emnet vil studenten møte varierte arbeids- og undervisningsformer i form av forelesninger, gruppearbeid, studentframlegg og ekskursjoner. Studenten vil få erfaringer med å formulere problemstillinger, innsamle, bearbeide og presentere eget datamateriale. Studietur og forberedelse/etterarbeid til studietur utgjør en sentral del av emne 3.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning, kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Tema, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

I tillegg til faglige temaer, skal undervisningen gi støtte til oppgavearbeidet. Sentrale temaer er:

  • Utdanningsvitenskap for lærere - sentrale forskningstradisjoner og metoder
  • Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
  • Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
  • Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess der studenten gjennom systematisk metodebruk skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette innebærer å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Mange studenter vil også samle empiri og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring i å søke og anvende litteratur både i oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygd.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Course requirements

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1

Studietur Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2000 ord (+/- 10%). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region og styrke studentenes internasjonale orientering.

Ekskursjon og feltarbeid i Oslo-området med vekt på geografiske perspektiver Studentene gjennomfører et feltarbeid i grupper med relevant for- og etterarbeid. Studentgruppene skal presentere funn og observasjoner fra feltarbeidet for medstudenter og faglærere. Formålet med arbeidskravet er todelt. For det første å bli kjent med ekskursjon og uteskole som undervisningsmetode. For det andre er formålet å bli kjent med hvordan man kan bruke lokalmiljøet som læringsarena, og til å tolke landskap og utforske sammenhenger mellom natur og samfunn.

Deltakelse på eksamensseminar Deltakelse på eksamensseminar der studentene legger fram løsningsforslag til tenkte eksamensoppgaver. Omfanget av presentasjonene er ca. 10 minutter.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

  • Innlevering av et notat om opplegg for oppgaven. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet skal ha med omtale av tema, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
  • Innlevering av notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
  • Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Assessment

  • 13 ECTS overlap with SYKK/SYKP1000 Foundations of Nursing 1, 13 ECTS.
  • 2 ECTS overlap with SYKK/SYKP1200 Microbiology and Infection Control, 5 ECTS.
  • SYKK1010 and SYKP1010 are fully overlapping.

Permitted exam materials and equipment

Deleksamen 1: Hjelpemidler som er tillatt brukt ved Deleksamen 1 er gjeldende lærerplan og inntil 15 sider notater. Sidene må være paginerte. Nærmere retningslinjer for notatene blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Alle hjelpemidler tillatt.

Grading scale

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Examiners

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Deleksamen 2: Det benyttes intern og ekstern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.