M1GPE4100 Pedagogy 2, Subject 1 Course description

Pedagogikk og elevkunnskap 2

(15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I syklus 2 i pedagogikk og elevkunnskap skal studentene videreutvikle sin lærerfaglige kompetanse med grunnlag i læringsutbyttet fra syklus 1. De skal utvikle en bred innsikt i opplæringen på trinn 1-7 basert på forskningsbasert kunnskap. Sentralt i syklus 2 er at studentene skal utvikle et analytisk og kritisk perspektiv på skolen i lys av pedagogiske, etiske og vitenskapsteoretiske grunnlagsproblem og på samme tid reflektere over utvikling av egen læreridentitet- og kompetanse.

Det mangfoldige klasserommet Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 på syklus 1 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen. I emne 1 inngår temaene Skolens samfunnsmandat og Livssynsmangfold. I emne 2 inngår temaene Profesjonsetikk og Oppvekst, sosialisering og identitet. I syklus 2 inngår tilsvarende fem studiepoeng i emne 1 i temaene Elevenes lærings- og danningsprosesser, Mobbing og krenkelser og Mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng) består av to emner, Pedagogikk og elevkunnskap, emne 1, (15 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap, emne II, (15 studiepoeng).

Syklus 2 utgjør emne 1: Forskning om undervisning og læring og emne 2: Forskning om skolen i samfunnet. I emne 1 blir lærings- og danningsoppdraget sett i forhold til samhandlingsprosesser i klasserommet. Med utgangspunkt i nyere pedagogisk forskning vil studentene få muligheter for mer inngående forståelse av klasseromsprosesser og elevers læring. Det mangfoldige klasserommet belyses gjennom temaene mobbing og krenkelser samt mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

I emne 2 skal studentene få mulighet til å utvikle et metablikk på skolen og skolens oppdrag. Innblikk i skolehistoriske perspektiv og et kritisk og analytisk blikk på læreplaner vil kunne bidra til det. Videre er det vekt på lærenes rolle i det profesjonelle fellesskapet og i endrings- og utviklingsprosesser. Utvikling av lærerprofesjonalitet og refleksjon over egen læreridentitet vil være gjennomgående i emnet.

Undervisningen i Pedagogikk og elevkunnskap 2 er fordelt med 15 studiepoeng i vårsemesteret 4. studieår og 15 studiepoeng i høstsemesteret 5. studieår.

Forskningsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. Arbeidsformer med sikte på å utvikle et analytisk og kritisk blikk på teori og forskning, samt forskende tilnærminger til yrkessituasjoner er sentralt i faget.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse og et godt læringsmiljø. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mangfold, forebygging av mobbing og krenkelser, elevenes digitale hverdag og samarbeidet med andre profesjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper og ferdigheter i disse temaene.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innebefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer knyttet til bærekraftig utvikling. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studenten på et fremtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlaget for at studenten forstår historiske sammenhenger i skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn, og teknologisk utvikling og at studenten kan veilede sine elever i bruk av teknologi.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes læringsaktiviteter være organisert i felles forelesninger, klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil i større grad enn i syklus 1 få ansvar for å organisere og lede læringsaktiviteter. Det vil bli lagt stor vekt på studentaktivitet som er relevante for profesjonelt lærerarbeid der studentene skal få erfaringer knyttet til lærerens yrkesoppgaver på ulike arenaer. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og case vil være sentralt. Videre vil studentene få øving i ulike sjangre for forskningsformidling

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier skriftlig eksamen

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en særlig god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en særlig god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

B: Meget god. Kandidaten viser en meget god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en meget god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en meget god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

C: God. Kandidaten viser en god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

D: Nokså god. Kandidaten viser en noe begrenset forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser i noen grad evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser i noen grad evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en klart begrenset evne til bruk av kunnskap fra de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten har en sammenhengende, men i all hovedsak refererende faglig framstilling, og i liten grad analyse og forståelse av pedagogiske handlingsvalg.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige kunnskaper innen temaene. Det vil si at det mangler tilstrekkelig pedagogikkfaglig forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B: Meget god. Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C: God. Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emnet handler om kompetanseanalyse og yrkesteori tilpasset utdanningsprogrammet, samt læreplananalyse og undervisningsplanlegging. Det vil handle om å bruke yrkesfaglig kompetanse i veiledning av elever og lærlinger i opplæringssituasjoner. Ledelse av læringsprosesser i egen klasse, planlegging med begrunnelse, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Innholdet knyttes til opplæringens overordnet del, verdigrunnlag og kjerneelementer. Prosjektarbeid, relasjoner, kommunikasjon, gruppeprosesser og konflikthåndtering. Bruk av yrkesrelevant yrkeskunnskap og profesjonsfaglig digital kompetanse

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 

Kunnskap 

Studenten 

• har kunnskap om læreplanverket, skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag  
• har kunnskap om undervisningsplanlegging og vurdering 
• har kunnskap om ulike undervisningsmetoder og veiledningsstrategier 
• har kunnskap om kompetansebehov sett i et bransje- og samfunnsperspektiv 
• har kunnskap om bruk av IKT og annen aktuell teknologi innenfor utdanningsprogrammet

Ferdigheter 

Studenten 

• kan lede læringsprosesser i skole og arbeidsliv 
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og lede yrkesrelevant undervisning i skole og arbeidsliv med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning
• kan veilede elever og lærlinger i konkrete opplæringssituasjoner 
• kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i klasserommet
• kan legge til rette for gode samhandlings- og gruppeprosesser 

Generell kompetanse 

Studenten 

• kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, gjeldende læreplaner og styringsdokumenter 
• kan bruke samarbeidslæring, konflikthåndtering og kommunikasjon i gruppearbeid for å bidra til utvikling av det sosiale arbeids og læringsmiljøet  
• kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet  

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er praktiske undervisningsøvelser, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling og utviklingsarbeid i grupper. Arbeid i basisgrupper videreføres.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Arbeidskrav 1

Individuell undervisningsøvelse, basert på den didaktiske relasjonsmodellen, for medstudenter i faggrupper. Hensikten er å formidle yrkesteoretiske kunnskap innen deres eget fagområde, hvor dere i forkant kartlegger behov og ønsker om tema. Omfang: 15-20 minutter pr. student. Dere skal levere inn et individuelt refleksjonsnotat (inntil 800 ord) med undervisningsplan som vedlegg.   

Arbeidskrav 2

Individuell dokumentasjon og refleksjon fra pedagogisk praksis med konkrete eksempler. Omfang: 2000 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise oppgavetekster, undervisningsplaner, vurdering med mer fra pedagogisk praksis, og gjøre rede for hva studenten har lært i praksisperioden.

Arbeidskrav 3

Dokumentasjon av og refleksjon over yrkesfaglig kompetanse med fokus på analyse av yrkesoppgaver, kompetansebehov og kjerneelementer i yrkesutøvelsen. Det forventes refleksjoner om anvendelsen av tilegnet kompetanse som yrkesfaglærer. Omfang: 1200 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise hva vedkommende har lært gjennom ulike læringsaktiviteter i forhold til oppsatt plan fra arbeidskravene 1 og 2 i første emne i studiet. 

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen. 

Prosjekt i gruppe (3-5 studenter)* 

• Eksamen består av skriftlig rapport fra et yrkesfaglig og yrkesdidaktisk prosjekt knyttet til utvikling av forståelse for sammenheng mellom yrkes- og profesjonsteori og yrkesopplæring. Omfang: 4000 ord +/- 10%

 *Det kan søkes om å gjennomføre eksamen individuelt dersom det foreligger dokumenterte grunner. Søknaden skal godkjennes av faglærer og studieleder. Omfang ved individuell gjennomføringer 4000 ord +/- 10 %.   

Ny og utsatt eksamen 

• Ved sykdom arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen og det legges til rette for individuell gjennomføring
• Ved karakteren ikke bestått kan omarbeidet versjon leveres på nytt, som sammen med ny presentasjon sensureres inntil en gang
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
• Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Alle hjelpemidler tillatt. Kilder skal oppgis. 

Eksamen vurderes til Bestått /ikke bestått.  

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.