M1GPE2100 Pedagogy, Subject 3 Course description

FAGPLAN

Pedagogikk og elevkunnskap 1

(30 studiepoeng)

Pedagogy (30 ECTS credits)

Studieprogramkode: M1GLU

Emnekoder: M1GPE1100, M1GPE1200, M1GPE2100

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 21. juni, 14. august og 20. september 2017 og 7. juni 2018

Redaksjonelle endringer lagt inn 3. juli 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Pedagogikk og elevkunnskap skal sammen med undervisningsfag og praksis bidra til at studentene opplever sammenheng og progresjon i utdanningen. Med grunnlag i nasjonale styringsdokumenter er det sentralt i faget at studentene blir kjent med skolens mandat og oppgave i samfunnet og blir rustet til å ivareta forventninger og krav til lærerrollen. Faget har et overordnet ansvar for at studentene utvikler en profesjonell læreridentitet og utvikler kompetanse til å håndtere ulike profesjonsetiske utfordringer. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget bidra til at studenten utvikler sosial og relasjonell kompetanse til å møte elever, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere på en profesjonell måte.

Sentralt i faget er hvordan oppdragelse, undervisning og deltakelse i inkluderende læringsmiljø kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget gi studentene innsikt i betydningen grunnleggende ferdigheter har for læring i alle fag, samt hvordan kompetanse i samhandling, kommunikasjon, utforsking og skaping vil være sentrale i framtidas skole.

I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU prosjekt.

Faget er inndelt i tre emner; emne 1, emne 2 og emne 3 som tar opp grunnleggende perspektiv under fagområdet.

Det mangfoldige klasserommet

Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaet ‘det mangfoldige klasserommet’ berører mangfold, pluralisme, sosialisering, identitet, demokrati og etikk og er basert på et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng.

Høst: M1GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1, 10 studiepoengVår: M1GPE1200 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2, 10 studiepoengHøst: M1GPE2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3, 10 studiepoeng

Faget er inndelt i tre emner; emne 1: Læreren, eleven og klassen, emne 2 Læreren, elevmangfoldet og organisasjonen og emne 3 Begynneropplæringen.

I emne 1 er lærerens undervisning og klasseledelse og elevenes læring sentralt. Emnet skal bidra til en grunnleggende kompetanse i didaktisk tenkning for planlegging av undervisning og også gi et innblikk i elevenes læring. Videre belyses temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold og lærerens oppgaver i et mangfoldig og pluralistisk klasserom.

Emne 2 har fokus på å forstå elevmangfoldet i klasserommet på bakgrunn av generelle tendenser i dagens samfunn og ulikheter i oppvekstsvilkår. Emnet skal bidra til å utvikle kompetanse til å håndtere utfordringer og muligheter både i klassen som fellesskap og overfor enkelteleven. Videre er lærerens rolle med hensyn til samarbeid om eleven og deltakelse i skolen som profesjonelt fellesskap vektlagt. Profesjonsetiske spørsmål og forholdet mellom identitet, livssyn og verdier er temaer som belyser lærerens oppgaver i et mangfoldige klasserommet.

Videre skal emnet bidra til forståelse av digital dømmekraft, inkludert kunnskap om opphavsrett, personvern, kildekritikk og digital mobbing.

Emne 3 omhandler begynneropplæring og belyser pedagogiske perspektiver med tanke på opplæring i de første årene i skolen. Her videreføres og utdypes teorier om barn og unges utvikling og læring som sees i forhold til elevers forutsetninger på 1.-4.trinn. Samarbeid om eleven ved overgang fra barnehage til skole og i hele begynneropplæringen blir også trukket fram under dette emnet.

Undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 20 studiepoeng i første år og 10 studiepoeng i andre år.

ForskningsforankringFaget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene. Lærerens samarbeid med andre instanser og profesjoner er viktig i forhold til elevens psykiske helse og psykososiale læringsmiljø. I tillegg har studentene en temaperiode om psykososialt læringsmiljø i løpet av emne 3.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Digital kompetansePedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal studenten kunne reflektere over utfordringer i lærerrollen, i klasseledelse og metoder for undervisning og læring som følge av utvikling i teknologien.

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes undervisning være organisert i klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt stor vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid som gjennom for eksempel muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og ulike case også der bruk av teknologi inngår, er sentralt i faget. Individuelle skriveoppgaver med lærer og/eller studentrespons er sentralt i arbeid med faget.

Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstemaer belyses ut fra ulike faglige perspektiv og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige prosjekt inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse og gruppearbeid.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se Universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Ved flerfaglige arbeidskrav, se nærmere omtale.

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner, og dette er også et arbeidskrav. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Kravet til deltakelse på fagovergripende tema er knyttet til eksamenene i pedagogikk og elevkunnskap de tre første semestrene i studiet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A, Fremragende: Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B, Meget god: Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C, God: Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D, Nokså god: Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E, Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F, Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Naturfag 2 vil delvis være organisert i enfaglige temaer og delvis tverrfaglig i et miljøtema.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet.

Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom systematiske og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Eksamensform

Eksamen består av to deleksamener.

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen med praktisk(e) innslag. Omfanget er 40 minutter forberedelsestid og inntil 40 minutter eksaminering. Temaene gjøres kjent senest tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett av temaene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler kan brukes i forberedelsestiden. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Se Vurdering/eksamen.

Emne 3 består av følgende temaer med undertemaer:

Tema 1: Begynneropplæring

• overgang barnehage – skole
• lek og vennskapsrelasjoner
• kroppslige og emosjonelle perspektiver
• fysisk læringsmiljø
• klasseledelse og organisering av læringsaktiviteter i begynneropplæringen

Tema 2: Barn, helse og livsmestring

• barn i vanskelige livssituasjoner
• lærevansker
• tidlig innsats sosialt og faglig

Tema 3: Inkludering, atferdsvansker og flerspråklighet

• flerspråklighet som normalitet
• samisk er en del av ’det norske’
• inkluderende læringsmiljø i en mangfoldig skole
• skole-hjem samarbeid
• skolens samarbeidspartnere – tverrprofesjonelt samarbeid

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.

Fagplan for

Naturfag 1 (30 studiepoeng)

Naturfag 2 (30 studiepoeng)

Science Education 1 (30 ECTS credits)

Science Education 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 23. mai 2019

Redaksjonelle endringer lagt inn 31. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget i lærerutdanningen

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskap vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer.

Naturfaget i lærerutdanningen skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Utdanningen skal gi studentene erfaring med grunnleggende ferdigheter, varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som kobler forskning, teori/fag og praksis. Som fremtidige naturfaglærere, skal studentene også utvikle bevissthet og kunnskap om hva de sentrale ideene i og om naturvitenskap er, og hvordan de gradvis kan bygge forståelse om disse ideene hos elever på barnetrinnet. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring og de yngste elevenes faglige utvikling i naturfag. Her vil det være sentralt å kunne tilrettelegge for undervisning som fremmer elevers begrepslæring og positiv holdning til faget gjennom å gi barn utstrakt konkrete erfaringer, å stimulere nysgjerrighet, observasjon, undring og refleksjon og ved å bruke det naturfaglige språket aktivt. Undervisningen skal gi fundamentet for elevenes videre begrepsutvikling og miljøbevissthet.

Utdanningen skal gi studentene kunnskap om naturfag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Et viktig del av å tenke vitenskapelig er å forstå størrelsesordener i naturen, både fysiske størrelser og tidsskalaene til fenomener. Prinsippene om utforskende arbeidsmåter står her sentralt, spesielt med tanke på samfunnets fremtidige behov for innbyggere med økt kreativitet og evne til innovasjon, problemløsning og kritisk tenkning. Studentene skal gjennom utdanningen, få forskningsbasert kunnskap om utforskende undervisning og læring, og ferdigheter i hvordan en kan arbeide utforskende med elever på barnetrinnet. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i undervisningen og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere naturfaglige erfaringer og bedre innsikt i naturfagets relevans for samfunnet. Grunnskolelæreren på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et integrert fag tilpasset alle elever. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressurser.

Naturfag kan i blant framstå som fragmentert og faktaorientert. Som framtidige naturfaglærere skal studentene kunne hjelpe elevene til å utvikle forståelse for naturfaglige sammenhenger slik at de ser naturvitenskapens betydning i samfunnet. Det innebærer å støtte elevene i troen på seg selv og at forståelse utvikles gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Naturfag 2 krever fullført Naturfag 1 eller tilsvarende.

Dersom Naturfag 1 og Naturfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Naturfag 1 er bestått før studenten begynner på Naturfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Naturfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Naturfag 2 bygger på Naturfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Vår: M1GNA2100 Naturfag 1, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M1GNA2200 Naturfag 1, emne 2, 15 studiepoeng

Høst: M1GNA3100 Naturfag 2, emne 3, 30 studiepoeng

Naturfag 1 skal gi faglig trygghet og undervisningskunnskap i sentrale områder av naturfaget for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle ferdigheter og generell kompetanse i å introdusere de yngste elevene for naturfaget. Å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. I tillegg skal studentene kunne legge til rette for begrepsdannelse og trene barn i nødvendige basisferdigheter som trengs for å jobbe utforskende. Naturfag 1 dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.-7. trinn. Dette kan oppnås gjennom å ta Naturfag 2. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng. Naturfag 1 er inndelt i to emner.

Naturfag 2 supplerer Naturfag 1 både i bredde og dybde. I flere kjerneområder skal studenten fordype seg, men i emnet introduseres også et miljøtema for å synliggjøre naturvitenskapens betydning i samfunnet. Miljø og bærekraftig utvikling har spesielt stort fokus i emnet. Studentene skal være i stand til å bygge progresjon fra begynneropplæringen til innlæring av mer avanserte og komplekse begrepsstrukturer på mellom- og ungdomstrinnet. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentenes egen kompetanse i å lede utforskende arbeid, og i å bygge videre på elevenes utforskende ferdigheter. Studentene skal kunne legge til rette for undervisning på mellomtrinnet som gir et solid fundament for videre læring i faget på ungdomstrinnet. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid, vil studentene utvikle ferdigheter og være i stand til å løse utfordringer som de vil møte som lærere. De vil også måtte reflektere rundt klasseledelse av slike praktiske aktiviteter, hvor også sikkerheten må ivaretas.

Begynneropplæring

Naturfag er et fagområde hvor begrepsinnlæringen er sentral for å kunne kommunisere faglig. For å utvikle et godt naturfaglig språk er det viktig med situasjoner i klasserommet som lar elevene internalisere ny kunnskap. Gjennom arbeid med «Nysgjerrigpermetoden» og annet utforskende arbeid blir studentene kjent med hvordan elevaktive metoder kan bidra til dypere forståelse.

Tilpasset opplæring

I naturfag er variasjonsmulighetene store. I tillegg til den tradisjonelle praktisk-eksperimentelle dimensjonen, inngår blant annet utstrakt bruk av modeller, feltarbeid og alternative læringsarenaer, drama, grubletegninger, animasjoner og andre digitale verktøy. Dette gjør undervisningen levende for studentene og gir dem inspirasjon til å utvikle egen undervisning som favner ulike grupper av elever.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

I studiet vil studentene utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene vil de få erfaring med vurdering av elever. Faget vektlegger både resultatvurdering (sluttkompetansevurdering?), med og uten karakterer, og prosessvurdering (underveisvurdering?) av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanen forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving, muntlig aktivitet, regning og bruk av digitale verktøy, skal integreres i alle skolefag. Studenten skal derfor øves i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for å utvikle egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver og aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Studentene skal blant annet arbeide med digitale presentasjonsverktøy, datalogging og programmering. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse både som grunnlag for læring av naturfagene og for videre bruk i egen naturfagundervisning senere.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal arbeide med å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen. De skal bli kjent med forskning som vektlegger ulike kjønnsperspektiver og forskjeller mellom ulike land og kulturer når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag. I tillegg er seksualitet og ulik seksuell legning og identitet temaer studiet tar opp for å ivareta toleranse og mangfoldighet i klasserommet.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen i naturfag er laget for 1.-11. trinn. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfagundervisningen for de ulike hovedtrinnene i skolen, og hvordan de som lærere kan gjøre elevene rustet til å mestre overgangene mellom de ulike nivåene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

I naturfag er det naturlig å bruke ulike estetiske virkemidler i undervisning og arbeidskrav. Gjennom bruk av musikk, naturmaterialer og enkle egenproduserte to- og tre- dimensjonale modeller, samt dramamodeller, vil studentene bli kjent med naturfagets mange muligheter for variert undervisning.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i utvalget av litteratur, ressurser på engelsk og en obligatorisk studietur til utlandet. Gjennom kjennskap til engelsk fagspråk forberedes studentene på en eventuell utveksling og får et grunnlag for å utnytte rike internasjonale ressurser. I naturfagdidaktikken ser vi blant annet på store internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, og på særtrekk ved kunnskaper og holdninger hos elever fra ulike kanter av verden.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, museumsbesøk, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke illustrative, mindre demonstrasjoner og forsøk som kan overføres direkte ut i egen praksis. Tidligere og nåværende studenters egne erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Forskningsforankring

Studentene vil møte nyere faglig og fagdidaktisk forskning i pensum. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen. I studiet får studentene en innføring i naturvitenskaplig og naturfagdidaktisk kunnskapsutvikling. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene vil i naturfag møte temaer som for eksempel livsstil, spiseforstyrrelser, seksualitet og seksuell identitet. Gjennom arbeid med slike temaer vil studentene bedre kunne forstå og handle for å skape et godt psykososialt miljø for alle skolens elever.

Samiske forhold og rettigheter

I arbeidet med naturfenomener, bærekraftig utvikling og evolusjon bringer naturfaget opp hvilke forestillinger ulike kulturer, deriblant den samiske, tradisjonelt har hatt og stiller disse i et vitenskapelig lys ut fra dagens kunnskap.

Bærekraftig utvikling

Miljø, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale temaer i dagens samfunn og fremtidens skole. Dette er gjennomgående temaer som vil bli belyst fra ulike innfallsvinkler i mange av de naturfaglige delemnene. Gjennom arbeid med FoU-oppgaven i Naturfag 2 vil studentene arbeide spesielt med problemstillinger knyttet til dette.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Det er viktig at studentene får øvd seg på varierte og praktiske arbeidsmåter i naturfagpraksis og får gjort seg kjent med naturfagutstyr og -rom på praksisskolen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se de ulike emneplanene i faget for vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for Naturfag 1 og deleksamen 1 på Naturfag 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Naturfag 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Naturfag 2, emne 3 er delt i seks hovedtemaer:

• Naturfagdidaktikk 2
• Jorda 2
• Kjemi 2
• Fysikk 2
• Teknologi og Design 2
• Miljø og bærekraftig utvikling

FoU-oppgaven

Sentralt i Naturfag 2 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere fagdidaktisk kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av en naturfaglig/miljøfaglig problemstilling som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.