M1GPE1100 Pedagogy, Subject 1 Course description

FAGPLAN

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng)

Pedagogy (30 ECTS credits)

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 21. juni, 14. august og 20. september 2017 og 7. juni 2018

Redaksjonelle endringer lagt inn 3. juli 2019, 25. november 2019 og 29. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Pedagogikk og elevkunnskap skal sammen med undervisningsfag og praksis bidra til at studentene opplever sammenheng og progresjon i utdanningen. Med grunnlag i nasjonale styringsdokumenter er det sentralt i faget at studentene blir kjent med skolens mandat og oppgave i samfunnet og blir rustet til å ivareta forventninger og krav til lærerrollen. Faget har et overordnet ansvar for at studentene utvikler en profesjonell læreridentitet og utvikler kompetanse til å håndtere ulike profesjonsetiske utfordringer. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget bidra til at studenten utvikler sosial og relasjonell kompetanse til å møte elever, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere på en profesjonell måte.

Sentralt i faget er hvordan oppdragelse, undervisning og deltakelse i inkluderende læringsmiljø kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget gi studentene innsikt i betydningen grunnleggende ferdigheter har for læring i alle fag, samt hvordan kompetanse i samhandling, kommunikasjon, utforsking og skaping vil være sentrale i framtidas skole.

I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU prosjekt.

Faget er inndelt i tre emner; emne 1, emne 2 og emne 3 som tar opp grunnleggende perspektiv under fagområdet.

Det mangfoldige klasserommet

Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaet ‘det mangfoldige klasserommet’ berører mangfold, pluralisme, sosialisering, identitet, demokrati og etikk og er basert på et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng.

Høst: M1GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1

Vår: M1GPE1200 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2

Høst: M1GPE2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3

Faget er inndelt i tre emner; emne 1: Læreren, eleven og klassen, emne 2 Læreren, elevmangfoldet og organisasjonen og emne 3 Begynneropplæringen.

I emne 1 er lærerens undervisning og klasseledelse og elevenes læring sentralt. Emnet skal bidra til en grunnleggende kompetanse i didaktisk tenkning for planlegging av undervisning og også gi et innblikk i elevenes læring. Videre belyses temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold og lærerens oppgaver i et mangfoldig og pluralistisk klasserom.

Emne 2 har fokus på å forstå elevmangfoldet i klasserommet på bakgrunn av generelle tendenser i dagens samfunn og ulikheter i oppvekstsvilkår. Emnet skal bidra til å utvikle kompetanse til å håndtere utfordringer og muligheter både i klassen som fellesskap og overfor enkelteleven. Videre er lærerens rolle med hensyn til samarbeid om eleven og deltakelse i skolen som profesjonelt fellesskap vektlagt. Profesjonsetiske spørsmål og forholdet mellom identitet, livssyn og verdier er temaer som belyser lærerens oppgaver i et mangfoldige klasserommet.

Videre skal emnet bidra til forståelse av digital dømmekraft, inkludert kunnskap om opphavsrett, personvern, kildekritikk og digital mobbing.

Emne 3 omhandler begynneropplæring og belyser pedagogiske perspektiver med tanke på opplæring i de første årene i skolen. Her videreføres og utdypes teorier om barn og unges utvikling og læring som sees i forhold til elevers forutsetninger på 1.-4.trinn. Det settes videre et fokus på varierte og lekende tilnærminger de første årene i skolen. Samarbeid om eleven ved overgang fra barnehage til skole og i hele begynneropplæringen blir også trukket fram under dette emnet.

Undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 20 studiepoeng i første år og 10 studiepoeng i andre år.

Forskningsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene. Lærerens samarbeid med andre instanser og profesjoner er viktig i forhold til elevens psykiske helse og psykososiale læringsmiljø. I tillegg har studentene en temaperiode om psykososialt læringsmiljø i løpet av emne 3.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal studenten kunne reflektere over utfordringer i lærerrollen, i klasseledelse og metoder for undervisning og læring som følge av utvikling i teknologien.

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes undervisning være organisert i klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt stor vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid som gjennom for eksempel muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og ulike case også der bruk av teknologi inngår, er sentralt i faget. Individuelle skriveoppgaver med lærer og/eller studentrespons er sentralt i arbeid med faget.

Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstemaer belyses ut fra ulike faglige perspektiv og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige prosjekt inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse og gruppearbeid.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Ved flerfaglige arbeidskrav, se nærmere omtale.

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner, og dette er også et arbeidskrav. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Kravet til deltakelse på fagovergripende tema er knyttet til eksamenene i pedagogikk og elevkunnskap de tre første semestrene i studiet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se den enkelte emneplan for informasjon om vurderings-/eksamensformer.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A, Fremragende: Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B, Meget god: Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C, God: Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D, Nokså god: Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E, Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F, Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns kroppslige lek og læring, og om hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barn sitt nærmiljø og   sammenhengene i naturen 
• bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen, fysisk vekst og utvikling, motorikk
• helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring
• mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
• nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
•  hvordan lede leke, -lærings og utforskingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere over naturfaglige fenomener sammen med barn 
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser 
• legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer  
• skape og bruke ulike rom sammen med barn, vurdere risiko av lekemiljø og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring 
• orientere seg i og bruke nærmiljøets ulike muligheter for lek, utforskning og bevegelse sammen med barn
• lede utviklingsarbeid basert på refleksjoner over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena.
• bruke digitale verktøy i sitt pedagogisk arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike natursyn
• ivareta mangfoldet i barne- og foreldregruppen, ulike kulturelle perspektiv herunder samiske perspektiv.
• medvirke og inspirere barn i deres aktive utforskning.
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet.
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kritisk vurdere sin egen pedagogiske ledelse og praksis

Arbeidsmåtene i emnet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer. 

Gjennom hele emnet skal studentene arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens seks innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive læringsformer med medstudentrespons. Målet med oppgavene er å opparbeide økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og kroppslig erfaringsdeling.

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid som forberedelse til undervisning og skriftlige refleksjoner i etterkant, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, ekskursjoner, forelesninger og veiledning. 

Praksis 

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger. 

Fordeling av praksisperiodene: 

3. semester: 20 dager ekstern veiledet praksis veiledet - vurdert av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres som fire sammenhengende uker.

4. semester: 15 dager på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med dialogpartner. Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres tre dager i uken i fem uker og kombineres med ordinære studiesamlinger.

Emne 1 består av følgende temaer med undertemaer:

Tema 1: Lærerrollen

• sentrale læreroppgaver
• læreridentitet
• observasjon i klasserommet

Tema 2: Didaktikk

• skolens samfunnsmandat
• læreplanen
• planlegging og gjennomføring av undervisning

Tema 3: Læring

• læringsteorier
• språk og læring
• grunnleggende ferdigheter

Tema 4: Det mangfoldige klasserommet

• sentrale religioner og livssyn i Norge
• norsk livssynshistorie
• elevens rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning. 

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. 

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til aktiv tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager, omfang 2500 ord +/- 10 %. 

Ny/utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.  

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle hjelpemidler tilgjengelig så lenge regler for kildehenvisning følges.

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Innholdet i emnet er organisert i følgende hovedområder, der fagdidaktikk, fokus på samspill og de yngste barna inngår i alle hovedområdene: 

• Identifisere lek- og læringsmiljøer i barnehagen og nærmiljøet, inkludert natur og urbane miljøer ut ifra muligheter for naturfaglig utforsking og allsidige bevegelsesutfordringer 
• Barns fysiske vekst, utvikling og motorisk læring  
• Kroppslig lek  
• Biologisk mangfold, økologi og bærekraftig utvikling 
• Fysiske fenomener, teknologi og utforskende lek i barnehagen 
• Helse; fysisk aktivitet, kosthold og livsmestring