M1GP1000 Practical Training, 1st Year Course description

Arbeidskrav er alle former for arbeider, tester og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene i hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at du skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet. Normalt er det tre forsøk på et arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier eller 90 % i praksisstudier i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige og digitale arbeider

Skriftlige og digitale arbeidskrav kan være skriftlige arbeid, arbeid som leveres i forskjellige form, flervalgsoppgaver og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må normalt forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Aktiviteter

Obligatoriske aktiviteter kan være muntlig presentasjon, observasjon, deltakelse på spesifikke kurs og workshop, simulering, praktiske ferdighetstester, veiledning og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter). I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med ett omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
• har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
• har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
• har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
• har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
• har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
• kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
• kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse[1]. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Videre er et sentralt emne i vårsemesteret knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi, noe som gir deg god teoretisk forberedelse til andre studieår.

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori, har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i helsetjenestene, det kan både være i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Du vil få dekket både medisinsk og kirurgisk sykepleie. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I fjerde semester vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 3. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKK3000/SYKP3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av tredje studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKK3000/SYKP3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

[1]https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-sykepleierutdanning.pdf

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Praksisstudier er de deler av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og dekker 90 studiepoeng. Praksisstudiene legges opp slik at du får møte pasienter i ulike aldersgrupper og du får delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil du stilles overfor arbeidsoppgaver som gir deg anledning til å oppdage og utforske kliniske sykepleiefaglige problemstillinger, og som stiller deg overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasientsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det legges til rette for at alle studenter gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Du må følge praksisstedets reglement for bekledning og i tillegg kan praksisstedet ha egne krav til tester og vaksinasjon. Det kan ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Hver praksisuke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer og det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudiene. I kommunehelsetjenesten vil praksisplassene være på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), sykehjem, omsorgsboliger, hjemmebaserte tjenester, mens i spesialisthelsetjenesten er praksisplassene i hovedsak på sykehus. I hver praksisperiode skal det utarbeides en praksisplan som viser oversikt over studier på dag, kveld, natt og helg samt alle planlagte studieaktiviteter. Praksisplanen utarbeides i et samarbeid mellom utdanning, praksisfelt og student.

I praksisstudier får du veiledning av praksisveileder og kontaktlærer. Veiledningen skal bidra til å støtte læringsprosessen slik at du oppnår læringsutbyttene for praksisperioden. Praksisstudiene vurderes til bestått ikke bestått av praksisveiledere i samarbeid med kontaktlærer ved universitetet.

Studenter som overskrider fraværsgrensen, får Ikke bestått praksisperiode og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Inspirasjonspraksis

Hensikten med inspirasjonspraksis er at du tidlig i studiet skal får et lite innblikk i yrkesutøvelsen og erfaring med konkrete sykepleiefaglige arbeidsoppgaver. I grupper på 2-3 studenter får dere veiledning fortrinnsvis av studenter i 3 studieår, som har ansvar for å utarbeide det pedagogiske opplegget. Inspirasjonspraksis er et arbeidskrav og gjennomføres i første semester.

Prosjektbaserte praksisstudier

Hensikten er å fordype seg i en sykepleiefaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksis. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i grupper med veiledning fra kontaktlærer. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i emnene SYKK/SYKP2200 Folkehelsearbeid og SYKK/SYKP3000 Student BEST.

Se fagplanen.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget.

Utveksling

Som student ved OsloMet oppfordres du til å gjennomføre deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet. Utdanningen har mange samarbeidspartnere i utlandet som kan være aktuelle som vertskap for deg som ønsker utvekslingsopphold. Du kan reise på utveksling maks 2 ganger i løpet av studieprogrammet. Du kan gjennomføre 3-6 måneder av studiet i utlandet i 4. 5. eller 6. semester.

I 4. semester kan du reise ut et helt semester for både praksis- og teoriemner ved et av våre partneruniversiteter. Du kan også reise ut for kun teoriemner, etter en komprimert praksisperiode i Norge. Du har også muligheten til å reise ut i 3 måneders folkehelsepraksis til en av våre praksispartnere. Du følger da emnet SYK2900 Folkehelse i et globalt perspektiv, https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2900/2024/H%C3%98ST

I 5. semester kan du reise ut et helt semester, til et av våre partneruniversiteter for å ta deres praksisemner. I 6. semester kan du reise ut i 3 måneders praksis før eller etter bacheloroppgaveskriving, eller et helt semester hvor du i tillegg til en praksisperiode i utlandet skriver bacheloroppgaven mens du er ute.

Kriterier for studentutveksling og informasjon om hvert sted du kan søke deg til, og hva opplegget er akkurat der, finner du her, https://student.oslomet.no/utveksling

Internasjonalisering hjemme

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på et kulturelt mangfold og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer din evne til å arbeide profesjonelt i et mangfoldig samfunn. Engelskspråklig pensum gir deg erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i sykepleie.

Ansatte i utdanningen er involvert i internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Samarbeid med kollegaer fra andre land bidrar til internasjonalisering, blant annet ved at forskere og undervisere blir invitert til å holde gjesteforelesninger ved OsloMet. Dette skjer hovedsakelig i fjerde semester, hvor emnet SYKK/SYKP2200, Folkehelsearbeid 20 stp. gjennomføres. I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.

Du vil også få tilbud om å delta på kortere internasjonale aktiviteter, på OsloMet eller i utlandet. Dette kan for eksempel være i form av COIL, BIP eller internasjonale uker i forskjellige emner.