M1GNO3100 Norwegian 2, Subject 4 Course description

Fagplanen som høyrer til dette emnet er lagt på emne M1GNO1100 Norsk 1, emne 1.

Norsk 2 bygger på Norsk 1. Emnet gir historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnaropplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får òg gode høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne. Bestått Norsk 2 gjev høve til å velje norskdidaktisk master eller master i begynnaropplæring.

Norsk 2 bygger på Norsk 1.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, begynnaropplæringa og den andre leseopplæringa for alle elevar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår
• har kunnskap om leselyst og lesemotivasjon og tilpassa opplæring i leseopplæringa
• har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, munnlege og skriftlege sjangrar i ulike medium og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har kunnskap om litteraturhistorie og brei kunnskap om skjønnlitteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om barnelitteraturteori, litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar i fortid og samtid og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om det nordiske språksamfunnet og nordisk språk og litteratur
• har kunnskap om samisk språk, litteratur og kultur og om nasjonale minoritetsspråk
• har kunnskap om skriftvariasjon og normeringsspørsmål i moderne norsk og gjeldande normering av nynorsk og bokmål

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring etter fagleg grunngitte prinsipp for alle elevar
• kan legge til rette for at elevar på trinn 1-7 lærer å lese, skape, forstå, tolke, diskutere og reflektere over saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium
• kan bruke grammatikk, språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan legge til rette for elevars arbeid med begge målformer
• har eit medvite forhold til korleis samtale mellom lærar og elevar, og samtale elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring
• kan bruke ulike munnlege sjangrar og retoriske grep, og legge til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie gjennom vurdering og respons i arbeidet med tekstar og lesing, slik at elevane kan utvikle seg, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan analysere og setje sentrale norske tekstar for barn og vaksne inn i ein historisk samanheng, tolke dei og reflektere over dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan legge til rette for variert arbeid med både språklege og litterære emne
• bruke teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i begynnaropplæringa og den vidare lese- og skriveopplæringa.

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• kan vurdere og reflektere over kartleggingsverktøy i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til tilpassa opplæring for alle elevar
• kjenner til norskfagleg og didaktisk forskings og -utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg forskings- og utviklingsarbeid på trinn 1-7 i samarbeid med andre
• kan skrive akademiske fagtekstar på bokmål og nynorsk

Individuell hjemmeeksamen, 3 dager.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Sjå i fagplanen om arbeids- og undervisningsformer i norskfaget. I tillegg skal studenten dette semesteret arbeide med FoU-oppgåva.

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i norsk 2 skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Grunnlagsspørsmål og relevante problemstillingar i norskfaget
• Sentrale metodar i norskfaget
• Forskingsetikk

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1.

;

Skolestart for 6-åringen er en viktig milepæl i barns liv. Barna er i en overgangsfase fra barnehagebarn til skolebarn som skal være fylt med utvikling og læring for hvert enkelt barn. Det er avgjørende at skolen anerkjenner barnas kunnskap og erfaringer når de kommer til skolen og at kjente arbeidsmåter fra barnehagen videreføres. Pedagogiske prinsipper som bør prege begynneropplæringen (1.-4.trinn) er en lekende, oppdagende og fysisk aktiv tilnærming til læring. I dette emnet arbeider studentene spesielt med begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk med støtte fra faget pedagogikk og elevkunnskap. Tidlig innsats og progresjon i elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse er også viktige prinsipper i pedagogikk og elevkunnskap.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sammenhengen i utdanningsløpet og overgangen fra barnehage til skole
• har kunnskap om lek og lekens betydning for elever i småskolen
• har kunnskap om betydningen av skole-hjem samarbeid i begynneropplæringen
• har kunnskap om didaktiske prinsipp som er aktuelle i begynneropplæringen
• har kunnskap om sosiale, emosjonelle og kroppslige dimensjoner ved elevenes læring
• har kunnskap om ulike lærevansker og atferdsutfordringer
• har kunnskap om flerspråklighet og flerspråklig utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende prinsipper om utforskende og lekende læringsprosesser og begrunne didaktiske valg i teori om begynneropplæring
• kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å etablere god klasseledelse fra skolestart og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene
• kan begrunne didaktiske valg i arbeid med barn med lære- og atferdsvansker
• kan legge til rette for vennskap og inkluderende relasjoner mellom barn i skolehverdagen
• kan legge til rette for samspill og dialogisk undervisning;
• kan tilrettelegge for begynneropplæring i en flerspråklig kontekst

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling
• har innsikt i hvordan de første årene i skolen danner grunnlaget for barnets sosiale og faglige mestring

Se fagplanen.

InRetten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. For å kunne avlegge eksamen i emne 3 må følgende tre arbeidskrav være godkjent:

Arbeidskrav 1: Flerfaglig arbeid med begynneropplæring

En flerfaglig gruppeoppgave knyttet til fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap om begynneropplæring. Utgangspunktet for arbeidskravet er to observasjonsdager i 1. klasse. Arbeidskravet inneholder en skriftlig oppgave med et omfang på 3000 ord +/- 10 %. Formålet med oppgaven er å få reflektert over flerfaglige perspektiver knyttet til begynneropplæring.

Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn én gang til. Dersom studentene ikke møter til observasjonsdagene, vil det bli gitt en kompensatorisk oppgave etter nærmere avtale med faglærer. Denne kompensatoriske oppgaven kan gis individuelt.

Målform: Bokmål (nynorsk fra og med kullet som starter høsten 2022).

Arbeidskrav 2

En skriftlig gruppeoppgave knyttet til praksis i barnehage (1500 ord +/- 10 %). Innholdskrav beskrives nærmere i oppgaveteksten. Formålet med arbeidskravet er at studenten gjør seg kjent med barnehagebarns forutsetninger ved overgangen til skolen.

Arbeidskrav 3

Arbeidskravet er knyttet til fagene IKT og PEL. Det består av to deler og utføres individuelt.

3a: Observasjon

I løpet av praksisperioden skal hver enkelt student gjøre en observasjon som kan relateres til temaet, tilpasset opplæring.

3b: Presentasjon

I etterkant av praksis skal hver enkelt student bruke observasjonen til å lage en digital presentasjon. Presentasjonen leveres individuelt på Canvas og presenteres i gruppe i klassen.

Pensumlitteratur og refleksjon knyttes til presentasjonen.

Innholdskrav, framgangsmåte og kriterier beskrives nærmere i oppgaveteksten.

Formålet med arbeidskravet er at studenter får kunnskap om hvordan de kan ta i bruk et bredt spekter av pedagogiske tilnærmingsmåter for å kunne tilpasse undervisningen til et stort mangfold av elever.

Arbeidskravene vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskravene innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. For nærmere beskrivelse av arbeidskrav se fagplanen.

Obligatorisk 4: Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % forelesninger/faglige aktiviteter knyttet til dette emnet. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Fagovergripende tema

I programplanen er det beskrevet ulike fagovergripende temaer på de ulike studieårene. Det er krav om deltakelse i disse faglige aktivitetene. Knyttet til emne 3 er følgende faglige aktiviteter:

• kurs i forskningsmetode (aksjonsforskning-læring)
• lesegruppe
• kurs i kroppsøving. Studentene skal ha kunnskap om begynneropplæring. For å oppnå dette skal studiet blant annet gi studentene innsikt i betydningen av barns behov for læring gjennom lek og aktiv fysisk utfoldelse. Det arrangeres et kurs i kroppsøving for å bidra til at studentene oppnå dette. Rammene for kurset kommer frem i eget skriv.
• tema psykososialt miljø

INTER1200

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må snarest mulig ta kontakt med faglærer.