M1GNO2100 Norwegian 1, Subject 3 Course description

Godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Redaksjonell endring lagt inn 27. mai 2021. Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Emnet Bacheloroppgave er det avsluttende emnet i graden Bachelor i tolking i offentlig sektor. Emnet er nett- og samlingsbasert, og det tilbys som deltidsstudium over ett semester.

I arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene bygge på kunnskap og ferdigheter fra tidligere deler av studiet. Bacheloroppgaven skal bidra til å høyne studentenes kompetansenivå, faglige trygghet og profesjonsbevissthet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i tolkeforskning
• har kunnskap om sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet innenfor tolkeyrket
• har kunnskap om sentrale praktiske og faglige utfordringer i tolkens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
• har kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet
• kan kritisk analysere relevant forskning om tolking og hvilken betydning denne kan ha for utøvelsen av yrket
• kan planlegge og delta i utviklingsarbeid knyttet til tolkefaget, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave
• kan skrive en akademisk tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen det selvvalgte temaet
• har innsikt i tolkeyrket i et komplekst og mangfoldig samfunn
• har innsikt i det selvvalgte temaets historiske og samfunnsmessige kontekst

Se programplan om arbeids- og undervisningsformer.

I emne 3 byggjer arbeidet i norskfaget vidare på kunnskapane frå emne 1 og 2. I emne 3 arbeider studentane særleg med begynnaropplæringa og praktisk-estetiske arbeidsformer. Undervisninga knyter linjer tilbake til og utdjupar det grunnleggjande språkperspektivet i emne 1, og byggjer vidare på og spissar tekstperspektivet i emne 2.

Sjå fagplanen.

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til eksamen. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

Arbeidskrav 1: Fleirfagleg arbeid med begynnaropplæring

Ei individuell oppgåve knytt til faga norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap om begynnaropplæring. Utgangspunktet for arbeidskravet er to observasjonsdagar i 1. klasse. Arbeidskravet inneheld ei skriftleg oppgåve med eit omfang på 2200 ord +/- 10 %. Føremålet med oppgåva er å få reflektert over fleirfaglege perspektiv knytt til begynnaropplæring.

Dersom oppgåva ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til.

Målform: Nynorsk

Arbeidskrav 2: Lage ei bildebok

Studentane lager ei bildebok for 5-7-åringen i grupper på to til fire studentar. Føremålet med arbeidskravet er at studentane skal bruke estetiske arbeidsmåtar og å modellere ei arbeidsform som er tenkt brukt på småtrinnet.

Målform: Valfri.

Arbeidskrav 3: Dikt, digitale og analoge uttrykksformer

Studentane presenterer eit utval dikt i grupper ved bruk av digitale og analoge uttrykksformer, og bruk av musiske og dramapedagogiske element. Føremålet med arbeidskravet er å utforske ulike uttrykksformer for tekstskaping og tekstpresentasjon som modellerer arbeidsformer til bruk på småtrinnet. Arbeidet med diktframføringa er eit samarbeid mellom musikk og norskfaget, og er dermed fagovergripande (jf. programplanen om fagovergripande tema ulike studieår). Det er krav om deltaking i kurs i musikk i samband med arbeidskravet.

Obligatorisk 4: Krav om obligatorisk deltaking i faglige aktivitetar

Det er obligatorisk deltaking i all undervisning, og dette er også eit arbeidskrav. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Undervisningsøktene inneheld studentaktive metodar som arbeid med læringspartnar, litterære samtalar, drama, song, klassedialog, spontane og planlagde studentframlegg og gruppearbeid, i tillegg til formidling av kunnskapsstoff. Det er krav om oppmøte på minimum 80 % i faglege aktivitetar og undervisning i alle emne. Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærar. Ved fråvær utover 40 %, vil studenten bli trekt frå eksamen i emnet.Fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for kravet om deltaking og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Fagovergripande tema

I programplanen er det beskrive ulike fagovergripande tema på dei ulike studieåra. Det er krav om deltaking i desse faglege aktivitetane.

Knytt til emne 3 er følgjande faglege aktivitetar:

• Fleirfagleg arbeid om begynnaropplæring (arbeidskrav 1)
• Lage ei bildebok (arbeidskrav 2)
• Verkstad om dikt og musikk (arbeidskrav 3)

Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnd over medfører at studenten ikkje får ta eksamen i det emnet kravet om deltaking er knytt til. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. Studentar som ikkje oppfyller kravet om deltaking, må snarast mogleg ta kontakt med faglærar.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

A, fremragende: Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet.

C, god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og har personlig grep om stoffet.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Drøftingen viser at kandidaten kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, men besvarelsen viser lite selvstendighet i forhold til fagstoffet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av "avskrift" fra andre tekster gir F. Dersom avskrift ikke er markert som sitat med kildehenvisning, kan besvarelsen bli vurdert som fusk.

Emnet inneholder følgende hovedtemaer:

1. Etikk og profesjonsutøvelse
2. Akademisk skriving
3. Introduksjon til vitenskapsteori og metode

To interne sensorar. Ein tilsynssensor er tilknytt emnet etter retningslinjene for oppnemning og bruk av sensorar ved OsloMet.