M1GNO1200 Norwegian 1, Subject 2 Course description

I andre studieår får studenten en videreføring av kunnskap og forståelse innenfor kunst- og designhistorie og kunstformidling. Kunst- og designhistorie 2 og museumspraksis sees i sammenheng.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de viktigste strømningene i kunst- og designhistorien fra 1900 fram til i dag
• har grundig kunnskap om noen utvalgte hovedverk i kunst- og designhistorien
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til miljø innenfor kunst, arkitektur- og designfeltet
• har kunnskap om teknologiens innvirkning på den visuelle og materielle kulturen
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre en selvstendig analyse av verk innenfor kunst, arkitektur og design
• kan bruke faget i tema- og prosjektarbeid
• kan bruke egnet pedagogisk verktøy i visuell og muntlig formidling av kunst- og designhistorie
• kan bruke relevant faglitteratur og relevante faguttrykk i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan bruke ulike digitale søkeverktøy til å finne relevante kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan vise faglighet i formidling av nyere kunst- og designhistorie til elever på museer og i det offentlige rom
• kan reflektere over kunst- og designhistorie i tverrfaglig arbeid i skolen

Undervisningen i kunst og designhistorie 2 foregår som forelesninger, seminarer, omvisninger og praksis. Undervisningen vil ikke dekke alle områder av pensum.

Det forventes at studenten arbeider selvstendig med pensum og deltar aktivt i undervisning.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• planlegging og gjennomføring av et formidlings- og verkstedsopplegg for skolebarn i museer. Det skal fremlegges skriftlig undervisningsmateriell som grunnlag for opplegget.

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne levere digital skriftleg mappeeksamen i norsk. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

Arbeidskrav 1: Skriftleg digital arbeidsmappe

Arbeidsmappa gir tekstgrunnlag for den skriftlege digitale vurderingsmappa til eksamen. Til denne mappa høyrer to lange akademiske tekstar, og to kortare tekstar.

Fire individuelle fagtekstar skrivne på nynorsk på mellom 700 og 2200 ord etter nærare retningslinjer i dokument om skriftleg vurderingsmappe, som også omfattar arbeid med medstudentrespons. Emna for tekstane er henta frå dei norskfaglege emna barnelitteratur, elevtekstanalyse og arbeid med lesing og skriving.

Føremålet med arbeidskrava er å arbeide jamt med utvikling av akademisk skrivekompetanse og å reflektere over aktuelt fagstoff, samt gi tekstar å velje i til den skriftlege digitale vurderingsmappa.

Fristane for innlevering er definerte i undervisningsplanen og i dokumentet om skriftleg vurderingsmappe.

Målform: Nynorsk.

Arbeidskrav 2: Vurdering og tilbakemelding

Ei fleirfagleg oppgåve i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 3000 ord +/- 10 % der studentane arbeider i gruppe med 2-3 studentar med å reflektere over vurderingsformer i tilknyting til matematikk og norsk. Føremålet med arbeidskravet er auka kunnskap om og ferdigheit i vurdering, samt etablering av fagleg grunnlag for å vurdere ulike vurderingsformer kritisk. Studentane hentar empirisk materiale frå praksisskulen når dei er i praksis.

Dersom arbeidskravet ikkje blir godkjent, får studentane ein ny frist til å levere eit nytt forbetra arbeidskrav éin gong.

Målform: Bokmål.

Arbeidskrav 3: Litterær samtale

Gruppesamtale på om lag 30 minutt om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og arbeid med litteratur i klasserommet. Føremålet med arbeidskravet er å vise god kjennskap til tekstpensum i barnelitteratur, evne til refleksjon over litteraturen og arbeid med denne i klasserommet, samt å styrke kompetansen i bruk av litterær samtale.

Obligatorisk 4: Krav om obligatorisk deltaking i faglige aktivitetar

Det er obligatorisk deltaking i all undervisning, og dette er også eit arbeidskrav. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Undervisningsøktene inneheld studentaktive metodar som arbeid med læringspartnar, litterære samtalar, drama, klassedialog, spontane og planlagde studentframlegg og gruppearbeid, i tillegg til formidling av kunnskapsstoff.

Det er krav om oppmøte på minimum 80 % i faglege aktivitetar og undervisning i alle emne. Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærar. Ved fråvær utover 40 %, vil studenten bli trekt frå eksamen i emnet.

Fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for kravet om deltaking og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Fagovergripande tema

I programplanen er det beskrive ulike fagovergripande tema på dei ulike studieåra. Det er krav om deltaking i desse faglege aktivitetane.

Knytt til emne 2 er følgjande faglege aktivitetar:

• Akademisk skriving 1 - del 3 (obligatorisk 4)

Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnd over medfører at studenten ikkje får ta eksamen i det emnet kravet om deltaking er knytt til. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. Studentar som ikkje oppfyller kravet om deltaking, må snarast mogleg ta kontakt med faglærar.

Individuell skriftleg mappeeksamen.

Studentane vel to tekstar frå arbeidsmappa (sjå under arbeidskrav over) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. I tillegg skriv dei ein refleksjonstekst på 700 ord +/- 10 %, der dei mellom anna grunngir vala av tekstar til vurderingsmappa. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappa saman med dei valde tekstane.

Målform: nynorsk.

Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane i den skriftlege digitale arbeidsmappa, får ikkje levere vurderingsmappe, og alle tekstane i arbeidsmappa må vere vurderte til godkjent for at studenten skal få levere vurderingsmappa.

Dersom studenten har stroke, kan han levere utbetra vurderingsmappe til ny eksamen. Også refleksjonsteksten må skrivast om for å gjere greie for endringane i tekstane i vurderingsmappa.

En intern sensor og en bedømmersensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor brukes jevnlig.

Det blir gitt gradert karakter A-F, der A-E er bestått og F er ikkje bestått.

Intern og ekstern sensor.