M1GNA3100 Science Education 2, Part 3 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GNA2100 Naturfag 1, emne 1.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
• har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan drive en kan dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
• har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
• har kunnskap om kretsløp, uorganiske og organiske stoffer og deres reaksjoner og betydning i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger
• har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
• har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
• har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
• har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk, utforskende og kontekstbasert undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fire arbeidskrav. Alle er knyttet til praktisk fotojournalistikk, video og produksjon/postproduksjon. Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskravene i emnet er flere praktiske produksjoner. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Studenter som ikke leverer til fristen får ikke godkjent arbeidskravet. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer.

Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning, introduksjonsforelesninger og gjennomganger i de fotojournalistiske emnene. Det er mulig å ha totalt fire fraværsdager fra de obligatoriske samlingene i emnet. Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Studentene må få godkjent alle arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen.

Naturfag 2 vil delvis være organisert i enfaglige temaer og delvis tverrfaglig i et miljøtema.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet.

Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom systematiske og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav til deleksamen 1

Følgende arbeidskrav må være godkjent før deleksamen 1 kan avlegges:

I temaet Kjemi 2:

• Individuell test i navnsetting og kjemiske beregninger (30 minutter).

I temaene Miljø- og bærekraftig utvikling/Naturfagdidaktikk 2:

• Utvikle et undervisningsopplegg hvor estetiske læringsprosesser står sentralt. Presentasjon i gruppe (15 minutter).

I temaet Jorda 2:

• Digital rapport fra feltarbeid (poster-presentasjon), samt samling av 20 karakteristiske objekter fra feltlokaliteten. Presenteres i gruppe (10-15 minutter).

Aktiviteter med obligatorisk deltagelse

Fordi erfaringsdeling krever tilstedeværelse, og noen typer kunnskap er vanskelig å tilegne seg eller krever avansert utstyr er det knyttet 100% deltakelse til aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I temaene Miljø- og bærekraftig utvikling/Naturfagdidaktikk 2

• Presentasjonsdag for undervisningsopplegg

I temaet Jorda 2/Naturfagdidaktikk 2:

• Uteundervisning, inkludert feltkurs med for- og etterarbeid, med omfang på 3-4 dager. Dersom studenten har gyldig fravær, vil det bli tilrettelagt for ny gjennomføring.

I temaet Teknologi og design 2:

• All undervisning (inntil 4 dager)

Arbeidskrav til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav, som alle er en del av studentenes arbeid med FoU-oppgaven, må være godkjent før deleksamen 2 kan avlegges:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse til deleksamen 2

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget fremlegg med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

I dette emnet fokuseres det på praktisk nyhetsjournalistikk. Studenten skal utvikle sine fotojournalistiske ferdigheter slik at de kan arbeide med de vanligste emnene innenfor fotojournalistikken. Emnet er starten på spesialiseringen i fotojournalistikk.

JB1200 Innføring i journalistikk.

Bachelorstudiet i fotojournalistikk har i tillegg generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• fotojournalistiske metoder i nyhetsrapportering
• dramaturgi og fortellerteknikk
• fotohistorie

Ferdigheter

Studenten kan:

• avansert bruk av stillskamera til fotografering og videofilming
• etterbehandling og arbeidsflyt for fotografier og video
• portrettfotografering

Generell kompetanse

Studenten

• kan opptre profesjonelt i pakt med journalistisk etikk
• kan reflektere kritisk over eget arbeid
• identifisere og forklare fotojournalistikk terminologi

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode
• gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent